SSBs nye befolkningsframskrivinger viser at befolkningen i Norge vil vokse fra dagens 5,4 millioner mennesker til 6 millioner i 2050 og 6,2 millioner i 2100.

– Veksten i befolkningen de neste tiårene blir ujevnt fordelt utover landet. Viken fylke er ventet å vokse med 19 prosent fram mot 2050, mens Nordland ventes å krympe med 2 prosent, sier SSB-forsker Sturla Løkken.

Ifølge framskrivingene vil 211 av landets kommuner få økt folketall fram mot 2050, mens 145 kommuner vil få lavere eller uendret folketall.

– Selv om befolkningen totalt er ventet å vokse med 11 prosent fram mot 2050, er det 40 prosent av kommunene som ikke tar del i veksten. Det er i hovedsak snakk om distriktskommuner. Mange av dem finner vi i Innlandet, Trøndelag og i Nord-Norge, da særlig i Nordland, sier Sturla Løkken.

Av bykommunene er det Oslo som har størst framskrevet vekst til 2050 med 109 000 personer, som tilsvarer 16 prosent. Oslo er forventet å passere 800 000 innbyggere i 2045, og Bergen og Stavanger er forventet å nå henholdsvis 300 000 og 150 000 innbyggere rundt 2030.

Nederst i saken finner du lenker til interaktive kart og grafer med framskrevet folkevekst for alle landets kommuner. Les også full rapport for regionale befolkningsframskrivinger her.

SSB lager befolkningsframskrivinger både på nasjonalt og regionalt nivå. Her er regionale befolkningsframskrivinger omtalt. Les om de nasjonale befolkningsframskrivingene her.

Figur 1. Befolkningsvekst i de største byene

Folkemengde i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Registrert 1980-2022. Framskrevet 2022-2050. Hovedalternativet (MMMM). Framskrevet folkemengde for Oslo kommune er 809 000 personer i 2050. Framskrevet folkemengde for Bergen kommune er 324 000 personer i 2050. Framskrevet folkemengde for Trondheim kommune er 249 000 personer i 2050. Framskrevet folkemengde for Stavanger kommune er 158 000 personer i 2050.

Sentraliseringen i Norge fortsetter – tross korona

Kommunene som ventes å vokse i årene framover er ofte bykommuner og områdene rundt byene.

– Befolkningsveksten er særlig tydelig i folkerike strøk, slik som på sentrale Østlandet og i og rundt de store byene. Det betyr at sentraliseringen av Norges befolkning er forventet å fortsette, sier Sturla Løkken.

Under pandemien flyttet flere ut av de store byene, spesielt Oslo. Det ser derimot ut til å ha vært av midlertidig varighet.

– I beregningene våre er det ingenting som tyder på at sentraliseringen vil stoppe opp i kjølvannet av pandemien. Trenden med at befolkningen bor stadig mer sentralt fortsetter, sier Sturla Løkken.

Hvis vi deler kommunene i to grupper etter , er det allerede i dag en høy andel som bor i de mest sentrale kommunene: 68 prosent. Framskrivingene viser at denne andel vil være 73 prosent i 2050.

– Ingen av de mest sentrale kommunene er forventet å synke i folketall, mens blant de minst sentrale har over halvparten lavere framskrevet folketall i 2050, sier Sturla Løkken.

Figur 2. Folkemengde etter sentralitetsklasser

Norges befolkning sentraliseres, liten eller ingen vekst i distriktene. Folkemengde etter sentralitetsklasser¹. Registrert 2010-2022. Framskrevet 2022-2050. Hovedalternativet (MMMM) Kurvediagram som viser befolkningsvekst i sentralitetsklassene 1, 2 og 3, dvs de tre mest sentrale kommuneklassene, svak befolkningsvekst i sentralitetsklasse 4, og ingen vekst i sentralitetsklasse 5 og 6.

Sterk aldring i distriktene

Aldringen av befolkningen skjer i hele Norge, men er kommet lenger i distriktene.

– Mange unge mennesker flytter fra distriktene og til mer sentrale strøk, og får sine barn der. Derfor blir befolkningen i distriktene stadig eldre, ettersom det er lite påfyll av barn og yngre folk, sier Sturla Løkken.

Mønsteret forsterkes dessuten av at folk lever stadig lenger på grunn av økt forventet levealder.

I Oslo er andelen av befolkningen som er 70 år eller eldre nå 9 prosent, mens den for de minst sentrale kommunene i landet (sentralitet 6) er 19 prosent. I 2050 ventes det at disse andelene blir henholdsvis 16 prosent for Oslo og 26 prosent for de minst sentrale kommunene.

– Noen distriktskommuner kan oppleve at over en tredjedel av befolkningen er over 70 år i 2050, sier Sturla Løkken.

Kilde: Regionale befolkningsframskrivinger, Statistisk sentralbyrå.

Befolkningen utvikler seg ofte på en forutsigbar måte fra år til år. Tross alt vil de fleste av oss være ett år eldre og bo på samme sted til neste år. Likevel vet vi at uforutsette endringer kan oppstå. Fra vår nærmeste historie kan vi trekke fram krigen i Ukraina og koronapandemien. Endrede livsvalg sammenlignet med tidligere generasjoner kan også være vanskelige å forutse, for eksempel når det gjelder valg om å få barn. Framskrivingene er dermed heftet med usikkerhet.

Resultatene fra framskrivingsmodellen viser hva som skjer hvis alt hovedsakelig fortsetter slik som før. Det vil si at befolkningen følger de demografiske trendene vi har observert den siste tiden. Dette betyr at vi ikke tar direkte hensyn til framtidige planer som infrastrukturprosjekter og boligutbygging.

Vi anbefaler derfor brukere av framskrivingene å ta resultatene som et utgangspunkt. Det er hensiktsmessig å vurdere om forutsetningene er rimelige. Hvis dette ikke er tilfellet, bør tallene justeres basert på egen lokal kunnskap. Du kan lese mer om hvordan framskrivingene best brukes her: Slik bruker du framskrivingene for kommunene.

Interaktive kart og grafer

Framskrivingene for kommunene publiserer mange millioner tall. For å lette arbeidet med å orientere seg i materialet tilbyr vi illustrasjoner ved hjelp av interaktive kart og grafer.

Lurer du på hvordan befolkningsutvikling i din kommune forventes å bli sammenlignet med andre? Utforsk også andre forhold som aldring, fruktbarhet og flytting ved hjelp av våre kart:

Befolkningsframskrivinger fram til 2050 for hver enkelt kommune – søk i kart

Vi tilbyr også et verktøy for å lage grafer av befolkningsframskrivingene. Du kan velge de kommunene du er interessert i, samt fritt selektere mellom ulike framskrivingsalternativer, aldersgrupper, kjønn og framskrivingsår.

Visualisering av befolkningsframskrivinger for kommunene