Konjunkturbarometeret for 4. kvartal 2022 viser at samlet industriproduksjon var uendret sammenlignet med kvartalet før. Produsenter av opplever oppgang i produksjonen, mens produsenter av melder om nedgang. Produsenter av melder om lag samme produksjonsnivå som i 3. kvartal. Det er fortsatt en høy andel industriledere som melder at manglende tilgang på arbeidskraft, råstoff og andre innsatsfaktorer har bidratt til å begrense produksjonsvolumet i 4. kvartal (se figur 6), men andelen er gradvis blitt lavere de siste kvartalene. Mangelen på råstoff og andre innsatsfaktorer har fortsatt sammenheng med logistikkutfordringer på verdensmarkedet, som er blitt forsterket av koronanedstengninger i Kina, krigen i Ukraina og energikrisen den har skapt i Europa.

Industrilederne melder om vekst i den samlede sysselsettingen i 4. kvartal 2022, men veksten er lavere sammenlignet med 3. kvartal. Det er sysselsettingsvekst innenfor varetypene investeringsvarer og innsatsvarer, mens produsenter av konsumvarer melder om uendret sysselsetting.

Figur 1. Produksjon og sysselsetting for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Redusert ordretilgang

Industrilederne melder om nedgang i ordretilgang både fra eksport- og hjemmemarkedet 4. kvartal. Nedgangen er klarest for produsentene av innsatsvarer. Det meldes også om nedgang fra hjemmemarkedet for produsentene av konsumvarer mens de melder om økt ordretilgang fra eksportmarkedet. Produsenter av investeringsvarer melder om uendret ordretilgang fra hjemmemarkedet og økt ordretilgang fra eksportmarkedet.

Redusert ordretilgang bidrar til at den samlede ordrebeholdningen i industrien er uendret i 4. kvartal. Produsenter av innsatsvarer melder om en klar nedgang i samlet ordrebeholdning mens produsenter av konsumvarer melder om en moderat nedgang. Produsenter av investeringsvarer melder derimot om en klar oppgang i samlet ordrebeholdning.

Figur 2. Ordretilgang for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Industrilederne melder om fortsatt markant vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 4. kvartal. Dette gjelder for alle varetyper i begge markeder. Prisveksten er spesielt tydelig for produsenter av konsumvarer. Nivåene på diffusjonsindeksene for priser på eksport- og hjemmemarkedet er marginalt lavere enn i forrige kvartal, men er likevel blant de høyeste som er målt siden denne undersøkelsen startet i 1990.

Figur 3. Priser på produkter ved salg for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i i 4. kvartal. Nivået på diffusjonsindeksen for innsatsprisene er marginalt lavere enn i forrige kvartal, men er likevel blant de høyeste som er målt siden man startet å måle denne indikatoren i 4. kvartal 2011. Det er produsenter av konsumvarer som har den tydeligste veksten i innsatspriser. Med mer markant vekst i innsatsprisene enn i produktprisene er det intuitivt sett ikke overraskende at det rapporteres om fallende i industrien samlet i 4. kvartal. 

Pessimistisk vurdering av 1. kvartal 2023

Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 1. kvartal 2023 er negativ for industrien som helhet. Det er kun produsenter av investeringsvarer som viser optimisme. Produsentene av innsatsvarer og konsumvarer har et klart negativt syn på det kommende kvartalet.

Industrilederne forventer en moderat nedgang i totalt produksjonsvolum og en moderat oppgang i gjennomsnittlig sysselsetting i 1. kvartal i år sammenlignet med 4. kvartal i fjor. Det forventes lavere ordretilgang fra både hjemme- og eksportmarkedet og nedgang i samlet ordrebeholdning. Det er produsentene av innsatsvarer som melder om de svakeste fremtidsutsiktene og de venter nedgang i produksjonsvolum og ordretilgang fra både hjemme- og eksportmarkedet i 1. kvartal. Produsenter av konsumvarer forventer også lavere produksjon og ordretilgang fra begge markeder, men nedgangen er her mer moderat. Produsentene av investeringsvarer viser derimot oppgang i disse indikatorene. I tillegg ventes det klar vekst i sysselsettingen. Den langt mer positive utviklingen og utsiktene for produsenter av investeringsvarer kan ha sammenheng med at det i 4. kvartal ble besluttet en rekke nye feltutbygginger på norsk sokkel, som har utløst og vil utløse svært mange kontrakter til norsk leverandørindustri. Produsenter av alle varetyper venter også at prisene på innsatsvarer vil fortsette å øke i 1. kvartal 2023.

Figur 4. Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal for industrien

Industrilederne rapporterer at investeringsplaner nedjusteres for industrien som helhet. I publiseringen i 3. kvartal 2021 ble det introdusert en ny statistikkbanktabell (se boks nederst i artikkelen), som viser utviklingen i hvilke faktorer virksomhetene oppgir som begrensende på deres investeringer. I dette kvartalet er det en høyere andel industriledere som oppgir at forventet utvikling i etterspørselen begrenser investeringene. Andelen industriledere som mener at er en begrensende faktor på investeringene er fortsatt høy og på samme nivå som i forrige kvartal.

Sammensatt konjunkturindikator tyder på nedgang i 1. kvartal

for industrien var i 4. kvartal 2022 på -3,9 ( nettotall) som er en marginal oppgang fra -4,4 i det foregående kvartalet. Indikatoren ligger nå klart under det historiske gjennomsnittet på 3,1 og indikerer dermed produksjonsnedgang for 1. kvartal 2023.

Den sammensatte konjunkturindikatoren indikerer klar nedgang både for produsentene av innsatsvarer og konsumvarer, mens den indikerer klar vekst for produsentene av investeringsvarer.

Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet(Sverige) og Danmarks Statistik.

Figur 5. Sammensatt konjunkturindikator for industrien¹

¹ Sammensatt konjunkturindikator for industrien er det aritmetiske gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lagerbeholdning av egne produkter (det siste med motsatt fortegn).

Etterspørsel og konkurranse begrenser produksjonen

Det er en høyere andel i dette kvartalet som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen. Det er også fortsatt historisk sett en høy andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på «råstoff og/eller elektrisk kraft» er faktorer som bidro til å begrense produksjonen i 4. kvartal, men andelene har vært nedadgående de siste kvartalene. er også fortsatt høy, men den har også falt gradvis de siste kvartalene.

Figur 6. Faktorer som begrenset produksjonen i inneværende kvartal. Glattet sesongjustert
Figur 6. Faktorer som begrenset produksjonen i inneværende kvartal. Glattet sesongjustert. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Figuren viser at andelen industriledere, som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er faktorer som bidrar til å begrense produksjonen, toppet ut i 1. kvartal 2022, og har siden det gått noe ned. Samtidig viser figuren at andelen industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen, nådde en bunn i 1. kvartal, og har siden det gått noe opp.

Kilde: Konjunkturbarometer for industri og bergverk

Gjennomsnittlig i industrien beregnes nå til 80,1 prosent ved utgangen av 4. kvartal. Dette er noe lavere enn ved utgangen av 3. kvartal. Kapasitetsutnyttingen er nå om lag på nivå med det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.

Figur 7. Kapasitetsutnyttingsgraden i prosent for industrien

Aktualitet

Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 9. desember 2022 til 17. januar 2023.

Fra og med publiseringen for 3. kvartal 2021 er nye indikatorer lagt til i statistikken.

Indikatorene «Innsatspriser» og «Lønnsomhet» for faktisk og forventet utvikling blir publisert i tabell «08264: Konjunkturbarometer. Tendenser»

Innsatspriser måler utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen av den endelige varen (produktinnsats). Og på prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn eller, i de tilfellene der en annen part står for hele investeringsprosjektet, prisen på investeringsleveransen.

Lønnsomhet måler utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. Her ser man bort fra utvikling i faktorer som påvirker virksomhetens overskudd som ikke direkte knyttes opp mot virksomhetens hovedaktivitet (f.eks. salg av elektrisitet).

I tillegg publiseres en ny statistikkbanktabell som viser årsaker til begrensninger i virksomhetens investeringsaktivitet: «12786: Konjunkturbarometer. Begrensende faktorer for investeringer».

For «Begrensende faktorer for investeringer» bes virksomhetslederne om å velge de viktigste årsakene som begrenser nye investeringer (flere svar mulig). Dersom de ikke har planlagt investeringer, kan de bruke alternativet «Ingen spesielle».

Årsakene som måles her er:

«Tilgang på kreditt» dersom de planlegger å investere i ny realkapital, men har problemer med å få etablert tilstrekkelig finansiering.

«Forventet utvikling i etterspørsel» dersom de forventer lavere etterspørsel og av den grunn ser det som risikofylt å investere i ny kapasitet.

Alternativene for investeringskostnader benyttes dersom det vurderes at «Priser på investeringsvarer» og/eller «Finansieringskostnadene» er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer.

«Offentlige krav» dersom de kommer frem til at offentlige krav knyttet til en investering (for eksempel miljøkrav) er så høye at planlagte investeringer begrenses.

«Tilgang på offentlige tilskudd», dersom de planlagte investeringene blir begrenset av avslag på søknad om offentlige tilskudd eller at tilskuddene er for lave.

«Ledig kapasitet» dersom de ved utgangen av kvartalet har ledig produksjonskapasitet og av den grunn ikke ønsker å gjennomføre planlagte investeringer på det nåværende tidspunkt.

Virksomheter som har andre begrensende faktorer enn de som er spesifisert i skjemaet, benytter alternativet «Andre faktorer» der virksomhetslederne kan spesifisere hva disse faktorene er.