Arbeidsinnvandringen til Norge økte betydelig etter EU-utvidelsen på 2000-tallet, noe SSB har omtalt i flere publiseringer¹. Etter pandemien har antallet Personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Personer som har ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsatt.arbeidsinnvandrere fortsatt å øke. For utenlandske pendlere har antallet gått noe ned siden 2022. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere framtidens behov for arbeidsinnvandring (regjeringen.no), og i 2022 ble arbeidsinnvandring (regjeringen.no) (PDF) også vurdert i en offentlig utredning.
Vi skiller mellom to typer jobbinnvandrere:
- Utenlandske pendlere: personer som arbeider i Norge uten å være formelt bosatt. Disse omtales også som ikke-bosatte lønnstakere eller lønnstakere på korttidsopphold.
- Arbeidsinnvandrere: Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge, og de er alle registrert som bosatte.som er bosatt i Norge, og har oppgitt «arbeid» som innvandringsgrunn.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan utviklingen av sysselsatte jobbinnvandrere har vært etter pandemien, og vi ser også på hvor lenge arbeidsinnvandrere har bodd i Norge, og hvordan botiden varierer mellom næringer og fylker.
Utenlandske pendlere, også kalt ikke-bosatte lønnstakere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Utenlandske pendlere omfatter: Sysselsatte består av både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. For de utenlandske pendlere ser vi kun på lønnstakere. Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken som er 3. uke i november, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste.
Vi ser kun på populasjonen per 4. kvartal, i tråd med statistikken om registerbasert sysselsetting blant innvandrere. Antallet utenlandske pendlere varierer i løpet av året på grunn av blant annet sesongvariasjoner, ved at det for eksempel er mange utenlandske pendlere i månedene det er mye høsting i jordbruket. SSB har også tabeller som ser på utenlandske pendlere gjennom hele året.
Andelen jobbinnvandrere blant alle sysselsatte falt fra 2019 til 2020. Nedgangen skyldtes i stor grad færre utenlandske pendlere, en gruppe SSB tidligere har vist ble særlig rammet under koronapandemien. I 2022 var andelen opp mot samme nivå som før pandemien, men har deretter gått noe ned. Nedgangen blant de utenlandske pendlere kan blant annet ses i sammenheng med innstramminger i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft og lave boliginvesteringer i 2023 og 2024. Mange utenlandske pendlere arbeider i næringer som bemanning og bygg og anlegg, som kan ha blitt påvirket av denne utviklingen. I 2025 var det den høyeste andelen jobbinnvandrere blant de sysselsatte. Dette er også på grunn av at SSB har bedre informasjon om innvandringsgrunn for 2025 årgangen. Det vil si at flere har ukjent innvandringsgrunn i årene før 2025. Derfor kan økningen fra 2024 til 2025 være på grunn av dette, det står mer forklart i artikkelen laveste arbeidsinnvandring på 20 år.
Flest fra nye EU-land etter 2004
Antallet jobbinnvandrere fra Asia og Kategorien inneholder stater som ikke var en del av EU15 (1995-2004) eller EFTA uten at det er nevnt spesifikt. Gruppenavnet «EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden» er relativt langt allerede og ble derfor forenklet litt. har økt fram til 2025. I 2021 talte jobbinnvandrere fra Asia for 5 prosent av alle jobbinnvandrere i landet, mens andelen var 7 prosent i 2025. Nye EU-land etter 2004 er landgruppa det er flest fra, men mens de talte for 63 prosent av alle jobbinnvandrere i 2021, var andelen gått ned til 59 prosent i 2025. Fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia er det og så flere som har kommet etter pandemiårene.
Jobbinnvandrere fra Norden består i all hovedsak av utenlandske pendlere. Det er fordi SSB ikke har opplysninger om innvandringsgrunn for nordiske innvandrere. Nordiske borgere kan fritt reise til Norge for å bo, studere eller jobbe, uten arbeids- eller oppholdstillatelse (norden.org).
Polen er det vanligste opprinnelseslandet både blant arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere, etterfulgt av Litauen. Den tredje vanligste landet blant arbeidsinnvandrere er Tyskland, mens Sverige er tredje størst blant utenlandske pendlere.
Antall svensker som pendler til arbeid i Norge har økt noe i perioden 2022–2025, og var på omtrent sammen nivå i 2025 som i 2019, men en del færre enn det var på slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet. For personer med landbakgrunn fra Polen og Litauen er det litt færre jobbinnvandrere de siste årene sammenliknet med hvordan det var i 2022.
En Fafo-undersøkelse (fafo.no) blant arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen viser at muligheten til å tjene mer enn i hjemlandet var den viktigste motivasjonen for å dra til Norge. Rapporten sier også at arbeidsledighet i hjemlandet og muligheten til å få jobb i Norge hadde betydning.
En studie av polske sykepleiere i Norge (onlinelibrary.wiley.com) (PDF) peker på at også andre forhold enn lønn kan ha betydning for hvorfor arbeidsinnvandrere flytter til Norge. Arbeidsvilkår, forutsigbarhet og balanse mellom arbeid og fritid kan også spille inn.
Land det er kommet flere jobbinnvandrere fra de siste årene er India, Spania, Latvia og Romania.
Størst antall jobbinnvandrere i bygg og anlegg
Forretningsmessig tjenesteyting er næringsgruppen som har den høyeste andelen jobbinnvandrere, med 26 prosent av alle sysselsatte. Denne næringsgruppen omfatter blant annet utleie av arbeidskraft, der mange jobbinnvandrere arbeider. Bygge- og anleggsvirksomhet har nesten lik andel jobbinnvandrere som forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig er bygg og anlegg næringsgruppen med flest jobbinnvandrere målt i antall.
SSB har ikke informasjon om hvilke næringer jobbinnvandrerne i Forretningsmessig tjenesteyting blir utleid til, men vi antar at mange er utleid til bygg og anlegg.
SSB har bare opplysninger om botid for arbeidsinnvandrere. Utenlandske pendlere er ikke bosatt i Norge, og er derfor ikke mulig å fordele etter botid. Blant bosatte arbeidsinnvandrere har Overnattings- og serveringsvirksomhet høyest andel med kort botid. I denne næringen har 39 prosent bodd i Norge i under fire år. Helse og sosialtjenester og Transport og lagring har en høy andel arbeidsinnvandrere med lang botid.
Det har vært noen endringer i hvilke næringer jobbinnvandrerne arbeider i etter 2020. Fra 2022 til 2024 var det færre jobbinnvandrere i Formidling og utleie av arbeidskraft (nedgang på 19 prosent). Nedgangen kan ses i sammenheng med regelendringer for innleie av arbeidskraft. I 2025 ble det en økning på 9 prosent fra 2024 i næringsgruppa, økningen gjaldt kun de utenlandske pendlerne, og kom i for eksempel Rogaland, et fylke regelendringene ikke gjelder. Fra 2023 til 2025 var det også en nedgang i Bygge- og anleggsvirksomhet og elektrisitet, vann og renovasjon med 9 prosent. Samtidig har antallet jobbinnvandrere økt i Helse- og sosialtjenester, Overnattings- og serveringsvirksomhet og i Industri.
Fordelingen etter landgruppe varierer mellom næringene, men jobbinnvandrere fra de nye EU-landene etter 2004 utgjør den største gruppen i mange næringer. Noen næringer skiller seg likevel ut. I bergverksdrift og utvinning er andelen fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden, nesten like høy. I informasjon og kommunikasjon er andelen fra Asia høyest, mens undervisning har høyest andel fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden.
Høyest andel jobbinnvandrere i Akershus og Rogaland
Akershus og Rogaland har den høyeste andelen jobbinnvandrere. I 2025 var 11 prosent av de sysselsatte i fylkene jobbinnvandrere.
Troms har den høyeste andelen bosatte arbeidsinnvandrere med kort botid. I fylket hadde 33 prosent av arbeidsinnvandrerne bodd i Norge i under fire år. Til sammenligning var gjennomsnittet for alle fylker 21 prosent.
Noe av dette kan henge sammen med næringssammensetningen i fylket. En næring med mange jobbinnvandrere i Troms, er Reisebyråer og reisearrangører, som har hatt en økning i antall sysselsatte de siste årene. Både arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere arbeider i denne næringen.
I noen kommuner er én av tre sysselsatte jobbinnvandrere
Blant kommuner har Sande den høyeste andelen jobbinnvandrere. I flere kommuner med fiskeoppdrett, som for eksempel Frøya og Hitra, er andelen arbeidsinnvandrere høy, mens kommuner med verftsindustri, som overnevnte Sande, og også Vestnes og Stord, har en større andel utenlandske pendlere.
| Andel jobbinnvandrere | Andel arbeidsinnvandrere | Andel utenlandske pendlere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sande | 39 | 14 | 26 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Aurland | 28 | 17 | 11 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vestnes | 28 | 5 | 22 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Stord | 27 | 6 | 22 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hemsedal | 25 | 15 | 10 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Stranda | 25 | 15 | 10 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hitra | 25 | 17 | 8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Frøya | 24 | 20 | 4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Aukra | 21 | 7 | 14 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Vindafjord | 20 | 9 | 11 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Enebakk | 20 | 13 | 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krødsherad | 19 | 11 | 8 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Øksnes | 19 | 13 | 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Haram | 19 | 9 | 10 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lier | 19 | 12 | 7 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gjerdrum | 19 | 13 | 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Nannestad | 19 | 13 | 6 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Randaberg | 17 | 6 | 11 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Øyer | 17 | 8 | 9 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Stryn | 17 | 12 | 4 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Tabellen viser kun kommuner med mer enn 100 utenlandske pendlere og 100 arbeidsinnvandrere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2026) Regjeringen vil ha en full gjennomgang av behovet for arbeidsinnvandring. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-en-full-gjennomgang-av-behovet-for-arbeidsinnvandring/id3157943/ NOU 2022: 18 (2022) Mellom mobilitet og migrasjon. Arbeidsinnvandrernes integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/feeda3a5578449ae9ef3b865f0f13e29/no/pdfs/nou202220220018000dddpdfs.pdf Nordisk ministerråd (u.å.) Arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Hentet fra https://www.norden.org/no/info-norden/arbeids-og-oppholdstillatelse-i-norge Pawlak, M. og Seeberg, M. L. (2024) Polish nurses in Norway: Migration for “normal” work-life balance. International Migration. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1111/imig.13282 Ødegård, A.M. og Andersen, R.K. (2021) Arbeids- og levekår for bosatte arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen. Fafo-rapport 2021:14. Hentet fra https://www.fafo.no/publikasjoner/fafo-publikasjoner/arbeids-og-levekar-for-bosatte-arbeidsinnvandrere-fra-polen-og-litauen
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
¹Blir korttidsinnvandrerne i Norge? – SSB Den grenseløse arbeidskraften – SSB Lønnstakerne på korttidsopphold mer konjunkturutsatt - SSB
