Konjunkturbarometeret for 2. kvartal 2022 viser fortsatt vekst i samlet industriproduksjon, men veksttakten er noe lavere nå enn i 1. kvartal. Produsenter av og opplever en klar oppgang i produksjonen, mens veksten blant produsenter av er mer moderat. Det er fortsatt en høy andel industriledere som melder at manglende tilgang på arbeidskraft, råstoff og andre innsatsfaktorer har bidratt til å begrense produksjonsvolumet i 2. kvartal (se figur 6). Mangelen på råstoff og innsatsfaktorer har fortsatt sammenheng med logistikkutfordringer på verdensmarkedet. Dette er problemer som er blitt forsterket av koronanedstengninger i Kina og krigen i Ukraina.

Industrilederne melder om vekst i den samlede sysselsettingen i årets 2. kvartal sammenlignet med 1. kvartal. Det er sysselsettingsvekst innenfor alle varetyper, men veksten er svakest for produsenter av konsumvarer.

Figur 1. Produksjon og sysselsetting for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Utflating i samlet ordretilgang fra eksportmarkedet

Den samlede ordrebeholdning i industrien viser klar vekst i 2. kvartal, men veksten er lavere enn i 1. kvartal. Produsenter av alle varetyper melder om vekst i ordrebeholdning.

Samtidig melder nå industrilederne om nullvekst i samlet ordretilgang fra eksportmarkedet. Mens det fortsatt er en liten vekst for varetypene investeringsvarer og konsumvarer meldes det nå om et svakt fall i ordretilgangen fra eksportmarkedet for varetypen innsatsvarer. Utflating i ordretilgang fra eksportmarkedet kan ha sammenheng med at sterk produktprisvekst demper etterspørselen på mange av disse produktene. Samlet ordretilgang fra hjemmemarkedet viser fortsatt vekst i 2. kvartal, men den er lavere enn i 1. kvartal.

Figur 2. Ordretilgang for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Industrilederne melder om fortsatt markant vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 2. kvartal. Det meldes om prisvekst for alle varetyper i begge markeder. Prisveksten er spesielt sterk for produsenter av innsatsvarer, som i stor grad består av eksportrettede virksomheter. Nivåene på diffusjonsindeksene for prisene på eksport- og hjemmemarkedet er de høyeste som er målt siden denne undersøkelsen startet i 1990.

Figur 3. Priser på produkter ved salg for industrien. Faktisk utvikling fra foregående kvartal. Glattet sesongjustert

Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i i 2. kvartal. Nivåene på diffusjonsindeksene for innsatsprisene er de høyeste som er målt siden første måling av denne indikatoren i 4. kvartal 2011. Det er produsenter av konsumvarer som har den mest markante veksten i innsatspriser. Det var samlet sett mer tydelig vekst i innsatsprisene enn i produktprisene. Dette underbygges også ved at det rapporteres om fallende i industrien samlet også i 2. kvartal. (Se boks nederst i artikkelen).

Dempet optimisme til 3. kvartal 2022

Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 3. kvartal 2022 er positiv for industrien som helhet. Men andelen som ser optimistisk på det kommende kvartalet er lavere enn i forrige undersøkelse. Det er produsenter av investeringsvarer som viser mest optimisme mens produsenter av innsatsvarer nå har negativt syn på det neste kvartalet.

Industrilederne forventer fortsatt vekst i totalt produksjonsvolum og gjennomsnittlig sysselsetting i 3. kvartal sammenlignet med 2. kvartal. Det rapporteres at ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet forventes å øke, og det ventes også videre vekst i den samlede ordrebeholdningen. Styrken i den forventede veksten for de ulike indikatorene er gjennomgående lavere for 3. kvartal enn den var de samme indikatorene for 2. kvartal i forrige undersøkelse. Det er også slik at vekstforventningene til 3. kvartal er sterkest for produsenter av investeringsvarer mens den er lavere for produsenter av konsumvarer og særlig innsatsvarer. Produsenter av alle varetyper venter også at prisene både på innsatsvarer og på sine produkter vil øke ytterligere i 3. kvartal.

Figur 4. Generell bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartal for industrien

Industrilederne rapporterer at vedtatte investeringsplaner oppjusteres noe for industrien som helhet, men veksttakten er lavere enn den var ved utgangen av 1. kvartal. I publiseringen i 3. kvartal 2021 ble det introdusert en ny statistikkbanktabell (se boks nederst i artikkelen), som viser utviklingen i hvilke faktorer virksomhetene oppgir som begrensende på deres investeringer. Gjennom de siste kvartalene er det en stadig lavere andel industriledere som oppgir at forventet utvikling i etterspørselen begrenser investeringene. Samtidig oppgir en økende andel industriledere at er en begrensende faktor på investeringene.

Sammensatt konjunkturindikator signaliserer lavere vekst i 3. kvartal

for industrien var i 2. kvartal 2022 på 3,2, ( nettotall) som er en nedgang fra 8,2 fra det foregående kvartalet. Indikatoren ligger nå på nivå med det historiske gjennomsnittet på 3,2 og indikerer dermed produksjonsvekst for 3. kvartal på linje med langsiktig trendvekst.

Den sammensatte konjunkturindikatoren indikerer vekst for alle varetyper, men utsiktene til vekst er tydeligst innen investeringsvarer mens indikatoren bare så vidt indikerer positiv vekst innen innsatsvarer.

Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.

Figur 5. Sammensatt konjunkturindikator for industrien¹

¹ Sammensatt konjunkturindikator for industrien er det aritmetiske gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og lagerbeholdning av egne produkter (det siste med motsatt fortegn).

Tilgang på råstoff begrenser produksjonen

Det er fortsatt en høy andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er faktorer som bidro til å begrense produksjonen i 2. kvartal. Samtidig er det fortsatt en lav andel industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen, men andelen er litt høyere enn den var i forrige undersøkelse. er fortsatt høy, men er noe lavere enn den var i forrige undersøkelse.

Figur 6. Faktorer som begrenset produksjonen i inneværende kvartal. Glattet sesongjustert
Figur 6. Faktorer som begrenset produksjonen i inneværende kvartal. Glattet sesongjustert. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Figuren viser at det de siste kvartalene har vært en høy andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er faktorer som bidrar til å begrense produksjonen. Samtidig har det i samme periode vært en stadig lavere andel industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen.

Kilde: Konjunkturbarometer for industri og bergverk

Gjennomsnittlig i industrien beregnes nå til 81,0 prosent ved utgangen av 2. kvartal. Dette er marginalt lavere enn ved utgangen av 1. kvartal, men kapasitetsutnyttingen er likevel over det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.

Figur 7. Kapasitetsutnyttingsgraden i prosent for industrien

Aktualitet

Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 9. juni til 19. juli 2022.

Fra og med publiseringen for 3. kvartal 2021 er nye indikatorer lagt til i statistikken.

Indikatorene «Innsatspriser» og «Lønnsomhet» for faktisk og forventet utvikling blir publisert i tabell «08264: Konjunkturbarometer. Tendenser»

Innsatspriser måler utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen av den endelige varen (produktinnsats). Og på prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn eller, i de tilfellene der en annen part står for hele investeringsprosjektet, prisen på investeringsleveransen.

Lønnsomhet måler utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. Her ser man bort fra utvikling i faktorer som påvirker virksomhetens overskudd som ikke direkte knyttes opp mot virksomhetens hovedaktivitet (f.eks. salg av elektrisitet).

I tillegg publiseres en ny statistikkbanktabell som viser årsaker til begrensninger i virksomhetens investeringsaktivitet: «12786: Konjunkturbarometer. Begrensende faktorer for investeringer».

For «Begrensende faktorer for investeringer» bes virksomhetslederne om å velge de viktigste årsakene som begrenser nye investeringer (flere svar mulig). Dersom de ikke har planlagt investeringer, kan de bruke alternativet «Ingen spesielle».

Årsakene som måles her er:

«Tilgang på kreditt» dersom de planlegger å investere i ny realkapital, men har problemer med å få etablert tilstrekkelig finansiering.

«Forventet utvikling i etterspørsel» dersom de forventer lavere etterspørsel og av den grunn ser det som risikofylt å investere i ny kapasitet.

Alternativene for investeringskostnader benyttes dersom det vurderes at «Priser på investeringsvarer» og/eller «Finansieringskostnadene» er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer.

«Offentlige krav» dersom de kommer frem til at offentlige krav knyttet til en investering (for eksempel miljøkrav) er så høye at planlagte investeringer begrenses.

«Tilgang på offentlige tilskudd», dersom de planlagte investeringene blir begrenset av avslag på søknad om offentlige tilskudd eller at tilskuddene er for lave.

«Ledig kapasitet» dersom de ved utgangen av kvartalet har ledig produksjonskapasitet og av den grunn ikke ønsker å gjennomføre planlagte investeringer på det nåværende tidspunkt.

Virksomheter som har andre begrensende faktorer enn de som er spesifisert i skjemaet, benytter alternativet «Andre faktorer» der virksomhetslederne kan spesifisere hva disse faktorene er.