Konjunkturbarometeret for 3. kvartal 2022 viser fortsatt vekst i samlet industriproduksjon, men veksttakten er lavere nå enn i 2. kvartal. Produsenter av Dekker næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer samt maskinreparasjon og -installasjon. Omtales ofte som leverandørindustri. Inkluderer ikke tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (SN09.1). og Dekker næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri og møbelindustri. opplever oppgang i produksjonen, mens produsenter av Dekker næringer som trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri samt metallindustri. Omtales ofte som tradisjonell, eksportrettet industri. melder om nedgang i produksjonen for første gang siden 2. kvartal 2020. Det er fortsatt en høy andel industriledere som melder at manglende tilgang på arbeidskraft, råstoff og andre innsatsfaktorer har bidratt til å begrense produksjonsvolumet i 3. kvartal (se figur 6), men andelen er lavere enn før. Mangelen på råstoff og andre innsatsfaktorer har fortsatt sammenheng med logistikkutfordringer på verdensmarkedet, som i år er blitt forsterket av koronanedstengninger i Kina, krigen i Ukraina og energikrisen i Europa.
Industrilederne melder om vekst i den samlede sysselsettingen i årets 3. kvartal, men denne veksten er lavere sammenlignet med 2. kvartal. Det er sysselsettingsvekst innenfor alle varetyper, men veksten er svakest for produsenter av konsumvarer.
Redusert ordretilgang
Industrilederne melder om nedgang i ordretilgang både fra eksport- og hjemmemarkedet. Nedgangen er sterkest for produsentene av innsatsvarer. Det meldes også om nedgang for produsentene av konsumvarer, mens produsentene av investeringsvarer rapporterer om økt ordretilgang i begge markeder.
Redusert etterspørsel bidrar til at veksten i den samlede ordrebeholdningen i industrien har stoppet opp, og i 3. kvartal var den uendret sammenlignet med kvartalet før. For produsenter av innsatsvarer meldes det om klar nedgang i samlet ordrebeholdning, mens for produsenter av investeringsvarer og konsumvarer meldes det om vekst.
Industrilederne melder om fortsatt markant vekst i prisnivået for både hjemme- og eksportmarkedet for industrien samlet sett i 3. kvartal. Dette gjelder for alle varetyper i begge markeder. Prisveksten er spesielt sterk for produsenter av konsumvarer. Nivåene på diffusjonsindeksene for priser på eksport- og hjemmemarkedet er marginalt lavere enn i forrige kvartal, men er likevel blant de høyeste som er målt siden denne undersøkelsen startet i 1990.
Svært mange industriledere melder om fortsatt vekst i Utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen (produktinnsats), og på prisene på produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen. i 3. kvartal. Nivået på diffusjonsindeksen for innsatsprisene er den høyeste som er målt siden man startet å måle denne indikatoren i 4. kvartal 2011. Det er produsenter av konsumvarer som har den mest markante veksten i innsatspriser. Når det for industrien meldes om sterkere vekst i innsatsprisene enn i produktprisene er det intuitivt sett ikke overraskende at det rapporteres om fallende Utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. i industrien samlet i 3. kvartal.
Pessimistisk vurdering av 4. kvartal
Den generelle bedømmelsen av utsiktene for 4. kvartal 2022 er negativ for industrien som helhet. Det er kun produsenter av investeringsvarer som viser optimisme, men denne er lavere enn i foregående kvartal. Produsentene av innsatsvarer og konsumvarer har et negativt syn på det kommende kvartalet.
Industrilederne forventer nullvekst i totalt produksjonsvolum og en moderat økning i gjennomsnittlig sysselsetting i 4. kvartal sammenlignet med 3. kvartal. Det forventes lavere ordretilgang fra både hjemme- og eksportmarkedet og nedgang i samlet ordrebeholdning. Det er produsentene av innsatsvarer som melder om de svakeste fremtidsutsiktene og de venter nedgang i produksjonsvolum og ordretilgang fra både hjemme- og eksportmarkedet i 4. kvartal. Produsenter av konsumvarer forventer uendret produksjon og ordretilgang fra hjemmemarkedet, mens de venter en moderat økning i ordretilgang fra eksportmarkedet. Produsentene av investeringsvarer viser oppgang i alle disse indikatorene. Produsenter av alle varetyper venter også at prisene på innsatsvarer vil øke ytterligere i 4. kvartal.
Industrilederne rapporterer at investeringsplaner nedjusteres noe for industrien som helhet. Denne indikatoren har ikke vist nedgang siden 3. kvartal 2020. I publiseringen i 3. kvartal 2021 ble det introdusert en ny statistikkbanktabell (se boks nederst i artikkelen), som viser utviklingen i hvilke faktorer virksomhetene oppgir som begrensende på deres investeringer. I dette kvartalet er det en høyere andel industriledere som oppgir at forventet utvikling i etterspørselen begrenser investeringene. Andelen industriledere som mener at Prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer. er en begrensende faktor på investeringene er like stor som i forrige kvartal.
Sammensatt konjunkturindikator tyder på nedgang i 4. kvartal
Gjennomsnitt av svarene (nettotall) for forventet produksjon, ordrebeholdning og ferdigvarelager (det siste med motsatt fortegn). Se Definisjoner i «Om statistikken» for mer om tolkning av indikatoren. for industrien var i 3. kvartal 2022 på -4,4 (Tallverdier som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien og gjør det enklere å sammenligne resultatene for påfølgende kvartaler. nettotall) som er en nedgang fra pluss 2,3 fra det foregående kvartalet. Indikatoren ligger nå under det historiske gjennomsnittet på 3,1 og indikerer dermed produksjonsnedgang for 4. kvartal. Denne indikatoren har ikke vært negativ siden 2. kvartal 2020.
Den sammensatte konjunkturindikatoren indikerer sterk nedgang både for produsentene av innsatsvarer og konsumvarer, mens den viser vekst for produsentene av investeringsvarer.
Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende kvartal, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle. For internasjonale sammenligninger av sammensatt konjunkturindikator henviser Statistisk sentralbyrå til Eurostat (EU), Konjunkturinstituttet (Sverige) og Danmarks Statistik.
Etterspørsel og konkurranse begrenser produksjonen
Det er en høyere andel i dette kvartalet som melder at «etterspørsel og konkurranse» begrenser produksjonen. Det er også fortsatt en høy andel industriledere som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på «råstoff og/eller elektrisk kraft» er faktorer som bidro til å begrense produksjonen i 3. kvartal, men andelene er noe lavere enn i forrige kvartal. Summen av prosentandelene for dem som har svart at tilgang på arbeidskraft eller tilgang på råstoff/kraft begrenser produksjonen, pluss de som har svart at kapasitetsutnyttingsgraden er på over 95 prosent. er fortsatt høy, men den er noe lavere enn i forrige undersøkelse.
Figuren viser at andelen industriledere, som peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft og tilgang på råstoff og/eller elektrisk kraft er faktorer som bidrar til å begrense produksjonen, toppet ut i 1. kvartal 2022, og har siden det gått noe ned. Samtidig viser figuren at andelen industriledere som peker på at svak etterspørsel og sterk konkurranse har begrenset produksjonen, nådde en bunn i 1. kvartal, og har siden det gått noe opp.
Gjennomsnittlig Hvor mye av den tilgjengelige produksjonskapasiteten som utnyttes. En høy kapasitetsutnyttelse betyr at de vanskelig kan produsere mer uten å investere, mens en lav kapasitetsutnyttingsgrad betyr at de har kapasitet som ikke blir benyttet. i industrien beregnes nå til 80,6 prosent ved utgangen av 3. kvartal. Dette er marginalt lavere enn ved utgangen av 2. kvartal. Kapasitetsutnyttingen er litt over det historiske gjennomsnittet på 80,0 prosent. For internasjonale sammenligninger av gjennomsnittlig kapasitetsutnyttingsgrad i industrien henviser Statistisk sentralbyrå til EUs statistikkontor, Eurostat.
Aktualitet
Datagrunnlaget er samlet inn i perioden fra 9. september til 18. oktober 2022.
Fra og med publiseringen for 3. kvartal 2021 er nye indikatorer lagt til i statistikken. Indikatorene «Innsatspriser» og «Lønnsomhet» for faktisk og forventet utvikling blir publisert i tabell «08264: Konjunkturbarometer. Tendenser» Innsatspriser måler utviklingen i prisene som virksomheten betaler på varene og tjenestene som inngår i produksjonen av den endelige varen (produktinnsats). Og på prisene på investeringsvarene (produksjonsutstyr og anlegg som benyttes i produksjonsprosessen) som virksomheten kjøper inn eller, i de tilfellene der en annen part står for hele investeringsprosjektet, prisen på investeringsleveransen. Lønnsomhet måler utviklingen i lønnsomheten til virksomhetens vare- eller tjenestesalg. Med lønnsomhet menes endringen i differansen mellom løpende driftskostnader og løpende driftsinntekter. Her ser man bort fra utvikling i faktorer som påvirker virksomhetens overskudd som ikke direkte knyttes opp mot virksomhetens hovedaktivitet (f.eks. salg av elektrisitet). I tillegg publiseres en ny statistikkbanktabell som viser årsaker til begrensninger i virksomhetens investeringsaktivitet: «12786: Konjunkturbarometer. Begrensende faktorer for investeringer». For «Begrensende faktorer for investeringer» bes virksomhetslederne om å velge de viktigste årsakene som begrenser nye investeringer (flere svar mulig). Dersom de ikke har planlagt investeringer, kan de bruke alternativet «Ingen spesielle». Årsakene som måles her er: «Tilgang på kreditt» dersom de planlegger å investere i ny realkapital, men har problemer med å få etablert tilstrekkelig finansiering. «Forventet utvikling i etterspørsel» dersom de forventer lavere etterspørsel og av den grunn ser det som risikofylt å investere i ny kapasitet. Alternativene for investeringskostnader benyttes dersom det vurderes at «Priser på investeringsvarer» og/eller «Finansieringskostnadene» er så høye at det begrenser gjennomføringen av planlagte investeringer. «Offentlige krav» dersom de kommer frem til at offentlige krav knyttet til en investering (for eksempel miljøkrav) er så høye at planlagte investeringer begrenses. «Tilgang på offentlige tilskudd», dersom de planlagte investeringene blir begrenset av avslag på søknad om offentlige tilskudd eller at tilskuddene er for lave. «Ledig kapasitet» dersom de ved utgangen av kvartalet har ledig produksjonskapasitet og av den grunn ikke ønsker å gjennomføre planlagte investeringer på det nåværende tidspunkt. Virksomheter som har andre begrensende faktorer enn de som er spesifisert i skjemaet, benytter alternativet «Andre faktorer» der virksomhetslederne kan spesifisere hva disse faktorene er.
