Det overordnede bildet av offentlig forvaltnings inntekter og utgifter er uendret, men enkelte størrelser har fått merkbare revisjoner. Noen av revisjonene trekkes kort frem her, mens en mer omfattende dokumentasjon av revisjonen vil bli publisert i løpet av januar 2026.
Økt produktkjøp – reduserte overføringer
Sett over hele tidsserien var noen av de største transaksjonsendringene flyttinger fra Driftstilskudd til næringslivet – ofte med formål om å opprettholde eller øke et tjenestetilbud eller bidra til lavere priser på det som produseres. og overføringer til ideelle organisasjoner til Omfatter kjøp av varer og tjenester som betales av det offentlige og leveres til husholdningene, men som produseres i markedet. Eksempler på dette er kjøp av private helse- og utdanningstjenester. Produktkjøp omtales også som stønader i naturalia.. Flyttingene var en følge av at det ble gjort en opprydding i populasjonen av private bedrifter innen flere næringer, blant annet i næringene som omfatter undervisning og helse- og sosialtjenester (SSB-notat). Dette medførte at en del enheter ble omklassifisert fra sektoren for ideelle organisasjoner til markedsrettet aktivitet. Produksjonen i de berørte næringene er i stor grad finansiert av offentlig forvaltning, og sektorendringene har derfor påvirket hvordan de offentlige tilskuddene til de private produsentene kategoriseres.
Pensjonskostnader revidert ned
For kommuneforvaltningen ble det tidligere gjort korrigeringer i pensjonskostnadene som medførte en høyere pensjonskostnad i statistikken enn det som ligger i regnskapene for kommuner og fylkeskommuner. Dette ble oppveid av en formuesinntekt, slik at underskuddet likevel var konsistent med kommuneregnskapene. Korreksjonene, som gjelder årene 2014-2024, gav ikke et riktig bilde av pensjonskostnadene, så disse ble fjernet i denne revisjonen. Dette medførte en reduksjon i både pensjonskostnadene og i formuesinntektene i kommuneforvaltningen på om lag 3-4 milliarder kroner årlig.
Formålsendringer
I statistikken kategoriseres offentlig forvaltnings utgifter i ulike formål, som for eksempel helse, forsvar, utdanning og sosial beskyttelse. I revisjonen har formålsfordelingen blitt vurdert, og det er gjort noen større flyttinger mellom enkelte formål. De største flyttingene har vært i driftsutgiftene til den statlige delen av NAV og i kommunal pleie og omsorg. For sistnevnte har det vært en stor økning i andelen som går til formålet alderdom, mens det har vært en reduksjon i andelene som går til formålene uførhet og sykehustjenester. Den nye fordelingen er ment å reflektere realiteten i pleie- og omsorgstjenestene bedre enn den forrige.
Statistikken offentlig forvaltnings inntekter og utgifter henger nøye sammen med nasjonalregnskapet. Publiseringen av reviderte tall for nasjonalregnskapets inntekts- og kapitalregnskap har blitt utsatt, som igjen har ført til en forsinkelse i produksjonen av kvartalsvise tall for offentlig forvaltning. Det er derfor kun årlige tall som er oppdatert i statistikkbanken. Kvartalstallene vil bli publisert så snart det nødvendige tallgrunnlaget er klart.