Dette kommer fram i nye tall fra statistikken Allmennlegetjenesten som omfatter konsultasjoner hos fastleger og ved legevakt.

Moderat vekst i antall konsultasjoner

I 2024 var det totale antallet En konsultasjon har i utgangspunktet vært definert som et fysisk møte mellom lege og pasient i legepraksisens lokaler, der legen foretar en medisinsk utredning. Fra og med 2013 har også noen av de elektroniske kontaktene mellom lege og pasient blitt klassifiseres som konsultasjon, gitt at kriteriene som ellers stilles til en konsultasjon er oppfylt. hos fastlege 17 millioner. Økningen fra 2023 på noe under 1 prosent var mindre enn i årene fram til 2022 og like stor som veksten i folketallet (figur 1). Det vil si at antall konsultasjoner på 3,0 per innbygger var uendret, og det var på samme nivå som i årene fra og med 2021 (figur 2).

I deler av tiårsperioden fra 2014 har veksten i konsultasjoner vært betydelig høyere enn både veksten i folketallet og i antall fastleger (figur 1). Det vil si at arbeidsmengden for den enkelte lege har økt gjennom flere år. De siste to årene har imidlertid antall leger med En fastlegeavtale er en individuell avtale mellom kommunen og fastlegen, som blant annet fastsetter ansvar for listeinnbyggere på en fastlegeliste. økt sterkere enn veksten i antall konsultasjoner, noe som kan innebære redusert arbeidspress. Imidlertid har andel elektroniske konsultasjoner gått ned, fra én av fire i årene 2020-2022 til om lag én av seks i 2024. Dermed kan økt kapasitet ha gitt rom for flere fysiske møter med pasientene innenfor normal åpningstid og muligens noe mer tid per konsultasjon. Samtidig må det understrekes at fastleger har arbeid for sine pasienter i tillegg til konsultasjonene, noe som også har økt over tid og i stor grad må gjøres utenfor kontortid.

Når det gjelder Legevakttjenesten utgjør sammen med fastlegetjenesten en del av kommunal legetjeneste, og gir befolkningen et tilbud utenfor fastlegenes ordinære kontortid., har ikke antall konsultasjoner hatt den samme veksten gjennom tiåret som konsultasjonene med fastlegene. Det betyr at det gjennomsnittlige antall legevaktkonsultasjoner per innbygger har gått noe ned over tid.

Figur 1. Antall fastlegekonsultasjoner, antall legevaktkonsultasjoner, antall fastlegelister med lege og folketall relativt til nivået i 2014. 2014-2024 (100=2014)

Små endringer fra 2023

Heller ikke for de enkelte aldersgruppene har det gjennomsnittlige antallet konsultasjoner endret seg særlig fra 2023 til 2024. Dette gjelder særlig når vi i figur 2 ser samlet på barn og unge under 20 år, på hele aldersgruppen som oftest er yrkesaktive (20-66 år) og på de eldre fra og med 67 år (i hovedsak pensjonister).

Små endringer fra år til år har likevel ført til en gradvis endring i aldersmønsteret for bruk av fastlege gjennom tiåret etter 2014 (figur 2). Utviklingen har gått i retning av i gjennomsnitt flere konsultasjoner blant barn og unge og blant yrkesaktive voksne, for de sistnevnte fra 2,7 i 2014 til 3,2 konsultasjoner i 2024, mens det samtidig har vært en nedgang blant de eldre fra et gjennomsnitt på 4,4 til 4,0 konsultasjoner i 2024. Dette betyr at forskjellen mellom de eldste i befolkningen og de yrkesaktive voksne om lag er halvert i perioden etter 2014 (fra 1,7 til 0,8). Denne minkende forskjellen kan både ha sammenheng med noe bedret helse blant de eldre og med behovet for å få dokumentert sykdom i den yrkesaktive befolkningen. For gruppen mellom 20 og 66 år var det imidlertid en svak nedgang fra 2023 til 2024 og altså et lite brudd med utviklingen i den foregående perioden.

Når det gjelder utviklingen i fastlegekonsultasjoner blant barn og unge, har denne vært nokså parallell med utviklingen blant de yrkesaktive voksne, bortsett fra at nivået var særlig lavt blant barn og unge i 2020. Samlet har gruppen hatt i gjennomsnitt under 2 konsultasjoner hvert av årene i hele perioden. Siden utgangsnivået var så lavt som 1,4 konsultasjoner i 2014, har det likevel vært en relativ vekst på mer enn 20 prosent gjennom tiårsperioden, men som vi skal se i figur 3, er det en del forskjeller mellom de ulike gruppene av barn og unge.

Figur 2. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner per innbygger i hele befolkningen og for tre aldersgrupper. 2014-2024

Sterkest vekst blant barn i grunnskolen fra 2023

Mellom grupper av barn og unge har det gjennomsnittlige antall konsultasjoner variert både når det gjelder nivå, utvikling gjennom det siste tiåret og endring det siste året (figur 3). Fra 2023 til 2024 er det barna i grunnskolealder som har økt mest, og mer enn alle andre aldersgrupper. Også den relative veksten gjennom tiåret har vært betydelig blant grunnskolebarna, men fra et utgangsnivå på 1,1 blant barneskolebarna (6-12 år ved starten av et skoleår) og 1,3 blant elever i ungdomsskoletrinnene (13-15 år) har de gjennom hele tiårsperioden hatt færre konsultasjoner enn noen andre aldersgrupper.

Både de yngste barna (0-5 år) og ungdom i alder 16-19 år har hatt et høyere nivå for bruk av fastlegene enn dem i grunnskolealder, men av noe ulike grunner. De yngste barna er noe mer sårbare enn eldre barn, og smittsomme infeksjoner kan utvikle seg raskt og kreve legetilsyn. Nedgangen i 2020 blant disse kunne derfor tolkes som en følge av det betydelige smittevernet som gjaldt i pandemiens første år, samtidig som de yngste ble mindre syke av covid-19 enn andre grupper. Unge over 15 år har mer varierte årsaker til å bruke legene, med f. eks. innslag av konsultasjoner for prevensjon og reproduktiv helse, samt en god del konsultasjoner for psykiske plager. Utviklingen for denne aldersgruppen, som oftest er i videregående opplæring, har også variert i takt med innføring av regelverk for fravær (skoleåret 2016-2017), samt midlertidig fjerning og gjeninnføringen av dette i perioden 2020-2022. Fra 2023 til 2024 har de imidlertid hatt en nedgang, men fra et ganske høyt nivå. Også blant de yngste barna har det vært en nedgang - blant dem også fra 2022.

Figur 3. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner per innbygger for alle under 20 år og for fire aldersgrupper blant barn og unge. 2014-2024

Økningen i gjennomsnittlig antall konsultasjoner blant grunnskolebarn, som har vært særlig sterk fra 2019, kan delvis forklares av økningen i konsultasjonene for psykiske plager eller sykdom i samme periode. Fra et ganske lavt nivå er denne type konsultasjoner nesten doblet når hele gruppen på 6-15 år betraktes samlet (figur 4). Det er grunn til å anta at konsultasjoner i kategorien psykisk sykdom eller plager i denne aldersgruppen også kan dreie seg om utredninger og ikke bare oppfølging eller behandling av barn med diagnostisert sykdom.

Også konsultasjoner for luftveisinfeksjoner har økt en god del fra 2023 og kan forklare en del av endringen i aldersgruppen det siste året, men nivået for disse konsultasjonene har variert mer fra år til år og lå lavere i 2023 enn i de foregående årene. Generelt ser det ut til at svingninger i antall konsultasjoner for grupper av barn påvirkes en god del av variasjonen over tid i antallet som skyldes luftveisinfeksjoner, da denne sykdomsgruppen er årsak til en relativt stor andel av barn og unges kontakt med sine fastleger.

Figur 4. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner per 1000 i aldersgruppen 6-15 år, etter 7 grupper av diagnoser. 2014-2024