Som et ledd i å sikre samfunnets innsikt i hvordan de politiske partiene er finansiert, pålegges alle partiledd av de registrerte politiske partier i valgårene en egen innrapportering av mottatte bidrag. Så fort en bidragsyter har gitt et eller flere bidrag som til sammen har en verdi på over 10 000 kroner må bidragene innrapporteres. Rapport må leveres senest fire uker etter at bidraget ble mottatt, men uansett ikke senere enn siste fredag før valgdagen.
Den endelige summen av hvor mye bidrag som gis i årets valgkamp er derfor ennå ikke klar. Den endelige statistikken publiseres først senere i høst. Men med kun dager igjen av valgkampen har det lenge vært klart at 2025 blir et nytt rekordår, både i antall bidragsgivere som har gitt over 10 000 kroner og de samlede verdiene av bidragene.
Over 152 millioner er gitt i 2025
– Ved utgangen av mandag 1. september var det publisert bidrag på over 152 millioner. Dette er 57,1 millioner kroner mer enn de samlede bidragene før stortingvalget i 2021, og 62,3 millioner kroner mer enn ved de regionale valgene i 2023, sier Terje Risberg i Statistisk sentralbyrå.
Vi nærmer oss også 800 unike bidragsgivere, som har gitt mer enn 10 000 kroner. Det er mer enn 100 bidragsgivere flere enn i 2023 (684 bidragsgivere), og over 200 flere enn i 2021 (560 bidragsgivere). På www.partifinansiering.no vil det kontinuerlig frem til valget publiseres nye bidrag etter hvert som de innrapporteres.
Ap mest – men MDG får flest
Selv om det er Arbeiderpartiet som har fått mest i bidrag (totalt ca 45 millioner) er det MDG som har fått flest bidrag. Totalt ser vi at det er 137 unike bidragsgivere til forskjellige partiledd av MDG.
– Nesten 90 prosent av MDG sine bidragsgivere er privatpersoner og de aller fleste gir et mindre beløp. Halvparten av MDGs bidragsgiverne har gitt mellom 10000 og 20000 kroner, sier Risberg.
Kun tre av Frp sine totalt 51 bidragsgivere er i samme kategori. Mens mer enn halvparten av Frp sine innrapporterte givere (56 prosent) har gitt mer enn 50000 kroner, gjelder det kun hvert femte bidrag til MDG og Senterpartiet.
– Totalt er det rapportert 37 bidrag på minst en million. Høyre har mottatt flest millionbidrag (10 bidrag) og topper den listen. Det største bidraget, på over 20 millioner kroner, ble gitt til Arbeiderpartiet, sier Risberg
Ytterligere 127 millioner ble gitt i 2024
Når vi samtidig vet at 2024 også ble et rekordår for bidrag i et mellomvalgår, betyr det at partiene i årets valgkamp hatt langt mer penger til disposisjon enn hva som har vært normalt. Som vist i statistikken basert på partileddenes årsrapporter hadde partiene i 2024 rekordstore overskudd, noe som blant annet skyldes uvanlig store bidrag til å være et mellomvalgår. Partiene rapporterte samlet om bidrag på nesten 127 millioner kroner i 2024.
I årene som kommer blir det interessant å se om denne trenden med å gi bidrag i mellomvalgår fortsetter eller ei. Fra 2024-tallene ser vi at det ble gitt enkelte veldig store bidrag. I mellomvalgår blir alle mottatte bidrag rapportert for hele kalenderåret samtidig gjennom årsrapporten. Det gjør også at det tar vesentlig lenger tid mellom når bidrag blir gitt og når de blir publisert. Det kan gjøre at det ikke blir den oppmerksomheten rundt enkelte bidragene slik som når de rapporteres kontinuerlig og med kortere frister i valgår.
Sentrale partiorganisasjonene mottar nesten alt – og småpartiene nesten ingenting
Tre av fire bidragskroner blir gitt til partienes sentrale partiorganisasjoner. Disse partileddene har fått til sammen nesten 114 millioner koner. De sentrale ungdomsorganisasjonene har samlet fått i overkant av 12 millioner. Resten blir gitt til partienes fylkespartiledd eller kommunepartiledd.
Last ned tabeller over bidrag i valgår til og med 1. september 2025 (XLSX)
Partiloven gir partiene lov til å motta bidrag (penger og gaver) fra både privatpersoner, kommersielle foretak, arbeidslivsorganisasjoner og andre organisasjoner innenfor gitte kriterier. Partiloven § 17a gir bestemmelser for hva hvilke type bidrag som partiene ikke har lov til å ta imot. Det er for eksempel ikke lov å ta i mot bidrag hvor partiet ikke vet hvem giveren er (anonyme bidrag). Det er ei eller lov til å ta i mot bidrag fra utelandske bedrifter eller utenlandske statsborgere som ikke oppfyller vilkårene til stemmerett i Norge. Vi gjør oppmerksom på at samme bidragsyter kan være med i tallene flere ganger hvis samme bidragsyter har gitt bidrag til flere forskjellige partiledd (for eksempel både til et fylkespartiledd og sentralpartiet. Det finnes slike tilfeller både blant privatpersoner, foretak og arbeidslivsorganisasjoner. Det er også bidragsytere som har gitt bidrag til forskjellige partier uten at SSB har slår disse tallene sammen. Alt av innrapporterte bidrag blir publisert