Driftsregnskapet fortsatt sterkt
Norges overskudd på driftsbalansen holder seg på et sterkt nivå, markant over nivåene observert før Russlands angrep på Ukraina, dratt opp både av en sterk handelsbalanse og et historisk høyt nivå på rente- og stønadsbalanse.
Svakt svekket handelsbalanse i tredje kvartal 2025
Handelsbalansen ga et overskudd på 139 milliarder kroner i 3. kvartal, ned fra 178 milliarder i samme periode året før. Eksporten er uendret på 604 milliarder kroner. Eksporten av råolje og naturgass er redusert med 8 prosent, mens eksporten av andre varer er opp 10 prosent. Importen var på 465 milliarder kroner, 1 prosent høyere enn samme kvartal i fjor. Handelsbalanseoverskuddet tilsvarer 13 prosent av BNP Fastlands-Norge.
For mer informasjon om eksport og import av ulike varer og tjenester, samt informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Driftsbalansen er summen av handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen. Handelsbalansen omfatter eksport av varer og tjenester fratrukket import. Rente og stønadsbalansen består av lønn, formuesinntekter og -utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Renter og aksjeutbytte fra utlandet til Statens pensjonsfond utland utgjør det største bidraget til overskudd på rente- og stønadsbalansen.
Redusert overskudd på rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 36 milliarder kroner i 3. kvartal. Dette er 16 milliarder kroner lavere enn samme kvartal i fjor. Rentebetalinger til og fra utlandet er noe lavere i tråd med lavere nøkkelrenter fra ledende sentralbanker. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjør 3 prosent av BNP Fastlands-Norge.
Finansregnskapet
Nettofordringene overfor utlandet nådde et toppnivå i 3. kvartal 2025 på 20 460 milliarder kroner. Dette var en økning på 887 milliarder kroner fra forrige kvartal, eller 4,5 prosent.
Hovedårsaken til endringen i nettofordringene var store gevinster i finansmarkedene. Styrkelsen i NOK trakk nettofordringene i motsatt retning.
Verdien av norske porteføljeinvesteringer i utlandet økte med 950 milliarder kroner i løpet av kvartalet, primært som følge av gevinster fra aksjer og andeler.
Andre endringer dominerte utviklingen
Av den samlede økningen i nettofordringene kom størstedelen fra andre endringer, der markedsprisgevinster påvirket i positiv retning, mens valutakursendringer påvirket nettofordringene negativ. Kronen styrket seg gjennom kvartalet, og dette reduserte verdien av Norges fordringer mot utlandet målt i norske kroner. Siden Norge har store positive nettofordringer i utenlandsk valuta, vil en sterkere krone redusere nettoformuen målt i NOK.
Andre endringer beløp seg til ca. 720 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2025.
Nettofinansinvesteringer
Nettofinanstransaksjonene beløp seg til 163 milliarder kroner. SPU hadde betydelige nettofinansinvesteringer i 3. kvartal 2025, mens andre norske aktører samlet sett hadde negative nettofinansinvesteringer mot utlandet. Dette innebærer at summen av norske aktører, utenom SPU, enten økte sin gjeld til utlandet eller reduserte sine fordringer mot utlandet.
Driftsregnskapet I denne publiserings-runden er tall for årene 2024 og 2025 revidert som del av en løpende revisjons- og publiserings-syklus der et stadig mer oppdatert informasjonsgrunnlag tas tilfølge i beregningene. Disse revisjonene kommer i tillegg til revisjoner gjort i forbindelse med hovedrevisjonen tilbake 1981. Finansregnskapet Tall f.o.m 1. kvartal 2024 er revidert.
Hva er en hovedrevisjon? Publisert nasjonalregnskap skal til enhver tid utarbeides i tråd med internasjonale prinsipper, definisjoner og metoder, og være basert på det som finnes av tilgjengelig oppdatert statistikk og annen informasjon. Nasjonalregnskapet er basert på nær sagt «all» økonomisk statistikk, regnskapsinformasjon, prisindekser, lønn og sysselsettingsstatistikk og mye annen informasjon, som settes sammen i et samlet regnskapssystem der ulike deler av nasjonalregnskapet skal stemme overens. Endelig nasjonalregnskap, som er basert på det mest omfattende statistikkgrunnlaget tar det nært to år å utarbeide. I mellomtiden utarbeides og publiseres foreløpige tall, basert på sammenhengene i siste endelig årsregnskap og indikatorer for utviklingen i deler av økonomien. Foreløpige tall oppdateres etter hvert som det foreligger mer oppdatert grunnlagsstatistikk. I en løpende publiseringssyklus legges det stor vekt på at utviklingen i tallseriene skal være best mulig. Det gjør det vanskelig løpende å innarbeide ny statistikk, nye metoder eller nye prinsipper som kan endre nivåer vesentlig og forårsake brudd i seriene. I stedet gjennomføres periodiske hovedrevisjoner der tallseriene revideres samtidig. Eurostat, EUs statistikkbyrå, anbefaler at det gjennomføres en slik hovedrevisjon om lag hvert femte år, noe vi har fulgt opp i Norge. Det var lagt opp til publisering av en koordinert hovedrevisjon i alle land i EU og EØS i 2024. Et samlet nasjonalregnskapssystem består av flere delregnskaper, som publiseres som separate statistikker. Høsten 2024 ble det imidlertid besluttet å utsette publiseringen av hovedrevisjonen 2024 for vesentlige deler av nasjonalregnskapet i Norge med ett år. I denne publiseringen omtales hovedrevisjonen av realdelen av nasjonalregnskapet, som publiseres på disse statistikksidene.
Revisjoner av utenriksregnskapets tilbakegående serier
Som del av en løpende publiserings- og revisjonssyklus revideres utenriksregnskapets foreløpige tall, inntil det foreligger endelige tall basert på et mer fullstendig og endelig statistikkgrunnlag. I tillegg gjennomføres periodiske revisjoner av tilbakegående tallserier. Samtidig med oppdaterte tall publiseres denne gangen reviderte tallstørrelser fra tidligere kvartaler tilbake til 1981, som en del av hovedrevisjonen for nasjonalregnskapet 2024 som ble sluttført i 2025.
Revisjoner i finansregnskapet overfor utlandet som del av hovedrevisjonen 2024 ble innarbeidet i tall som ble publisert i desember 2024. Revisjoner i driftsregnskapet overfor utlandet, som inkluderer og rente- og stønadsbalansen, henger sammen med revisjoner i realdelen av nasjonalregnskapet publisert 24. november og revisjoner i inntekts- og kapitalregnskapet. Revisjoner i reinvestert fortjeneste som skal være lik i utenriksregnskapets finansregnskap og driftsregnskap revideres nå ett år på etterskudd i driftsregnskapet.
For eksport og import er revisjonene tilbake i tid samlet sett beskjedne. Det er generelt tatt inn noe høyere nivåer for eksport og import av tjenester i ikke-finansielle foretak fra statistikk for utenrikshandel. I tidligere publiserte tall er 2022 siste årgang med endelige tall, så effekten av revisjonen måles for denne årgangen. Import av skadeforsikringstjenester er revidert opp med 4 milliarder kr i 2022 for å ta høyde for import av gjenforsikringstjenester. Samtidig er importen av indirekte målte banktjenester i offentlig forvaltning justert ned med 5 milliarder kroner i samme år. Importen av finans og forsikringstjenester samlet ble derfor kun redusert med 1 milliarder kroner som følge av disse endringene. Total eksport er nedjustert med 2 milliarder kroner, mens importen er økt med 9 milliarder kroner. Dette utgjør en reduksjon på 0,1 prosent av eksporten og en økning på 0,6 prosent av importen. Handelsbalansen ble dermed redusert med 11 milliarder kroner, en nedgang på 0,7 prosent.
For 2023 er revisjoner en dels en følge av oppdatering til endelig statistikkgrunnlag i en normal publiserings- og revisjonssyklus, og dels en følge av endringer gjennomført som del av hovedrevisjonen. I 2023 ble eksporten oppjustert med 17 milliarder kroner (0,7 prosent) mens importen ble redusert med 11 milliarder kroner (0,7 prosent). Det ga en oppgang i handelsbalansen på 29 milliarder kroner, en økning på 4 prosent. Eksport av råolje og naturgass bidro i stor grad til økningen med en oppgang på 24 milliarder kroner. Revisjoner av tall for eksport og import er de samme som gjøres i nasjonalregnskapets realregnskap.
Utover revisjonene i realregnskapet har det i utenriksregnskapet vært gjennomført revisjoner av størrelser for lønn, reinvestert fortjeneste, indirekte målte bank- og finanstjenester og leie av grunn. Disse størrelsene påvirker rente- og stønadsbalansen. Revisjoner er dels gjennomført tilbake til 1981, altså over hele utenriksregnskapets tidsspenn. Rente- og stønadsbalansen er revidert ned med 36 milliarder kroner i 2022, og ned med 7 milliarder kroner i 2023. En feil i renteinntekter på 34 milliarder kroner for fjerde kvartal 2022 ble rettet, noe som forklarer den relativt store reduksjonen i rente- og stønadsbalansen for 2022.
I forbindelse med et forbedret og mer detaljert datagrunnlag for lønnsarter fra arbeidskraftsregnskapet er lønn til og fra utlandet revidert opp. I 2022 og 2023 er lønn til utlandet økt med henholdsvis 9 og 10 milliarder kroner, tilsvarende 20 prosent i begge årene. Lønn fra utlandet er økt med 4 milliarder kr årlig i de samme årene, en økning på rundt 60 prosent. Økningen i lønn fra utlandet skyldes i sin helhet at enkelte Norskregistrerte utenlandsk foretak (NUF) er omklassifisert i arbeidskraftsregnskapet fra innenlandske enheter til utenlandske enheter, i tråd med annen statistikk i SSB. Dette har medført at bosatte i Norge som tidligere mottok lønn i Norge nå får lønn fra utenlandske foretak.
Etter hovedrevisjonen av utenriksregnskapets finansregnskap i 2024 oppstod det avvik mot reinvestert fortjeneste i utenriksregnskapets driftsregnskap som foreløpig ikke var revidert. Avvik mellom de to delregnskapene er nå korrigert. Reinvestert fortjeneste som inntekt ble i driftsregnskapet revidert opp med 12 milliarder kroner for 2022, og 6 milliarder kroner for 2023. Reinvestert fortjeneste som utgift ble revidert opp med 5 milliarder kroner i 2022, og ned med 4 milliarder kroner i 2023. Tallverdien av årlige revisjoner for reinvestert fortjeneste bakover i tid utgjør opp til 25 milliarder kroner som inntekt (2020), og opp til 14 milliarder kroner som utgift (2012).
Fordi indirekte målte banktjenester som tjenesteimport er revidert ned revideres korreksjonen i renteutgifter for indirekte målte banktjenester tilsvarende opp. Dette utgjør 5 milliarder kroner i 2022 og 16 milliarder kroner i 2023. Økningen i renteutgiftene i årene fra 2007 til 2021 er på opptil 5 milliarder kroner.
Som del av hovedrevisjonen er også tallstørrelser for leie av grunn tatt inn på inntekts- og utgiftssiden. Dette utgjorde i 2022 48 millioner kroner som inntekt fra utlandet, og 8 millioner kroner som utgift til utlandet.
Revisjoner i tall for 2024 og 1. og 2. kvartal 2025
I tillegg til endringer som følge av hovedrevisjonen har Utenriksregnskapet fått oppdatert sitt tallgrunnlag, noe som fører til revisjoner også for de foregående kvartalene. Overskuddet på handelsbalansen er justert ned med 15 milliarder kroner i tredje kvartal av 2025 hovedsakelig basert på lavere tall for eksporten av tradisjonelle varer og tjenester, og økte verdier for tjenesteimporten. Rente og stønadsbalansen er gjennomgående revidert ned. Ny informasjon om utbyttebetalinger til utlandet i 2024 og lavere anslag på rentebetalinger og utbytter for 2025 er årsaken til revisjonene. For andre kvartal 2025 utgjør revisjonen 24 milliarder kroner.
