Statistikk innhold
Statistikk om
Kommunale boliger
Statistikken omfatter boliger som kommunen disponerer for utleie gjennom leiekontrakt, for eksempel omsorgsboliger, boliger til flyktninger og boliger til økonomisk vanskeligstilte. Den dekker også kommunenes bruk av midlertidige botilbud og natthjem.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Kommunalt disponerte boliger. LandstallLast ned tabell som ...Kommunalt disponerte boliger. Landstall
2023 2024 2025 Totalt antall kommunalt disponerte boliger (antall) 115 583 117 598 116 819 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) 21 21 21 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere (prosent) 46 46 47 Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner (kr) 1 658 1 651 1 594 Lønnsutgifter per eid kommunal bolig (kr) 13 388 14 063 14 749 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 7. september 2026.
En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig er da for eksempel en enebolig, rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet eller hybelleilighet. En hybel i privathus er en bolig såfremt den har egen inngang. I hybelhus eller lignende med flere hybler/soverom, regnes som regel hver(t) hybel/soverom som egen bolig, selv om kjøkken og bad er felles. Det avgjørende for om hybelhus, bofellesskap/bokollektiv og lignende skal telles som en eller flere boliger, vil være hvorvidt det er knyttet husleiekontrakt til hvert beboer-rom eller om det gjelder én leiekontrakt for hele huset. Har hver beboer i hybelhus, bofellesskap med videre, inngått husleiekontrakt, regnes hver hybel/soverom som én bolig.
Med kommunalt disponert bolig menes boliger kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks. omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer. I tillegg inngår boliger som beboeren selv eier, der kommunen har klausul på hvem som kan kjøpe boligen ved omsetning; disse regnes under disposisjonsformen privat eid med kommunal disposisjonsrett. Sykehjemsplasser og lignende der det ikke inngås leiekontrakt, er ikke med her.
Med omsorgsbolig menes bolig som er tilpasset pleie- og omsorgsformål og finansiert med tilskudd fra Husbanken (oppstartingstilskudd fra 1994, senere investeringstilskudd).
Med disposisjonsform menes hvilket eierforhold kommunen har til boligene. Disposisjonsform er delt opp i 3 undergrupper:
Kommunalt eid til utleie
definert som at kommunen er eier og utleier. Eksempel: når kommunen eier og leier ut en enebolig eller en bolig i et borettslag. Boliger eid av kommunale foretak, skal føres under "eid til utleie". For interkommunale boligselskap, skal kommunen føre sin andel av disponible boliger under "eid til utleie". Boliger eid av aksjeselskap eller stiftelser opprettet av kommunen, regnes som boliger kommunen leier inn til videre fremleie.
Innleid til utleie
definert som boliger der kommunen er framleier. Her er kommunen selv hovedleier og framleier til dem som blir tildelt bolig. Dette omfatter som nevnt også boliger eid av aksjeselskap eller stiftelser opprettet av kommunen, i tillegg til boliger innleid fra private.
Privat eid med kommunal disposisjonsrett
definert som bolig det er knyttet klausul/avtale til om at boligen skal disponeres av kommunen, men at eieren skal stå som utleier. Kommunen bestemmer vanligvis hvem som skal leie boligen. Boliger eid av private boligstiftelser eller foretak, og som kommunen disponerer, skal telles med. At kommunen disponerer boligen vil ofte bety at kommunen gjør vedtak om og tildeler boligen. Vi vet imidlertid at noen kommuner for tiden gjør en del endringer i organiseringen av eierform, drift og tildelings-/vedtaksmyndighet for boliger kommunen disponerer, for eksempel at private stiftelser også tildeler boliger, men da i samråd med kommunen og innenfor rammene i Boligpolitisk handlingsplan. Dersom kommunen har boliger den disponerer i slik vid forstand, men som ikke lar seg kategorisere i de tre eierformene som er i skjemaet, skal boligene telles med. Når det gjelder boliger der brukeren selv eier boligen, men kommunen bestemmer hvem som får kjøpe (dette gjelder særlig omsorgsboliger), skal disse også telles med blant privat eid med kommunal disposisjonsrett.
Boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere
At boligen er tilgjengelig for rullestolbrukere innebærer at rullestolbrukeren på egen hånd kan komme seg fram til boligen, inn i boligen og ha tilgang til nødvendige rom inne i boligen.
Antall utleide boliger er totalt antall leiekontrakter per 31.12 i kommunalt disponerte boliger.
Begrepet "nye" søknader brukes om søknader om kommunal bolig fra husstander som ikke allerede bor i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Dette til forskjell fra søknader om bytte av kommunal bolig eller søknad om forlengelse av husleiekontrakt i nåværende kommunal bolig.
Med husstand menes personer som bor i samme bolig. En husstand kan bestå av en eller flere personer. Vedtak/tildeling av kommunal bolig gis som regel til den i husstanden som anses å være hovedsøker, selv om hele husstandens situasjon også tas med i tildelingsvurderingen.
Med tildeling av bolig menes at husstanden har inngått husleiekontrakt eller er flyttet inn i boligen.
Nyinnflyttede husstander er husstander som er tildelt kommunal bolig og som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Dette til forskjell fra husstander som har byttet til en annen kommunal bolig eller som har fått forlenget husleiekontrakten i nåværende kommunal bolig.
Med antall husstander på venteliste menes antall husstander som har fått positivt vedtak om tildeling av bolig, men som ennå venter på ledig bolig ved utgangen av året. Husstandene på venteliste omfatter kun "nye" husstander, det vil si husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet.
Korttidskontrakter
Tidsbestemte husleiekontrakter på ett år eller kortere.
Midlertidige botilbud og natthjem
Dette er botilbud der det ikke inngås husleiekontrakt. Midlertidige botilbud omfatter botilbud der man kan oppholde seg hele døgnet (for eksempel pensjonater, hospits eller campinghytter), i motsetning til natthjem der man som regel ikke kan oppholde seg på dagtid. Botilbud med korttidskontrakt og korttidsopphold på institusjon, regnes ikke som midlertidige botilbud. Det gis tall for husstander i midlertidige botilbud i løpet av rapporteringsåret, herunder husstander med opphold i mer enn 3 måneder og husstander med opphold på 14 dager eller kortere, husstander med barn under 18 år og husstander med unge 18-24 år, samt for husstander i natthjem.
Nærmere om de ulike brukergruppene:
Flyktning:
En person regnes som flyktning så lenge kommunen mottar integreringstilskudd for vedkommende. Integreringstilskuddet mottas i 5 år etter første bosetting i kommunen.
Personer med behov for tilrettelagt bolig:
For eksempel eldre, utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede.
Personer med psykiske lidelser
Personer med langvarig psykisk lidelse, dvs. personer med diagnose fra lege eller som har vært i kontakt med behandlingsapparatet i to år eller mer.
Rusmiddelmisbruker
Personer som har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, som gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet.
Personer som både er rusmiddelmisbrukere og som har psykiske lidelser
Gruppen omfatter personer som både er rusmiddelmisbrukere, og psykiatriske langtidspasienter.
Personer med andre problemer
Personer med andre problemer som kvalifiserer for å få en behovsprøvd bolig.
Personer uten behovsprøving
Personer som bor i en kommunalt disponert bolig, og der tildelingen ikke har vært gjenstand for behovsprøving. Eksempelvis kommunalt ansatte som har fått tjenestebolig.
De 357 kommunene (fra 2024) er gruppert i 17 KOSTRA-grupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser, se kodelistene for KOSTRA-kommunegruppering i Statistisk sentralbyrås klassifikasjonsdatabase (Klass). Grupperingen er dokumentert i Kringlebotten, M. og Langørgen, A. (2020): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020. Rapporter 2020/48, Statistisk sentralbyrå. Grupperingen oppdateres om lag hvert femte år, og endringer i kommunestrukturen, senest fra 2024, ivaretas gjennom kodelistene.
Antall (boliger, husstander, søknader, avslag og kontrakter). For beløp: 1000 kroner for sum- og gjennomsnittsbeløp, og kroner for beløp per innbygger og per husstand.
Navn: Kommunale boliger
Emne: Bygg, bolig og eiendom
Ansvarlig seksjon: Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk
Statistikken publiseres på kommunenivå og for bydelene i Oslo. Nøkkeltall publiseres i tillegg for fylker og for hele landet. For de fleste grunntall og nøkkeltall publiseres estimerte landstall.
Hyppighet: Årlig
Aktualitet: Statistikken er publisert årlig fra og med 2001.
Ureviderte tall publiseres 15. mars i året etter rapporteringsåret, og endelige tall publiseres 15. juni i året etter rapporteringsåret. Tallene publiseres i KOSTRA: https://www.ssb.no/statbank/list/kombolig_kostra
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.
Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.
Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.
Formålet med statistikken er å gi kommunene, statlige myndigheter og allmennheten et samlet bilde av kommunenes boligvirkemidler: hvor mange boliger kommunene disponerer til utleie, hvem som søker og får bolig, hvilke økonomiske virkemidler som brukes, og hvor mange husstander som får midlertidig botilbud. Opplysningene inngår i KOSTRA og gir styringsinformasjon om kommunenes boligsosiale innsats.
KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 for å samordne og effektivisere rapporteringen fra kommunene til staten og gi relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med. Fra og med 2001 har SSB hentet inn data om kommunale boliger og boligvirkemidler fra alle landets kommuner og fra alle bydeler i Oslo. Tidligere ble det hentet inn data om kommunale bostøtteordninger gjennom skjemaet «Brukere av økonomisk bistand til boutgifter».
Statistikken finansieres gjennom statsoppdraget til Statistisk sentralbyrå.
KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer og andre sentrale brukere. Sentrale brukere av den kommunale boligstatistikken er Kommunal- og distriktsdepartementet, Husbanken, Helsedirektoratet og kommunene og deres organisasjoner, som Kommunesektorens organisasjon (KS) og Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL).
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Statistikken Kommunale boliger har berøringspunkter med to andre statistikker. Statistikken Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester dekker omsorgstjenestene som knytter seg til omsorgsboligene. Statistikken Økonomisk sosialhjelp dekker NAV-kontorenes tjenester etter sosialtjenesteloven. NAV-kontoret har ansvaret for å skaffe midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv (sosialtjenesteloven § 27), og oppholdet kan dekkes ved økonomisk stønad. Husstander i midlertidig botilbud rapporteres i denne statistikken av kommunens boligforvaltning, mens stønaden som dekker slike opphold, inngår i sosialhjelpsstatistikken. De to statistikkene belyser dermed samme felt fra hver sin side, og tallene kan ikke sammenstilles direkte.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Opplysningene hentes inn på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet med hjemmel i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 22. juni 2018 nr. 83 § 16-1, jf. forskrift av 18. oktober 2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, samt statistikkloven § 10 første ledd.
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Bygg, bolig og eiendom, delområde Bolig og boforhold.
Årlige serier fra 2015 og framover. Eldre årganger ligger i avsluttede tabeller i Statistikkbanken, med ulikt startår for de enkelte tabellene.
Alle kommuner leverer data, et skjema per kommune. Oslo leverer et skjema per bydel samt et skjema for boliger som ikke faller inn under bydelene.
Alle kommunalt disponerte boliger skal registreres, både eide og innleide boliger samt privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett. Det gis opplysninger om antall kommunalt disponerte boliger i alt og fordelt på disposisjonsform, antall utleide boliger etter disposisjonsform, antall kjøpte og solgte kommunalt eide boliger i løpet av året og om hvor mange av de kommunalt disponerte boligene som er tilgjengelige for rullestolbrukere.
Det registreres opplysninger om antall søknader om bolig, herav antall "nye" søknader, det vil si søknader fra husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Tilsvarende gis det tall for antall avslag på søknader og herav antall avslag på nye søknader.
Statistikken gir opplysninger om antall husstander som er tildelt kommunal bolig i det aktuelle statistikkåret, i alt og herav antall nyinnflyttede husstander, det vil si husstander som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. For de nyinnflyttede husstandene, gis det en fordeling på følgende brukergrupper: flyktninger, personer med behov for tilrettelagt bolig, personer med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere, personer som både er rusmiddelmisbrukere og som har en psykisk lidelse og personer med andre problemer som kvalifiserer for å få behovsprøvd bolig. I tillegg oppgis antall nyinnflyttede husstander som har fått bolig uten behovsprøving (se Definisjoner for nærmere omtale av brukergruppene).
Det gis opplysninger om antall husstander som har fått positivt vedtak om kommunal bolig, men som venter på faktisk tildeling av en konkret bolig. Her registreres bare nye husstander, det vil si husstander som er på venteliste og som ikke allerede bor i en kommunal bolig. Husstandene på venteliste fordeles på de samme brukergruppene som nevnt over, med unntak av gruppen uten behovsprøving.
Statistikken har opplysninger om bruk av korttidskontrakter og om omfanget av kommunal økonomisk bolighjelp som garantier, lån, kommunal bostøtte og subsidiert husleie.
Til slutt registreres opplysninger om antall husstander i midlertidige botilbud og i natthjem i løpet av rapporteringsåret. For midlertidige botilbud gis det tall for husstander med opphold i mer enn 3 måneder og for husstander med opphold på 14 dager eller kortere, for husstander med barn under 18 år (i alt og med opphold i mer enn 3 måneder) og for husstander med unge 18-24 år (i alt og med opphold i mer enn 3 måneder). Husstander i natthjem oppgis for seg.
Lenke til spørreskjemaet som fylles ut av kommunene: https://skjema.ssb.no/
Dataene hentes inn fra kommunene gjennom KOSTRA skjema 13. Opplysningene innhentes fra ulike etater i kommunen, og organiseringen av dette varierer mellom kommunene. Data om startlån og statlig bostøtte hentes fra Husbanken.
Statistikken er en fulltelling og omfatter alle kommuner og alle bydeler i Oslo, se Omfang. Om frafall og estimering av nasjonale tall, se Feilkilder og usikkerhet.
Statistikken er hovedsakelig basert på en årlig utsendelse av skjemaer til alle kommuner samt bydelene i Oslo. Skjemaene returneres elektronisk gjennom KOSTRA. Frist for rapportering er 15. februar (25. februar for dataene fra Husbanken).
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Kontrollene bygger på logiske kontroller og gyldighetskontroller i de elektroniske skjemaene. Ved mottak sammenlignes nye data med fjorårets tall og ulike forholdstall; store avvik kontrolleres og rettes så langt som mulig i samråd med kommunene.
For kommuner som ikke har levert data, estimeres nasjonale tall, se Feilkilder og usikkerhet.
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husstander.
For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken. Absolutte tall prikkes med tegnet : på kommune- og bydelsnivå når færre enn 4 enheter ligger til grunn. Dette gjelder hovedsakelig variablene om brukergrupper, se Definisjoner.
Mer informasjon finner du i avsnittet «Konfidensialitet» på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Skjemaet ble vesentlig lagt om fra og med rapporteringsåret 2010. Bare noen få variabler er helt sammenlignbare med tall for 2009 og tidligere.
Grunnet ny beregningsmodell for estimater i 2018 vil lands- og regiontall for alle variabler avvike noe fra tidligere publiserte tabeller. Dette skyldes at kommuner som ikke har rapportert, beregnes inn i lands- og regiontallene med en annen modell enn tidligere. Alle årganger i de gjeldende tabellene (fra 2015) er beregnet med samme metode og er derfor sammenlignbare.
Ved utarbeiding av nytt skjema 13 som er tatt i bruk fra og med 2010 er det forsøkt å minimere målefeil som skyldes ulik tolkning av spørsmålene og målefeil som skyldes at kommunen ikke registrerer de opplysningene som etterspørres i skjemaet, løpende ved saksbehandlingen av boligsøknadene. Det vil imidlertid alltid være et forbedringspotensial på dette området. Noe som også er en kilde til målefeil er at statistikken krever stor grad av samarbeid mellom ulike etater i kommunen og også private aktører på området, for å få samlet inn data.
Statistikken har gjennomgående et frafall på om lag 3 prosent. Endelige tall for hele landet er derfor som regel estimerte tall basert på opplysninger fra de kommunene som har levert inn data, gruppert etter folkemengde.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
For denne statistikken publiseres ureviderte tall 15. mars og endelige tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt mulighet til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og editering av datamaterialet.
Statistikken gjennomgås årlig av KOSTRA-arbeidsgruppen for kommunale boliger, med deltakere fra departement, direktorater, KS og kommunene. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag rapporteres til Samordningsrådet for KOSTRA.


