Befolkningspyramiden gir et bilde av en befolkning ut i fra alder og kjønn. Ved å sammenlikne befolkningspyramider over tid kan man se hvordan en befolkning har endret seg ved å for eksempel få færre barn eller leve lenger. I Norge kan man følge befolkningen fra 1846 frem til i dag.
En befolkningspyramide er en grafisk fremstilling av alder- og kjønnsstrukturen til befolkningen, som viser antall kvinner og menn ved de ulike alderstrinnene. Befolkningspyramiden er i konstant endring, og endres blant annet av hvor mange som fødes, hvor lenge vi lever og hvor mange som flytter inn og ut av landet.
Her er en animert befolkningspyramide, der du kan følge utviklingen år for år. Lenger ned finner du befolkningspyramider fra ulike år med våre kommentarer.
Historisk har blant annet økonomiske kriser, krig, migrasjon og sykdom endret fasongen på befolkningspyramiden. Det er blant annet fordi mange i enkelte aldersgrupper kan ha flyttet, mistet livet eller at mange venter med å få barn i usikre tider.
Befolkningspyramiden visualiserer en rekke interessante fakta om befolkningen. I 2019 ble det for eksempel født flere menn enn kvinner, ca. 107 gutter per 100 jenter. Det er også flere menn som innvandrer til Norge. Dette gjør at det frem til aldersgruppen 70-74 år er flere menn enn kvinner i befolkningen. Derimot lever kvinner lengst, og i de høyeste alderstrinnene er det flere kvinner enn menn.
Hvis man ser på noen utvalgte år, kan man se at Norges befolkning i 1846 og 1920 hadde en tydeligere pyramideform. Dette på grunn av høyere fertilitet og lavere gjennomsnittsalder enn i dag. Samtidig ser vi at befolkningen levde betydelig lenger i 1920 sammenliknet med 1846.
Figur 2. Befolkningspyramide 1920
Søylediagram med 2 serier.
Figuren har 1 X akse som viser Alder.
Figuren har 1 Y akse som viser Personer. Dataene varierer fra -145367 til 139452.
I 1920 ser vi også at selv om det fødes flere menn enn kvinner, har flere yngre aldersgrupper et kvinneoverskudd. En viktig forklaring til dette er emigrasjonen til Amerika, der mange av de som reiste over til USA var unge menn.
Figur 3. Befolkningspyramide 1950
Søylediagram med 2 serier.
Figuren har 1 X akse som viser Alder.
Figuren har 1 Y akse som viser Personer. Dataene varierer fra -164132 til 154999.
I befolkningspyramiden for 1950 kan man se begynnelsen på babyboomen etter andre verdenskrig, med store stolper for de laveste alderstrinnene. Her kan man også se at andelen barn født under krigen var lav, altså barna som i denne pyramiden er mellom 5 og 10 år.
Figur 4. Befolkningspyramide 1990
Søylediagram med 2 serier.
Figuren har 1 X akse som viser Alder.
Figuren har 1 Y akse som viser Personer. Dataene varierer fra -173765 til 164764.
«Babyboomerne» fra etterkrigstiden kan man også observere i befolkningspyramiden for 2020, der også storkohortene født rundt 1990 synes tydelig i pyramiden. En kohort betegner alle som ble født samme år, altså et årskull. I 2020 ble 1990-kohorten den største kohorten i Norge. Tidligere storkohorter har vært 1946-kullet og de født i 1969.
Hvordan vil det gå i fremtiden?
Ingen vet hvordan befolkningen vil utvikle seg i fremtiden. Imidlertid publiserer SSB også befolkningsfremskrivinger - våre beste gjetninger på hvordan befolkningen vil utvikle seg frem mot 2100. Det er selvsagt stor usikkerhet knyttet til tallene, og usikkerheten øker jo lenger frem i tid man kommer.
Denne figuren viser hvordan befolkningspyramiden vil se ut gjennom dette århundre - hvis hovedalternativet i befolkningsfremskrivingene skulle slå til.
Statistisk sentralbyrås bidrag til grunnlovsjubileet i 2014 var boken Folkemengdens bevegelse 1735–2014 – en tabellstudie. Nesten 300 års befolkningsutvikling blir skildret gjennom historien til en helt bestemt tabell, publisert for første gang i 1914.
I årene framover vil lavere folkevekst og en stadig eldre befolkning prege befolkningsutviklingen i Norge. Om mindre enn 30 år vil det dø flere enn det fødes årlig, som betyr at innvandring alene vil sørge for at befolkningen fortsetter å vokse.
Byene og områdene rundt fortsetter å vokse, mens svært mange distriktskommuner vil se et synkende folketall fram mot 2050. Disse kommunene vil få en befolkning med særlig høy alder.
