Se pressekonferanse klokken 09.00 her.

Norsk økonomi har hentet seg inn igjen etter pandemien. I mars var BNP Fastlands-Norge rett under trendnivå, og arbeidsledigheten er på det laveste nivået siden før finanskrisen i 2008. Framover ventes det at aktiviteten fortsetter å øke. SSB anslår en vekst i fastlandsøkonomien på 3,7 prosent i år.

– Vi er på vei inn i en høykonjunktur. Samtidig har vi rekordhøy inflasjon, som taler for at styringsrenta skal heves relativt raskt framover, sier forsker Thomas von Brasch.

I mai var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) hele 5,7 prosent, som er det høyeste SSB har målt siden 1988. Inflasjonen anslås nå til 4,7 prosent for året som helhet, som er en oppjustering på 1,4 prosentpoeng fra prognosene SSB publiserte i mars. Også rentebanen er betydelig oppjustert.

– Inflasjonen er høy, og prisøkningene er mer bredt basert enn for noen måneder siden. Vi anslår derfor at Norges Bank hever styringsrenta med 0,5 prosentpoeng i juni, og ytterligere med 0,25 prosentpoeng både i september og desember, sier Thomas von Brasch.

Også internasjonalt er det utsikter til at en til nå sterk vekst vil avta som følge av høy inflasjon og påfølgende høyere renter. Det påvirker norsk økonomi.

– Kombinasjonen av renteøkninger og lavere internasjonale vekstutsikter vil dempe aktiviteten i norsk økonomi framover. Derfor vil ikke høykonjunkturen vi er på vei inn i bli særlig sterk, og vi anslår en moderat vekst i årene framover, sier Thomas von Brasch.

Veksten i fastlandsøkonomien er ventet å avta til i underkant av 2 prosent i 2025.

Uten de forestående renteøkningene ville inflasjonen trolig forblitt høyere enn inflasjonsmålet, og norsk økonomi ville kommet inn i en mer betydelig høykonjunktur enn det prognosene tilsier. SSB har gjort en egen beregning som viser hva renteøkningene vil bety for norsk økonomi (se Boks 2.1 i PDF side 16).

Styringsrente på 2,5 prosent i 2023

Etter godt over ett år med rekordlav styringsrente på 0 prosent, har Norges Bank satt opp renta tre ganger siden september i fjor til nåværende 0,75 prosent. Dette nivået er fremdeles betydelig lavere enn hva sentralbanken omtaler som et normalt rentenivå. En normal pengemarkedsrente er anslått å være rundt 2 prosent.

Med ytterligere tre rentehevinger i år på til sammen ett prosentpoeng vil styringsrenta komme opp på 1,75 prosent, før den økes ytterligere neste år.

– Vi anslår at styringsrenta kommer opp på 2,5 prosent i 2023, for så å holdes uendret. Med dette bildet vil en vanlig boliglånsrente stige fra rundt 2 prosent i 2021 til rundt 4 prosent i 2025, sier Thomas von Brasch.

Faktorene som driver inflasjonen har endret seg

I fjor var veksten i konsumprisindeksen (KPI) hele 3,5 prosent som følge av økte energipriser. Så langt i år har tolvmånedersveksten i KPI økt hver måned.

– Ytterligere økninger av energipriser i etterkant av krigen i Ukraina gir kraftige inflasjonsimpulser også i år. Flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som preger internasjonal økonomi trekker i samme retning, sier Thomas von Brasch.

– At anslaget for inflasjonen for 2022 er justert opp med 1,4 prosentpoeng til 4,7 prosent skyldes i hovedsak at kronekursen har svekket seg og at framtidsmarkedene for elektrisitet og olje indikerer høyere priser enn tidligere lagt til grunn. I tillegg har prisstigningen internasjonalt på andre varer enn energivarer også økt mer enn ventet, sier Thomas von Brasch.

I årene framover ventes inflasjonen å avta. Litt høyere produktivitetsvekst og noe lavere elektrisitets- og oljepriser bidrar til at KPI-veksten reduseres til rundt 2,5 prosent i 2023 og til nær inflasjonsmålet på 2 prosent i 2024 og 2025.

Reallønnsnedgang i år, tross høyt press i arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen har falt rundt to prosentpoeng på ett år og var 2,9 prosent som gjennomsnitt fra februar til april. Vi må tilbake til perioden før finanskrisen i 2008 for å finne et tilsvarende lavt nivå.

Partene i lønnsforhandlingene ble enige om lønnsrammer på 3,7 til 3,8 prosent i år. Imidlertid vil det høye presset i arbeidsmarkedet sannsynligvis føre til at lønnsveksten øker mer enn disse rammene.

– Vi anslår en årslønnsvekst på 4 prosent i 2022. Ettersom anslaget for inflasjonen har blitt justert opp til 4,7 prosent, innebærer dette likevel en reallønnsnedgang i år, sier Thomas von Brasch.

I årene framover ventes det at reallønnen vil stige. Årslønnsveksten ventes å forbli på rundt 4 prosent i 2023 og 2024, noe som vil gi en reallønnsvekst på knappe 2 prosent som gjennomsnitt over disse to årene.

Boligprisvekst på 5,8 prosent i år

Det blir trolig moderat boligprisvekst i årene framover. I 2021 økte boligprisene på årsbasis med hele 10,5 prosent, men veksttakten var avtakende gjennom året.

Statistikk fra Eiendom Norge viser at boligprisene har økt ytterligere med nesten 5 prosent gjennom de fem første månedene av 2022. Prisveksten så langt i år må ses i sammenheng med strengere krav til tilstandsrapporter i avhendingsloven fra årsskifte og et påfølgende lavt utbud av boliger.

I mai økte antall boliger for salg og på litt lenger sikt ventes utbudet av boliger å øke ytterligere som følge av høyere boliginvesteringer.

– Økt tilbud av boliger i kombinasjon med økte renter bidrar til å dempe boligprisveksten, slik at realboligprisene trolig faller litt i årene framover, sier Thomas von Brasch.

– Samlet sett anslås det en boligprisvekst på 5,8 prosent i år. Dette anslaget innebærer at boligprisene vil øke med 1 prosent gjennom resten av året, sier Thomas von Brasch.

Som følge av en forventet høyere rentebane er prognosene for boligprisutviklingen nedjustert fra og med neste år. Det er lagt til grunn at boligprisveksten på årsbasis vil falle fra 2,6 prosent i 2023 til om lag 1 prosent i årene 2024 og 2025. Med dette bildet vil realboligprisene falle i hvert av årene i perioden 2023–2025.

Internasjonal økonomi

– Internasjonal økonomi preges av krigen i Ukraina, globale forsyningskjedeproblemer, svak etterspørsel og nedstengte havner i Kina, samt en verdensomspennende levekostnadskrise, sier forsker Roger Hammersland.

I prognosene for internasjonal økonomi er det lagt til grunn en høyere prisvekst i euroområdet enn i prognosene fra mars. Etter en periode med kraftig innhenting av økonomiene til våre handelspartnere, står flere land nå overfor et vekstomslag. Med en vekst på 5,9 prosent i 2021, fallende til henholdsvis 3 prosent og 1,8 prosent i 2022 og 2023, er den økonomiske veksten blant våre handelspartnere antatt å bli svakere enn det prognosene viste i mars.

Nedrevideringen av vekstanslagene innebærer at aktivitetsutviklingen til våre handelspartnere kan karakteriseres som konjunkturnøytral ut prognoseperioden.