Disponibel inntekt for husholdningene økte 6,6 prosent i 2025, og det skyldes særlig oppgang i lønnsinntekter og pensjonsutbetalinger. Prisveksten måles ved nasjonalregnskapets konsumdeflator, og ikke konsumprisindeksen.økte 3,3 prosent, og dermed økte realinntekten 3,2 prosent. Dette er den sterkeste veksten vi har hatt siden 2020.
– Lønnsvekst og økte pensjonsutbetalinger har bidratt til at husholdningene har fått bedre råd de to siste årene, sier seniorrådgiver ved seksjon for nasjonalregnskap, Trude Nygård Evensen.
Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet, korrigert for prisstigningen på varer og tjenester som anvendes innenlands., altså husholdninger, foretak og offentlig forvaltning økte kraftig fra 2020 til 2021, men har siden falt noe fra toppnivået i 2022. Den disponible realinntekten gikk ned i både 2024 og 2025, men holder seg fortsatt på et høyere nivå enn før pandemien. Målt i nominelle priser økte den disponible inntekten, men veksten var ikke stor nok til å veie opp for prisveksten i de to årene.
Nasjonalinntekten opptjenes i hovedsak gjennom innenlandsk produksjonsvirksomhet. Målt i faste priser vokste Norges BNP med 1,1 prosent i 2025, mens veksten i løpende priser var på 2,5 prosent. BNP i løpende priser ble trukket ned av lavere priser på olje- og gasseksporten, som svinger med både markedspriser og valutakurser.
– Variasjoner i eksportpriser på olje og gass påvirker samlet nasjonalinntekt, som har gått noe ned siden toppåret 2022, sier Evensen.
En betydelig del av inntektene fra olje- og gassvirksomhet tilfaller staten, og spares i Statens pensjonsfond utland. Sammenlignet med nivået i 2019, det siste året før pandemien, har nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning mer enn doblet seg, i løpende priser.
Oppgang i bruttonasjonalinntekten
Økt bruttoprodukt bidro sammen med en styrking av netto formuesinntektene til en oppgang i Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) beregnes med utgangspunkt i det totale bruttonasjonalproduktet (BNP) i løpende priser, det vil si verdiskapingen i Norge. Deretter legges til netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet for å komme fram til BNI. på 2,5 prosent fra 2024 til 2025. Netto formuesinntekter økte særlig på grunn av lavere utbetaling av formuesinntekter til utlandet på i overkant av 56 milliarder kroner.
For Norge er de løpende overføringene til utlandet større enn overføringene fra utlandet. Også i 2025 var det slik. Høyere BNI og lavere netto løpende overføringer til utlandet innebærer at Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet. økte med 2,7 prosent i 2025.
Selv om nominelle hovedstørrelser som BNP og disponibel inntekt økte i både 2024 og 2025, viser Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet, korrigert for prisstigningen på varer og tjenester som anvendes innenlands. for Norge en nedgang i begge år. Dette skyldes at prisene på varer og tjenester vi kjøper i Norge økte mer enn den nominelle inntektsveksten, og reell kjøpekraft for Norge samlet sett ble dermed redusert i perioden.
Norges sparing gikk ned i 2025 med drøyt 73 milliarder kroner fra året før, eller 6,7 prosent, men ligger fremdeles på høyere nivåer enn før pandemien.
Husholdningene fikk økt kjøpekraft
Oppgangen i husholdningenes kjøpekraft fortsatte i 2025. Disponibel realinntekt er et mål på husholdningenes kjøpekraft, justert for prisstigning. Den viser inntekten husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner. økte 3,2 prosent 2024 til 2025. Dette er andre året på rad med vekst, etter en nedgang i både 2022 og 2023. Den nominelle disponible inntekten steg med 6,6 prosent. Prisveksten måles ved nasjonalregnskapets konsumdeflator, og ikke konsumprisindeksen.i 2025 var omtrent lik som i 2024.
Disponibel realinntekt i husholdningene er et totaltall, og øker blant annet fordi vi blir flere innbyggere i Norge.var realinntekten i 2025 om lag tilbake på samme nivå som i 2021. Oppgangen i realinntekt per innbygger samsvarer med god lønnsvekst og økning i pensjoner. Statistikken viser imidlertid bare utviklingen samlet sett, og sier ikke noe om hvordan veksten fordeles. Selv om kjøpekraften øker totalt, kan enkelte husholdninger fortsatt oppleve at de ikke har fått bedre råd.
Konsumet økte med 6,1 prosent i 2025, altså nær veksten i disponibel inntekt. Veksten trekkes opp av rekordhøye bilkjøp som kan ses i sammenheng med varslet momsøkning for elbiler fra 1. januar 2026. Spareraten i husholdningene, som også inkluderer sparing i kollektive pensjonsordninger, var 4,1 prosent i 2025, om lag som i 2024.
Fortsatt høyt nivå på overskuddene i offentlig forvaltning
Overskuddet i offentlig forvaltning, målt som En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker., har hatt en nedgående trend fra et historisk toppnivå i 2022. Fra 2024 til 2025 falt overskuddet, men ligger fremdeles på et høyt nivå sammenlignet med årene før pandemien. Størrelsen på overskuddet henger tett sammen med utviklingen i markedsprisene på olje og gass, som steg kraftig etter pandemien, men som har falt igjen i perioden fra 2022 til 2025.
En betydelig del av inntektene fra olje- og gassvirksomheten tilfaller staten gjennom skattesystemet og statens eierandeler (SDØE står for statens direkte økonomiske engasjement der staten har sikret seg å eie deler av ulike felt for utvinning av olje og gass.). Inntektene spares gjennom Statens pensjonsfond utland og gjenspeiles i offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer. Utover reduserte inntekter fra olje og gass, trekker også en kapitaloverføring på 36 milliarder kroner ned nettofinansinvesteringene i 2025, som knytter seg til norsk støtte til Ukraina.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstallene for 2023, 2024 og 2025 er revidert som en del av den ordinære revisjonssyklusen, der foreløpige tall oppdateres i tråd med tilgjengelig og stadig mer fullstendig statistikkgrunnlag.
Tallene som publiseres denne gangen har imidlertid større revisjoner enn ved en normal frigjøring av ny statistikk. Årsaken er at også tallseriene bakover er reviderte som del av hovedrevisjonen 2024, som publiseres samtidig med den ordinære oppdateringen. Dette innebærer at tallseriene for både kvartal og år er revidert helt tilbake til tidsserienes start i 1978.
Inntekts og kapitalregnskapet er et delregnskap i nasjonalregnskapssystemet. Revisjonene i inntekts- og kapitalregnskapet må spesielt sees i sammenheng med tilsvarende oppdateringer i realregnskapet, utenriksregnskapet og statistikken for offentlig forvaltning. Siden delregnskapene bygger på et felles statistikkgrunnlag og er gjensidig konsistente, vil endringer i ett delregnskap påvirke de øvrige.
Revisjoner i tilbakegående tall som del av hovedrevisjonen 2024
Som del av hovedrevisjonen 2024 er tidsseriene i nasjonalregnskapets inntekts- og kapitalregnskap revidert tilbake til 1978. Hovedrevisjoner gjennomføres normalt hvert femte år og innebærer ofte nivåendringer basert på nye definisjoner, bedre datagrunnlag og metodiske forbedringer i tråd med internasjonale retningslinjer (SNA 2008 og ESA 2010). Formålet med en samtidig revisjon av tidsseriene er å sikre konsistens over tid når nye kilder, forbedrede metoder og enkelte avgrensnings- og klassifikasjonsendringer innarbeides i regnskapet.
Inntekts- og kapitalregnskapet beskriver hvordan inntekter skapes, fordeles og omfordeles mellom institusjonelle sektorer, altså husholdninger, ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og utlandet. Videre vises hvordan disse inntektene anvendes til konsum, sparing og finansinvesteringer. Hovedstørrelser som bruttonasjonalinntekt (BNI), disponibel inntekt, sparing og nettofinansinvestering påvirkes både av nivået på verdiskapingen i økonomien og inntektsstrømmer mellom Norge og utlandet.
Revisjonene i inntekts- og kapitalregnskapet må derfor forstås i lys av de omfattende revisjonene i realregnskapet, herunder produksjon, konsum, investeringer, eksport og import.
Dokumentasjon av endringene som ble gjennomført som del av hovedrevisjonen for de ulike delregnskapene finnes her:
-
Revisjoner av utenriksregnskapets tilbakegående serier (SSB-artikkel)
-
Reviderte tidsserier for offentlig forvaltning (SSB-artikkel)
Norge
Oppjustert nivå for verdiskaping og inntekter
For Norge samlet innebærer hovedrevisjonen en tydelig oppjustering av nivået på sentrale makrostørrelser i de siste årene av perioden. I 2022 er BNP oppjustert med om lag 202 milliarder kroner, tilsvarende rundt 3,5 prosent i løpende priser. BNP for Fastlands-Norge er oppjustert enda mer relativt sett, med om lag 5,1 prosent. BNI er oppjustert med om lag 160 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent, mens disponibel inntekt for Norge er oppjustert med om lag 111 milliarder kroner. For 2023 er revisjonene av tilsvarende størrelser av omtrent samme størrelsesorden i kroner.
Dette innebærer at det samlede bildet av norsk økonomi fram mot 2023 viser et høyere produksjons- og inntektsnivå enn tidligere publisert. Nivåjusteringene er i hovedsak jevne bakover i tid, så utviklingsforløpet er i stor grad upåvirket av revisjonene.
Samtidig fremkommer betydelige negative revisjoner i sparingen for Norge samlet, særlig for de siste årene. Sparing beregnes som disponibel inntekt fratrukket samlet konsum.
Viktigste årsaker til revisjonene
Den største enkeltrevisjonen gjelder husholdningenes beregnede produksjon av boligtjenester fra selveide boliger (SSB-artikkel). Siden boligtjenester i sin helhet føres som husholdningskonsum, bidrar dette både til å løfte BNP og til å øke husholdningenes konsum betydelig.
Samlet sett forklarer endringene i realregnskapet, med en betydelig del av oppjusteringen i BNP, også endringene som vises i inntektsnivået for Norge.
Offentlig forvaltning
Revisjonene for offentlig forvaltning følger dels av endringene i realregnskapet og dels av gjennomgang av datagrunnlag og klassifiseringer.
Pensjonskostnader og formuesinntekter i kommuneforvaltningen er nedjustert. Fordelingen av utgifter etter formål er også justert, blant annet med en større andel til alderdom innen kommunal pleie og omsorg.
Omklassifiseringer mellom overføringer og produktkjøp påvirker nivået på offentlig konsum og overføringer i sektorregnskapet. Selv om nivåene justeres, er det overordnede utviklingsmønsteret for offentlig sparing og nettofinansinvestering i hovedsak bevart over perioden 1978–2023.
Husholdningene
For husholdningene er revisjonene særlig knyttet til oppjusteringen av boligtjenester og husholdningskonsumet. Konsum av boligtjenester er oppjustert med 165 milliarder kroner for referanseår 2022, og gradvis innfaset i tidsseriene tilbake til 1999. Siden boligtjenestene både registreres som produksjon og konsum i husholdningssektoren, øker nivået på både inntekter og utgifter. Dette er den viktigste årsaken til at disponibel realinntekt for husholdningene er revidert opp, som vist i figur 5. Som en følge av at også produktinnsats og kapitalslit knyttet til beregningene av husholdningenes selveide boliger er revidert, trekker dette isolert sett netto finansinvesteringer for husholdningene ned i forhold til tidligere tall.
Utførte timeverk i alt og totale lønnskostnader i økonomien er nedjustert, hovedsakelig som følge av bedre samordning mellom A-ordningen og strukturstatistikken, samt gjennomgang av utenriks sjøfart. Dette påvirker også husholdningenes lønnsinntekter, som er revidert ned med 27 milliarder kroner i 2022, med gradvis mindre revisjoner tilbake til 1978.
Revisjoner i næringsinntekt og lønnsgrunnlag, sammen med endringer i arbeidsinnsats, bidrar til justerte inntektsforløp. Hovedrevisjonen gir dermed et høyere nivå på husholdningenes hovedstørrelser, samtidig som spareraten i flere av de siste årene revideres ned.
| NÅ | FØR | Revisjoner | |
|---|---|---|---|
| Produksjon, basispris | 624 928 | 452 591 | 172 337 |
| - Produktinnsats, kjøperpris | 197 633 | 186 695 | 10 938 |
| = BRUTTOPRODUKT, basisverdi | 427 295 | 265 896 | 161 399 |
| - Kapitalslit | 142 224 | 140 661 | 1 563 |
| - Lønnskostnader | 12 072 | 19 308 | -7 236 |
| - Næringsskatter | 8 104 | 8 106 | -2 |
| + Næringssubsidier | 20 323 | 20 885 | -562 |
| = DRIFTSRESULTAT | 285 218 | 118 706 | 166 512 |
| + Lønnsinntekter | 1 934 667 | 1 961 804 | -27 137 |
| + Renteinntekter | 15 968 | 16 572 | -604 |
| + Mottatt aksjeutbytte mv | 102 764 | 86 481 | 16 283 |
| + Andre formuesinntekter | 49 053 | 82 577 | -33 524 |
| - Renteutgifter | 127 847 | 123 818 | 4 029 |
| - Andre formuesutgifter | 4 895 | 4 116 | 779 |
| + Korreksjon for indirekte målte banktjenester, netto | 60 214 | 60 214 | 0 |
| = PRIMÆRE INNTEKTER, NETTO | 2 315 142 | 2 198 420 | 116 722 |
| + Pensjoner, stønader offentlig | 588 375 | 598 293 | -9 918 |
| + Skadeforsikringserstatninger | 23 391 | 23 391 | 0 |
| + Premier til kasser og fond | 416 | 409 | 7 |
| + Ytelser kasser/fond, arbeidsgiverbetalte sykepenger mv. | 109 767 | 103 475 | 6 292 |
| + Andre overføringer | 54 701 | 46 225 | 8 476 |
| - Arbeidstakers trygde- og pensjonspremier | 177 255 | 177 254 | 1 |
| - Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier | 245 393 | 251 150 | -5 757 |
| - Skatt på inntekt og formue | 492 042 | 492 042 | 0 |
| - Overføringer til ideelle organisasjoner | 34 996 | 27 996 | 7 000 |
| - Skadeforsikringspremier, netto | 23 391 | 23 391 | 0 |
| - Premier til kasser og fond | 214 861 | 238 888 | -24 027 |
| - Ytelser kasser/fond, arbeidsgiverbetalte sykepenger mv. | 416 | 409 | 7 |
| - Andre overføringer | 61 801 | 61 838 | -37 |
| = DISPONIBEL INNTEKT | 1 841 637 | 1 697 245 | 144 392 |
| + Korreksjon for endring i pensjonsrettigheter | 105 094 | 135 413 | -30 319 |
| - Konsum | 1 921 019 | 1 746 711 | 174 308 |
| = SPARING | 25 712 | 85 947 | -60 235 |
| + Kapitaloverføringer, netto | 7 839 | -32 | 7 871 |
| - Bruttoinvestering i alt | 252 426 | 241 075 | 11 351 |
| + Kapitalslit | 142 224 | 140 661 | 1 563 |
| - Netto anskaffelse av ikke-produsert realkapital | 2 844 | 2 844 | 0 |
| = NETTO FINANSINVESTERING | -79 495 | -17 343 | -62 152 |
Ideelle organisasjoner
Nye strukturdata har medført at deler av aktiviteten innen undervisning, helse og kultur er omklassifisert fra ideelle organisasjoner til markedsrettet virksomhet. Isolert sett reduserer dette konsumet og produksjonen i ideelle organisasjoner. Men samtidig er beregningene for sektoren gjennomført med oppdatert bruk av kilder og metode, noe som trekker i motsatt retning. I tillegg er sparebankstiftelsene reklassifisert til finanssektoren. Endringene påvirker sektorens inntektsgrunnlag, men har begrenset effekt på Norge samlet.
Ikke-finansiell sektor
Revisjonene for ikke-finansielle foretak henger tett sammen med oppdaterte produksjons- og investeringstall. Økt bruttoprodukt og høyere investeringer gir høyere nivå på driftsresultat og primærinntekter.
Et poeng er at ikke all økning i verdiskaping i foretakene blir værende i sektoren. En betydelig del fordeles videre gjennom renter, utbytte, skatter og overføringer til andre sektorer. Dermed kan revisjoner i bruttoprodukt gi mer moderate utslag i foretakenes disponible inntekt og nettofinansinvestering enn i selve produksjonstallene.
Finansiell sektor
Finansiell sektor påvirkes både av generelle revisjoner i økonomien og av spesifikke forhold knyttet til finansielle tjenester og rapporteringssystemer. Endringer i datagrunnlag og metode kan påvirke beregningen av finansielle tjenestemarginer og formuesinntekter.
Over perioden 1978–2023 innebærer hovedrevisjonen justerte nivåer for inntekts- og utgiftsstrømmer, men uten at de grunnleggende trekkene i sektorens utvikling endres.
Utlandet
Revisjonene for utlandet må sees i sammenheng med revisjoner av både realregnskapet og utenriksregnskapet. Revisjoner i sektoren utlandet i inntekts- og kapitalregnskapet er de samme som i utenriksregnskapet, men med motsatt fortegn.
For eksport og import av varer og tjenester er endringene tilbake i tid samlet sett nokså moderate. Det er særlig gjort justeringer i tjenestehandelen, blant annet som følge av oppdatert statistikk for tjenestehandel i ikke-finansielle foretak. For 2022, som tidligere var siste år med endelige tall, innebærer revisjonen en mindre nedjustering av eksporten og en noe større oppjustering av importen. Samlet sett gir dette en neglisjerbar reduksjon i handelsbalansen. I 2023 trekker revisjonene i motsatt retning, med høyere eksport og lavere import enn tidligere publisert, noe som styrker handelsbalansen dette året. Endringene i eksport og import er i tråd med revisjonene som er gjennomført i realregnskapet, og påvirker dermed også BNP direkte.
Utover vare- og tjenestehandelen er det gjennomført revisjoner i inntektsstrømmene mellom Norge og utlandet. Dette gjelder blant annet lønn, reinvestert fortjeneste, indirekte målte bank- og finanstjenester samt leie av grunn. Slike poster inngår i rente- og stønadsbalansen og påvirker differansen mellom BNP og BNI. For 2022 er rente- og stønadsbalansen revidert markert ned, blant annet som følge av retting av en feil i registrerte renteinntekter i fjerde kvartal dette året. For 2023 er nedjusteringen mer begrenset.
Samlet innebærer hovedrevisjonen at Norges økonomiske relasjoner med utlandet er justert, både gjennom endringer i handelsbalansen og gjennom revisjoner av lønns- og formuesinntekter. For Norge totalt påvirker dette nivået på BNI og disponibel inntekt, og gir et mer konsistent og oppdatert bilde av landets samlede inntektsposisjon overfor utlandet i perioden 1978–2023.
Avvik mellom finansielle sektorregnskap og inntekts- og kapitalregnskapet
Husholdningenes nettofinansinvesteringer publiseres både i finansielle sektorregnskaper (statistikkside) og i inntekts- og kapitalregnskapet, der den i begge tilfeller fremkommer som en saldopost. Beregningene bygger imidlertid på ulike datakilder og metoder, noe som kan gi forskjeller i nivå og utvikling mellom statistikkene, særlig i foreløpige tall.
I prinsippet kan nettofinansinvesteringer måles direkte ved å registrere alle finansielle transaksjoner husholdningene foretar, men dette er i praksis ikke mulig. Nettofinansinvesteringer beregnes derfor indirekte enten ved å summere inntekter og trekke fra utgifter (inntektsmetoden), eller ved å beregne endringer i husholdningenes finansielle beholdninger mellom to tidspunkter og korrigere disse for prisendringer, valutakursendringer og andre verdi- og volumendringer som ikke skyldes transaksjoner (beholdningsmetoden). For inntekts- og kapitalregnskapet benyttes inntektsmetoden, mens for finansielle sektorregnskaper benyttes beholdningsmetoden.
I både inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres foreløpige tall for husholdningenes nettofinansinvestering som senere revideres når mer fullstendig informasjon foreligger.
