Studien baserer seg på de seneste befolkningsframskrivinger for begge land og ser på utviklingen fram mot 2035 og 2045. Målet er å belyse endringer i befolkningsstørrelse, alders- og kjønnsfordeling, generasjonssammensetning, innvandrerbefolkningen og husholdningsstruktur. Demografiske endringer påvirker mange samfunnsområder og er sentrale for både offentlig og privat planlegging. For kommuner, helsevesen og utdanningsinstitusjoner er framskrivinger derfor viktige for å tilpasse tjenester og infrastruktur. Private aktører som utbyggere og næringsliv trenger tilsvarende innsikt for strategisk planlegging og investeringer. Særlig i storbyområder, der veksten er sterk og sammensetningen endres raskt, blir slik kunnskap avgjørende for å møte framtidige behov.
Hovedresultatene fra rapporten er:
Kapittel 2 – Befolkningsstørrelse
Framskrivingene viser fortsatt befolkningsvekst i både Norge og Sverige, men med lavere vekst enn tidligere. Norges befolkning ventes å passere seks millioner rundt 2041 og nå 6,08 millioner i 2045, mens Sverige kan nå 11 millioner i 2040 og 11,15 millioner i 2045. I begge land er det de store byene og deres nabokommuner som vil vokse mest, særlig på grunn av innvandring og sentralisering. Av de utvalgte storbyområdene ventes det at veksten vil være sterkest i hovedstadsområdene Oslo og Stockholm.
Kapittel 3 – Alder og kjønn
Aldringen av befolkningen er tydelig i både Norge og Sverige. I løpet av det neste tiåret vil det bli flere eldre enn barn og unge. Andelen over 70 år øker markant, og gruppen 80+ ventes å dobles fram mot 2050. I storbyene er ungdom og unge voksne fremdeles dominerende, men aldringen er ventet å slå inn også her. Kjønnsforskjeller i befolkningsveksten er generelt små, men kvinner dominerer fortsatt i de eldste aldersgruppene.
Kapittel 4 – Generasjoner
Rapporten framskriver størrelsen på fem generasjoner: etterkrigsgenerasjonen (‘babyboomers’), generasjon X, Y, Z og Alpha. Disse generasjonene skiller seg i verdioppfatninger og teknologibruk. I 2045 vil generasjon Z (født 1997–2012) være størst i mange områder, mens etterkrigsgenerasjonen, som i dette året vil være i alderen 81 til 99 år, er på vei ut. Generasjon Alpha (født 2013-2025) vokser i antall, men utgjør fortsatt en mindre andel av befolkningen.
Kapittel 5 – Innvandrerbefolkningen
Innvandrerbefolkningen vil utgjøre en stadig større andel, særlig i storbyene. I Norge ventes personer med innvandrerbakgrunn, altså innvandrere og deres barn født i Norge, å utgjøre nær 28 prosent av befolkningen i 2045. I Sverige framskriver man kun antallet innvandrere. I 2045 kan antallet innvandrere passere 3,5 millioner, hvorav mange vil være bosatt i Stockholm og omegn. I begge land blir innvandrerne eldre og mer etablerte.
Kapittel 6 – Husholdninger
I begge land peker utviklingen i retning av flere og mindre husholdninger. Enpersonshusholdninger øker både i antall og som andel av alle husholdninger, særlig i byene. I Oslo bor nå nesten halvparten alene, mens tallet er om lag 45 prosent i Stockholm. I Sverige bor over 2 millioner mennesker alene, mot over én million i Norge. Dette tilsvarer fire av ti husholdninger i de to landene. Tradisjonelle kjernefamilier (samboende og gifte foreldrepar) er på retur, mens flere bor alene med barn eller i alternative boformer. Denne utviklingen, drevet av lav fruktbarhet og endrede samlivsmønstre, kan få konsekvenser for velferd og sosial bærekraft.