Prisveksten her hjemme holdes oppe av økte kostnader både i Norge og utlandet. Årets lønnsoppgjør endte med en ramme på 4,4 prosent. Samtidig bidrar høyere energi- og råvarepriser til økt prisvekst hos våre handelspartnere.
– Prisveksten er fortsatt klart over inflasjonsmålet. Høy lønnsvekst og økte priser internasjonalt gjør at det tar tid før inflasjonen kommer ned mot 2 prosent, sier Thomas von Brasch, forsker i Statistisk sentralbyrå.
Ifølge prognosene vil inflasjonen, målt ved konsumprisindeksen, avta fra 3,2 prosent i år til rundt 2 prosent i 2029. Lønnsveksten anslås til 4,4 prosent i 2026, før den gradvis avtar mot 3 prosent i 2029. Den årlige reallønnsveksten blir dermed om lag 1 prosent i årene framover.
Ny renteøkning i år
Norges Bank reduserte styringsrenta med 0,5 prosentpoeng i 2025. Etter uventet høy inflasjon i begynnelsen av 2026 varslet Norges Bank i mars at renta trolig ville bli satt opp. I mai ble styringsrenta økt til 4,25 prosent.
– Den høye prisveksten gjør at vi venter en ny renteheving fra Norges Bank i år. Det kan skje allerede på torsdag, sier Thomas von Brasch.
Styringsrenta ventes å bli satt gradvis ned fra midten av 2027, etter hvert som inflasjonen viser klare tegn til å avta. Ved utgangen av 2029 anslås styringsrenta til 3,5 prosent.
Fortsatt svake utsikter for boligbyggingen
Boliginvesteringene holdt seg på et lavt nivå gjennom 2025, etter å ha falt rundt 25 prosent gjennom 2023 og 2024. I 1. kvartal i år falt investeringene litt. De siste tallene for nyboligsalg og igangsetting tyder ikke på noen snarlig oppgang i boligbyggingen.
– Forholdene som har holdt boligbyggingen nede, er fortsatt til stede. Høyere renter og høye byggekostnader gjør situasjonen krevende både for boligkjøpere og utbyggere, sier Thomas von Brasch.
Ifølge prognosene forblir boliginvesteringene nær flate gjennom 2026, før de øker neste år. Bruktboligprisene har steget moderat så langt i år, men med store regionale forskjeller og svakere utvikling i Oslo enn i flere andre store byer. Boligprisveksten ventes å bli rundt 4 prosent både i 2026 og 2027.
Sysselsettingsvekst trekker ledigheten ned
Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) utgjorde de arbeidsledige 4,7 prosent av arbeidsstyrken i 1. kvartal 2026. Økningen kom etter en nedgang i ledigheten gjennom andre halvår 2025. Samtidig har den registrerte ledigheten hos Nav vært nokså stabil, med helt ledige på om lag 2,1 prosent av arbeidsstyrken siden mai 2025.
I prognosene holder yrkesdeltakelsen seg på et høyt nivå, men fortsatt sysselsettingsvekst bidrar til å trekke AKU-ledigheten ned mot 4 prosent i 2029.
Norsk økonomi ventes å vokse nær normalt
Veksten i norsk økonomi avtok fra midten av 2025 og gjennom 1. kvartal i år, etter markert oppgang fra midten av 2024.
– Vi venter at både privat og offentlig forbruk vil bidra klart til veksten framover. Husholdningenes forbruk løftes av fortsatt reallønnsvekst, mens handlingsrommet i finanspolitikken gir rom for høy offentlig etterspørsel, sier Thomas von Brasch.
Ifølge prognosene vil fastlandsøkonomien utvikle seg nær normalt framover, med vekst på drøyt 1,5 prosent.
Konflikten i Midtøsten gir høyere inflasjon hos våre handelspartnere
Konflikten i Midtøsten har bidratt til at inflasjonen hos Norges handelspartnere har økt.
– Høyere energi- og råvarepriser bidrar til økte kostnader for husholdninger og bedrifter. Det trekker inflasjonen opp hos Norges handelspartnere, særlig i Europa, sier Roger Hammersland, forsker i Statistisk sentralbyrå.
For euroområdet er inflasjonsanslaget oppjustert til 3,1 prosent i 2026. Deretter ventes prisveksten å avta og ligge nær den europeiske sentralbankens mål på 2 prosent.
BNP-veksten hos Norges handelspartnere har i gjennomsnitt ligget på om lag 2 prosent årlig siden 2005. Veksten anslås til 1,5 prosent i 2026, før den tar seg opp mot 2 prosent i 2029.
Analysene i rapporten er basert på informasjon til og med onsdag 10. juni 2026.
