Publisert nasjonalregnskap skal til enhver tid utarbeides i tråd med internasjonale prinsipper, definisjoner og metoder, og være basert på det som finnes av tilgjengelig oppdatert statistikk og annen informasjon. Nasjonalregnskapet er basert på nær sagt «all» økonomisk statistikk, regnskapsinformasjon, prisindekser, lønn- og sysselsettingsstatistikk og mye annen informasjon, som settes sammen i et samlet regnskapssystem der ulike deler av nasjonalregnskapet skal stemme overens. Endelig nasjonalregnskap, som er basert på det mest omfattende statistikkgrunnlaget tar tid å utarbeide og er for publisering nær 2 år etter beregningsårets utløp. I mellomtiden utarbeides og publiseres foreløpige tall, basert på sammenhengene i siste endelig årsregnskap og indikatorer for utviklingen i deler av økonomien. Foreløpige tall oppdateres etter hvert som det foreligger mer oppdatert grunnlagsstatistikk. I en løpende publiseringssyklus legges det stor vekt på at utviklingen i tallseriene skal være best mulig. Det gjør det vanskelig løpende å innarbeide ny statistikk, nye metoder eller nye prinsipper som kan endre nivåer vesentlig og forårsake brudd i seriene. I stedet gjennomføres periodiske hovedrevisjoner der tallseriene revideres samtidig. Eurostat, EUs statistikkbyrå, anbefaler at det gjennomføres en slik hovedrevisjon om lag hvert femte år, noe vi har fulgt opp i Norge. Det var lagt opp til publisering av en koordinert hovedrevisjon i alle land i EU og EØS i 2024. Et samlet nasjonalregnskapssystem består av flere delregnskaper, som publiseres som separate statistikker. Høsten 2024 ble det imidlertid besluttet å utsette publiseringen av hovedrevisjonen 2024 for vesentlige deler av nasjonalregnskapet i Norge med ett år. Hovedrevisjonen av realdelen av nasjonalregnskapet (publiseres som nasjonalregnskap på ssb.no) ble publisert 26. november 2025. Dette notatet gir en oversikt over årsaker til revisjoner i nasjonalregnskapets realregnskap.
Som et resultat av arbeidet med hovedrevisjonen oppjusteres nivå og utvikling i verdiskaping i Norge. Nivået på samlet BNP revideres opp med 3,5 prosent for beregningsåret 2022, mens BNP Fastlands-Norge oppjusteres med 5,1 prosent. Den største enkeltrevisjonen er knyttet til husholdningenes beregnede produksjon av boligtjenester fra egne boliger. Den oppjusteres med 149 milliarder kroner, tilsvarende 70 prosent. Denne produksjonen går i sin helhet til konsum i husholdningene, som dermed øker tilsvarende.
Årlig volumvekst i BNP Fastlands-Norge revideres opp med i snitt 0,3 prosent i perioden 2000-2022. På den annen side er nivået på sysselsetting og timeverk revidert noe ned, noe som innebærer at nasjonen er noe mer produktiv enn tallene tidligere har vist, og at produktivitetsveksten er noe høyere.