Fritidsbyggområder

Oppdatert: 23. oktober 2020

Neste oppdatering: 22. september 2021

Fritidsbygg innenfor tettbygde fritidsbyggområder

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken er en fulltelling, det vil si at den teller alle fritidsbygg i Norge basert på Matrikkelens bygningstyper 161, 162 og 163. Det gis statistikk på totalt antall fritidsbygg, også fordelt etter innenfor og utenfor fritidsbyggområder (hyttefelt), og over både antall og areal av fritidsbyggområder (hyttefelt) i Norge.

Fritidsbyggområde: Med fritidsbyggområde menes en samling med minst 5 fritidsbygg, der avstanden mellom byggene ikke overstiger 75 meter for tettbygde fritidsbyggområder og 500 meter for sammenhengende fritidsbyggområder.

Tettbygde fritidsbyggområder: Tettbygde fritidsbyggområder er intensivt utnyttede områder. Disse områdene er som oftest sterkt preget av utbyggingen/inngrepet i naturen, med sannsynligvis også relativt god infrastruktur og tilbud til beboerne. Typiske områder er eksempelvis såkalte "hyttelandsbyer".

Sammenhengende fritidsbyggområder: Områder der det kan være større avstand mellom fritidsbygg. Tettbygde fritidsbyggområder inngår i sammenhengende fritidsbyggområder. Utøving av friluftsliv vil være er en vesentlig del av arealbruken, og områdene vil nok ofte bli betegnet som "flerbruksområder".

Fritidsbygg: alle bygg under kategorien Fritidsbolig i bygningsregisteret til Matrikkelen;

  • 161 Hytter, sommerhus og fritidsbygg
  • 162 Helårsbolig benyttet som fritidsbolig
  • 163 Våningshus benyttet som fritidsbolig

Størrelse på fritidsbyggområdene: er delt inn etter antall fritidsbygg i område

- Innenfor fritidsbyggområder:

  • Store områder: 50 eller flere fritidsbygg
  • Middels områder: 25 til 49 fritidsbygg
  • Små områder: 5 til 24 fritidsbygg

- Utenfor fritidsbyggområder:

  • Enkeltstående fritidsbygg: øvrige fritidsbygg, enkeltstående eller i en samling med inntil 4 fritidsbygg

Nye fritidsbygg

Nye fritidsbygg er bygg som har dato for «faktisk igangsettingstillatelse» i det forrige året, dvs. fra 01.01. til 31.12.

Arealbruk og arealressurs i Norge:

Arealbruk: beskriver bebygde områder etter formål, og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål. Det bebygde området kan være en eiendom, en del av en eiendom eller det nærmeste området rundt bygget, vi kaller dette bebygde området en arealfigur. Bygningstypen som finnes på en arealfigur (eiendom) bestemmer hvilken klasse arealfiguren skal være.

Arealressurs: fellesbetegnelse på de ubebygde områdene klassifisert etter markslagstyper. Dette sier noe om hvordan overflaten på arealene ser ut og hvor egnet de er for dyrking og naturlig plantevekst.

Ubebygd areal/område: Arealer/områder uten permanent opparbeidet overflate, samt jordbruksareal (dyrka mark og beite).

Bebygde arealfigurer:

I SSBs arealbruksstatistikk blir altså bebygd areal avgrenset på grunnlag av om det finnes bygninger på et område. De bebygde arealfigurene klassifiseres således på grunnlag av bygningene som finnes innen arealfiguren. Der en arealfigur inneholder bygninger av flere ulike arealbruksklasser blir areafiguren definert som blanda i kartet, men i statistikken blir arealet til figuren fordelt mellom de ulike arealbruksklassene, basert på grunnarealet til bygningene

Bebygd areal/område:

Alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer.

Fritidsbyggområder

22. september 2021

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Landet, fylke og kommune

Årlig

Ingen

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett i SSB geodatabase, og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Formål: For å kunne følge med på om arealutviklingen i forhold til fritidsbebyggelse går i en bærekraftig retning, er det blitt etablert en løpende nasjonal statistikk som viser utviklingen av antall fritidsbygg innen fritidsbyggområder etter bygningstype og områdestørrelse over tid. Statistikken gir forvaltningen et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Historie: Et stadig større areal av Norge blir brukt til fritidsbebyggelse. Et viktig forhold ved utbygging av fritidsbygg, er om det blir etablert nye områder eller om bygging av fritidshus foregår som en fortetting eller utvidelse av allerede eksisterende fritidshusområder.

I forhold til arealutnytting og arealkonflikter er det ikke likegyldig hvordan utbygging foregår Større og mer konsentrerte områder synes mer i landskapet, men de belaster i mindre grad de store naturområdene og forhindrer en bit-for-bit-utbygging i fjellet og langs kysten. For naturverninteressene vil også små, enkle fritidsbygg eller hyttefelt i spesielt sårbare områder være av større skade enn store, prangende hyttefelt beliggende i områder som i stor grad allerede er utbygd med alpinanlegg m.m.

Utviklingen innen fritidsbebyggelse de siste år med flere hytter, fortetting av felt, bygging mer bygdenært, nær turistanlegg og langs kysten griper i tillegg i stor grad inn i "nærturmiljøet" til mange grupper. Fritidsbebyggelsen kan bli mer konfliktdrivende i forhold til lokalbefolkning, korttidsturister, eksisterende hytteeiere og nye hytteeiere. Dette kan ramme tilgjengeligheten for allmennheten, det tradisjonelle friluftslivet, redusere opplevelsene og reise ubehag ved å måtte gå for tett innpå hytteveggene.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning.

Miljøverndepartementet, Miljøverndirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ha nytte av statistikken som bakgrunn for å kunne si noe om fritidsbyggområdene går i en bærekraftig retning og er i samsvar med st.meld. og i annen plansammenheng.

Hos fylker og kommuner kan statistikken danne basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Ikke relevant

Tar utgangspunkt i Arealstatistikken

Antall fritidsbygg er ikke direkte sammenlignbar med tall i statistikken om Bygningsmasse og Byggeareal og skyldes primært ulike datagrunnlag.

Statistikken over fritidsbyggområder:

  • bruker et geografisk datasett som kobler Matrikkelen og FKB-bygningsflater.
  • inkluderer kun bygninger som har koordinater.
  • har ikke med fritidsbygg som ligger på blanda arealfigurer der de utgjør mindre enn 50 prosent av bygningsmassen, selv om de ellers oppfyller kravene til å være med i fritidsbyggområder. Disse fritidsbyggene faller dermed bort fra beregningsgrunnlaget og blir ikke med i statistikken.
  • inkluderer bygninger med status «Igangsatt», «Midlertidig brukstillatelse», «Ferdigattest», «Tatt i bruk», «Meldingssak registrerer tiltak», «Meldingssak tiltak fullført».
  • inkluderer ikke påbygg og tilbygg, heller ikke bygninger med bygningsstatus «Byggesøknad godkjent» og «Rammetillatelse» er med.

Statistikken over Byggeareal og Bygningsmasse bruker et direkte registeruttrekk fra Matrikkelen.

Antall nye fritidbygninger er heller ikke direkte sammenlignbar med tall i statistikken om Bygningsmasse og Byggeareal, men skyldes primært ulike utvalgskriterier i datagrunnlaget:

  • Nye fritidsbygg i statistikk over fritidsbyggområder er valgt ut etter «dato på faktisk igangsettingstillatelse» fra Matrikkelen
  • Nye bygg i statistikken over Byggeareal bruker «dato på registrert igangsettingstillatelse»

Bruker registeropplysninger (Statistikkloven §3.2).

Ingen

Statistikken er en fulltelling og omfatter alle kommuner i Norge. Statistikken omfatter Norges landareal. Svalbard er ikke med i statistikken.

Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata:

- Arealbruk og arealressurser i Norge etter følgende arealklasser:

  • Arealbruk med fritidsbebyggelse som formål: Fritidsbebyggelse 02000000
  • Arealbruk bebygd, blanda bruk: Klasse 88888800, der mer enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate.

- Bygningstyper:

Alle bygg under kategorien 16 Fritidsbolig. Disse ligger under bygningstype 1 Bolig, og er derfor alle private frittstående fritidsbygg.

  • 161 Hytter, sommerhus og fritidsbygg
  • 162 Helårsbolig benyttet som fritidsbolig
  • 163 Våningshus benyttet som fritidsbolig

- Nye fritidsbygg:

Antall nye fritidsbygg er valgt ut basert på «dato på faktisk igangsettingstillatelse» fra Matrikkelen. F.eks. regnes alle fritidsbygg med faktisk igangsettingstillatelse mellom 01.01.2016 og 31.12.2016 som nybygd i 2016. De bygningene som ligger uten dato i Matrikkelen vil ikke regnes med. På grunn av noe etterslep i registrering av bygninger i Matrikkelen, kan tallene over nye bygg det siste året være noe mindre enn det faktiske.

Nytt fra 2013:

Grunnlagsdata over fritidsbygninger er bygninger tilrettelagt for arealbruk- og arealressurs i Norge og består av både byggpunkt fra Matrikkelen og bygningsflater fra FKB.

Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per 1.januar. Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen (for ytterligere beskrivelse se: Margrete Steinnes. Arealbruk og arealressurser. Dokumentasjon av metode. 2013)

Beregningene fra 2011 tok utgangspunkt i fritidsbygg fra bygningsregisteret Matrikkelen, og denne er derfor ikke direkte sammenlignbar med nyere statistikk over fritidsbyggområder.

Beregningen over fritidsbyggområder er basert på registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Arealbruk og arealressurs i Norge: En rekke digitale kartgrunnlag er bearbeidet ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) og klassifisert etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Det er laget automatiske rutiner og programmer som, etter et sett kriterier, avgrenser de ulike arealkategoriene som er fastsatt i standarden.

Bygningsregisteret i Matrikkel: Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registrene. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

Nytt i 2013:

Bygningsregisteret i FKB: Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registrene. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

Ikke relevant

Ingen

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av kartlagte objekter. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted.

For alle datagrunnlagene vil det være ett visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. For Matrikkelen skal bygninger føres innen 5 dager etter at tillatelsen er gjort. Imidlertid kan manglende registreringer samt oppryddinger i Matrikkelen hos kommunene føre til at antall registrerte bygninger og deres bygningstyper i noen grad endres fra år til år

Statistikken for Arealbruk og arealressurser skal oppdateres årlig. Så lenge etterslepet i kartgrunnlagene er rimelig konstant skal det derfor ikke ha stor betydning for usikkerheten i statistikken.

Nytt i 2018:

«Datagrunnlaget for opptelling av bygninger er endret i 2018. I tidligere årganger (evt utgaver av statistikken) ble SSB-bygg benyttet for å finne antall bygg, i dette datasettet er bygningsopplysninger fra Matrikkelen satt sammen med bygningsomriss fra Felles kartbase (FKB). I tilfeller der flere bygningspunkt fra Matrikkelen treffer samme bygningsomriss (for eksempel et rekkehus), vil dette bare regnes som en bygning i SSB-bygg. Metoden er nå endret slik at antall bygg kun er basert på bygningspunkt fra Matrikkelen. Hver registrerte bygning i Matrikkelen vil da telles som et bygg, noe som gir bedre overenstemmelse med annen statistikk.

Endringen av datagrunnlag har medført at antall fritidsbygg øker med ca 0,25 prosent av den totale populasjonen. Dette er om lag 1100 bygg. Samme gjelder for nyoppførte bygg, altså en økning på cirka 0,25 prosent, eller 12 bygg.»

Nytt i 2017:

For 2017 er det i tillegg beregnet tall for variabelen «Antall nye fritidsbygg». Variabelen er basert på dato på faktisk igangsettingstillatelse av bygningen, hentet fra Matrikkelen.

Nytt i 2016:

Metoden er blitt noe justert, og statistikken er blitt mer nøyaktig og har fått hevet kvaliteten. Det er to endringer i metoden:

Den ene er at det nå foretas en klipping av områdene mot hav, slik at arealet av fritidsbyggområdene nå er langt mer nøyaktig. Fritidsbyggområder som ligger ved kysten vil kunne få relative store utslag i redusert arealer fra tidligere statistikk. Der fritidsbyggområdene tidligere gikk utover i havet eller mellom øyer og sund, er det nå "klippet", slik at fritidsbyggområdene følger kystlinjen.

Den andre justeringen i metoden er at fritidsbyggområder nå blir dannet på landsbasis, og blir deretter fordelt etter størrelsesgrupper på lands- fylkes- og kommunenivå. Tallene i statistikkbanken kan derfor ikke sammenlignes eller aggregeres fra kommune til fylke eller til landet. Der hvor et fritidsbyggområde går over et fylke og/eller en kommunegrense, vil de nå bli beregnet områdestørrelse for hvert nivå.

Samtlige årganger av statistikken er blitt tilbakeregnet, slik at statistikken er sammenlignbar.

Nytt i 2013:

Statistikk over fritidsbyggområder 2013 er ikke direkte sammenlignbar med statistikk over fritidsbyggområder 2011, da datagrunnlaget over fritidsbygg er endre fra Matrikkel-punkt til en blanding av Matrikkel-punkt og FKB flate, som har gitt et grunnlagsdata over fritidsbygg bygningsflater.

Dette resulterer i at flere fritidsbygg vil tilhøre et sammenhengende område etter størrelsesklassene (små, middels eller store), og det vil bli færre fritidsbygg innen størrelsesgruppene "spredt fritidsbebyggelse". Dette vil også medføre at det totale antall fritidsbyggområder går ned.

Arealfigurer med formålet "blanda bruk":

Fritidsbygg som tilhører arealfigur av "Arealbruk bebygd, blanda bruk": Klasse 88888800, der mer enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate er tatt med i statisikken. Enkelte fritidsbygg som tilhører en arealfigur av "Arealbruk bebygd, blanda bruk" , der mindre enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbyebyggelse vil ikke bli med i statistikken.

Matrikkelen og FKB_bygg. Feil i registreringer i Matrikkelen og FKB_bygg og unøyaktigheter i kartgrunnlaget vil påvirke resultatet. Feil i kartgrunnlaget kan skyldes generaliseringsrutiner i forhold til å gjenspeile naturen, samt etterslep i registrering av endringer. Feilkilder til bygningsregisterene i henhold til fritidsboliger er i stor grad knyttet til der det er uriktige opplysninger om bruken av bygger.

Kvaliteten på statistikken er i stor grad bestemt av kvaliteten på innholdet i Matrikkelen, i FKB_bygg og i kartene.

Går ut fra og med statistikk over fritidsbyggområder 2013;

Ikke alle fritidsbygg vil ha en tilhørende arealfigur etter arealbruksklassene det er tatt utgangspunkt i, og vil at den grunn ikke bli med i statistikken. Årsakene til dette er blant annet at flere bygningspunkter i Matrikkelen mangler koordinater, eller har ulike koordinater sammenlignet med FKB bygningsflate som danner grunnlaget for beregningen av arealbruk- arealressurskartene. Fritidsbygg som kommer inn under blanda bruk, der mindre enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate vil ikke bli med i statistikken. Antall bygg kan derfor ikke sammenlignes med det totale antall bygg i annen beslektet statistikk.

Utvalg av nye fritidsbygg:

Antall nye fritidsbygg er valgt ut basert på «faktisk igangsattdato» fra Matrikkelen. et er for øvrig en del bygninger som ligger uten dato i Matrikkelen, og disse vil ikke regnes med. Tallene over nye bygg det siste året, vil på grunn av etterslep i registrering av bygninger i Matrikkelen også medføre at antall nye bygg vil kunne være noe mindre enn det virkelig er.

Ikke relevant

Kontakt

Svein Johan Reid

sjr@ssb.no

40 90 24 03