Utsatt publisering

Kommende publisering er utsatt fra 2. september 2024 til 30. oktober 2024.

Småvilt- og rådyrjakt

Oppdatert: 1. september 2023

Neste oppdatering: 30. oktober 2024

Ryper felt i jaktåret
Ryper felt i jaktåret
2022-2023
157 500
 
Antall felte rådyr og utvalgte småviltarter
Antall felte rådyr og utvalgte småviltarter
AntallProsent
2022-20232021-2022 - 2022-20232017-2018 - 2022-2023
Lirype109 700-4,22,3
Fjellrype47 8006,7-19,8
Storfugl7 560-14,2-22,5
Orrfugl15 950-15,2-18,9
Ringdue32 110-10,9-7,7
Stokkand6 860-12,6-46,4
Hare14 3103,34,3
Rødrev19 610-6,811,9
Rådyr32 900-5,1-1,1
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Antall felte skogsfugl og ringdue. Fylke
    Antall felte skogsfugl og ringdue. Fylke
    StorfuglOrrfuglJerpeRingdue
    2013-20147 40014 6201 40043 690
    2014-20159 18020 1202 04039 960
    2015-20164 60013 1501 14039 460
    2016-20177 71016 2701 28037 570
    2017-20189 76019 6601 61034 800
    2018-201913 09019 9302 29029 580
    2019-20206 70013 9401 97032 420
    2020-20219 49018 1801 81033 660
    2021-20228 81018 8002 24036 040
    2022-20237 56015 9501 70032 110
    2022-2023
    Viken1 0702 41029016 270
    Oslo2070:70
    Innlandet3 1304 6403108 130
    Vestfold og Telemark3201 270404 070
    Agder2401 850:1 280
    Rogaland:120:930
    Vestland150200:100
    Møre og Romsdal30270:180
    Trøndelag - Trööndelage1 9903 8408601 000
    Nordland - Nordlánnda22080013080
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku37046030:
    Uoppgitt jaktfylke::-:
    Standardtegn i tabeller
  • Antall felte ryper. Fylke
    Antall felte ryper. Fylke
    LirypeFjellrype
    2013-201499 85051 700
    2014-2015140 00082 450
    2015-2016111 45063 500
    2016-2017118 10063 800
    2017-2018107 20059 600
    2018-2019124 00057 900
    2019-2020104 20045 100
    2020-2021126 80049 700
    2021-2022114 50044 800
    2022-2023109 70047 800
    2022-2023
    Viken7 3001 500
    Oslo--
    Innlandet13 5002 000
    Vestfold og Telemark2 6001 300
    Agder4 8002 200
    Rogaland8001 400
    Vestland3 4004 700
    Møre og Romsdal1 4002 600
    Trøndelag - Trööndelage36 2009 400
    Nordland - Nordlánnda13 3009 400
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku26 40013 300
    Uoppgitt jaktfylke0:
    Standardtegn i tabeller
  • Antall felte stokkender og grågjess. Fylke
    Antall felte stokkender og grågjess. Fylke
    StokkandGrågås
    2013-201413 60015 690
    2014-201515 20016 140
    2015-201613 47019 020
    2016-201711 51014 720
    2017-201812 79015 460
    2018-201910 70015 630
    2019-20209 49015 300
    2020-20219 89013 160
    2021-20227 85012 840
    2022-20236 86012 250
    2022-2023
    Viken1 5301 990
    Oslo--
    Innlandet990260
    Vestfold og Telemark6701 030
    Agder880830
    Rogaland710490
    Vestland370410
    Møre og Romsdal2701 470
    Trøndelag - Trööndelage9603 210
    Nordland - Nordlánnda3301 480
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1701 090
    Uoppgitt jaktfylke:-
    Standardtegn i tabeller
  • Antall felte rådyr. Fylke
    Antall felte rådyr. Fylke
    Rådyr
    2014-201525 710
    2015-201626 590
    2015-201627 700
    2016-201730 380
    2017-201833 280
    2018-201929 520
    2019-202031 920
    2020-202134 300
    2021-202234 670
    2022-202332 900
    2022-2023
    Viken9 270
    Oslo70
    Innlandet3 710
    Vestfold og Telemark4 170
    Agder4 890
    Rogaland1 750
    Vestland240
    Møre og Romsdal1 580
    Trøndelag - Trööndelage5 980
    Nordland - Nordlánnda1 240
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku:
    Uoppgitt jaktfylke:
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over antall felte småvilt, villsvin og rådyr.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 17. august 2023.

Småvilt

Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt. Inkluderer 40 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Jaktåret

Ett jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Jegeravgift

Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for et jaktår. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.

Jegerregisteret

Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til jegerregisteret.

Navn: Småvilt-og rådyrjakt.

Emne: Jakt.

30. oktober 2024

Seksjon for Eiendoms-, areal, og primærnæringsstatistikk.

Kommune.

Statistikken publiseres årlig, fem måneder etter at jaktåret er avsluttet.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikk over småviltjakt har blitt utarbeidet siden jaktåret 1971/1972. For perioden 1971/1972-1992/1993 bygget statistikken på oppgaver fra et utvalg av jegere som løste viltrygdavgift, senere jegeravgift, for jaktåret. Fra og med jaktåret 1993/1994 ble rapportskjemaet sendt ut sammen med innbetalingskortet for jegeravgiften, og jegerne ble oppfordret til å rapportere. Ettersom det var en frivillig undersøkelse, ble svarprosenten lav, og det ble nødvendig å foreta en supplerende utvalgsundersøkelse blant dem som ikke hadde rapportert innen fristen. For å øke svarprosenten til et tilfredstillende nivå innførte daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) et gebyr for manglende rapportering. Gebyret ble innført med virkning fra jaktåret 2000/2001.

Fra 1927 til 1984 baserte rådyrstatistikken seg først på rapporter fra lensmennene, senere fra kommunale viltnemnder. Fra og med 1984/1985 følger rådyrstatistikken samme opplegg som for småviltjaktstatistikken. Siden tallene fram til og med jaktåret 1999/2000 er beregnet, er det knyttet en viss usikkerhet til dem.

Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale- og lokale vilt forvaltningen. Brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og jegere.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det publiseres tall over jegere på jakt og antall personer som har løst jegeravgiften.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Jakt.

Ikke relevant

Populasjonen defineres av Jegerregisteret, og omfatter alle jegere som har betalt jegeravgiften. Analyseenheten er felte småvilt og innsamlingsenhet er jegeren.

Alle som har betalt jegeravgiften for et jaktår, må rapportere for det samme jaktåret.

Hver enkelt jeger rapporterer via Altinn eller på tilsendt papirskjema til Statistisk sentralbyrå. Innsamlingsperioden går fra begynnelsen av januar til ut juli.

Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner av det innkomne materialet. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Rapportene blir kontrollert for absolutte og mulige feil, og slike feil blir rettet. Eksempel på mulige feil er unormalt høye fellingstall og oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Om nødvendig tas det kontakt med Miljødirektoratet og andre fagfolk for å belyse spesielle forhold.

Antall felt vilt blir summert opp og fordelt på fylke. Kommunetallene blir estimert. Dette er beskrevet nærmere i et eget notat .

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metodene undertrykking og avrunding i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Som følge av endret beregningsrutine er det brudd i tidsserien i 1993/1994, 1999/2000 og 2001/2002. En regner med at de to siste bruddene har hatt marginale utslag for resultatet. For å kontrollere den ordinære rådyrstatistikken fra kommunene for jaktårene 1982/1983-1989/1990, innhentet Statistisk sentralbyrå også opplysninger om rådyrjakt direkte fra jegerne ved å ta inn spørsmål om antall felte rådyr på skjema for småviltjakt. Resultatene fra disse undersøkelsene viste så stort avvik fra den ordinære rådyrstatistikken at fellingstall for rådyr ikke ble publisert i perioden 1984-1986. Fra 1987 er rådyrstatistikken utarbeidet etter det samme opplegget som småviltstatistikken. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år.

Det blir kjørt feilrettingsrutiner som skal fange opp oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde, men det kan likevel forekomme at oppgaver med feil slipper igjennom feilrettingsprosedyren. En del papirrapporter er utydelig utfylt, og det kan gi feil under optisk lesing. Der hvor jaktfylket ikke er oppført, blir rapporten utfylt med bostedsfylket til jegeren hvis arten finnes i fylket. Det kan i noen tilfeller føre til at viltet blir ført opp i et fylke hvor de ikke er felt.

Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten kommet så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger av frafallet. Det er grunn til å tro at andelen jegere uten utbytte eller med lite utbytte er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant dem som har rapportert. Frafallet av felte dyr skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere etter dette.

Fram til jaktåret 2000/2001 ble utbyttet fra småviltjakten beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå vil det for enkelte være variasjoner som dels kan skyldes de benyttede beregningsrutinene. Det gjelder særlig for arter med liten utbredelse.

Jegere som har rapportert via Internett danner utvalget for kommunestatistikken. Det vil si at det bare estimeres kommunetall for de kommunene det er rapportert utbytte for via Internett. Hvis det bare er rapportert på papirskjema, kan det derfor forekomme at det er felt småvilt og rådyr i kommuner som ikke blir med i statistikken. I slike tilfeller vil resten av kommunetallene i det aktuelle fylket bli noe overestimert.

Resultatene kan være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Kontakt