I 3. kvartal 2025 var antallet Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben). 50 200 i næringen utleie av arbeidskraft. Det var 400 færre enn i samme kvartal 2024. Også for 1. og 2. kvartal har var nedgangen sammenlignet med samme kvartal året før på under 1 000 lønnstakere. Sammenligner vi derimot med 2022 var det en nedgang på 7 800 lønnstakere for 3. kvartal 2025.
– Etter den betydelige nedgangen i 2023 ser vi nå at antall lønnstakere i bemanningsbransjen er på et stabilt lavere nivå, sier Christoffer Berge, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Den betydelige nedgangen kom i etterkant av innstramningene i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft, som ble vedtatt i desember 2022 med iverksettelse fra og med 1. april 2023 (regjeringen.no). Overgangsperioden for de nye reglene varte til 1. juli 2023. Det kan imidlertid også være andre forhold som har påvirket utviklingen. Blant annet er utleie av arbeidskraft en næring som påvirkes av konjunkturer.
– Vi kan ikke si hvor mye av endringene de siste årene som skyldes regelverksendringen eller konjunktursituasjonen, sier Christoffer Berge.
I artikkelen Færre lønnstakere i utleie av arbeidskraft belyste vi endringen i 2023 rett etter lovendringen. Nedgangen i utleie av arbeidskraft har stoppet opp omhandlet utviklingen i 2024. I denne artikkelen ser vi videre på utviklingen i 2025 og sammenligner med tall for tidligere år.
Næringen utleie av arbeidskraft (nace-kode 78.2), her også omtalt som utleienæringen, omfatter virksomheter som driver med utleie av arbeidskraft. Næringen omfatter formidling av arbeidstakere til kunders virksomheter i en begrenset tid med henblikk på å supplere kundens arbeidsstyrke og hvor arbeidstakerne er vikarbyråets ansatte. Byråer som grupperes her, fører imidlertid ikke direkte tilsyn med sine ansatte på kundens arbeidsplass. Det betyr at blant annet konsulentvirksomhet og innleie mellom virksomheter (som har en annen næringskode enn 78.2) ikke inngår i tallene om utleienæringen. I denne artikkelen ser vi på de som har sin hovedjobb i næringen utleie av arbeidskraft. Personer som har flere jobber og der bijobben er i utleienæringen, mens hovedjobben er i en annen næring, vil dermed ikke inngå i utleienæringen. Disse omfatter ikke en stor andel av næringen utleie av arbeidskraft.
Nesten 7 av 10 var fortsatt i utleienæringen to kvartal senere
66 prosent av de 45 000 som var lønnstakere i utleienæringen i 1. kvartal 2025 var der fortsatt i 3. kvartal. Dette var likt i 2024, men andelen var derimot 11 prosentpoeng lavere i 2023.
– I 2023 var det en større andel som skiftet næring bort fra utleie av arbeidskraft. I 2024 og 2025 har denne andelen vært lavere og det har bidratt til at antall lønnstakere i næringen har stabilisert seg, sier Christoffer Berge.
Av de 15 400 personene som mellom 1. til 3. kvartal 2025 ikke lenger var lønnstakere i utleienæringen, var det 7 900 personer som hadde byttet til en annen næring, mens 7 500 personer ikke lenger var lønnstakere i det hele tatt. Det utgjorde henholdsvis 18 og 17 prosent av lønnstakerne i næringen i 1. kvartal. Disse andelene var relativt like som for 2024.
Mellom 1. og 3. kvartal 2023 var det derimot 27 prosent (14 200 lønnstakere) som byttet til en annen næring, som var nesten 10 prosentpoeng høyere enn i 2025. Det var særlig nedgangen i andelen som byttet næring som gjorde at en større andel fortsatte i næringen i 2025 sammenlignet med 2023.
Blant gruppen som ikke lenger var lønnstakere, var det i 2025 44 prosent utenlandske pendlere (ikke-bosatte), og mange av disse har trolig forlatt landet. 13 prosent var registrert som helt arbeidsledige. I tillegg består denne gruppen av personer med andre statuser, som mottakere av ulike trygdeytelser eller personer under utdanning.
Det var et relativt likt antall lønnstakere (rundt 20 000 personer) som var nye i utleie av arbeidskraft mellom 1. og 3. kvartal i både 2023, 2024 og 2025. I 2022, altså før innstramningene i regelverket, var antallet nye lønnstakere til næringen klart høyere, da med nesten 26 000 personer.
Sammensetningen av lønnstakere i næringen etter 2023 er forskjellig fra tidligere. Det har vært en kraftig nedgang i antall lønnstakere og blant annet har det vært større nedgang i enkelte yrkesgrupper, som de med typisk bygg- og anleggsyrker, enn andre. Når sammensetningen av næringen er annerledes kan det blant annet påvirke andelen som forsvinner ut av næringen og gjør en direkte sammenligning av tallene mer utfordrende.
Flest skiftet til helse- og sosialtjenestene
Av de som mellom 1. og 3. kvartal 2025 sluttet i utleie og fortsatte å være lønnstaker i en annen næring, gikk 21 prosent (1 700 personer) til helse- og sosialtjenestene. Etter det følger industri (14 prosent), varehandel (13 prosent) og bygg og anlegg (10 prosent). Det var relativt like andeler som gikk til disse næringene i 2024.
Imidlertid var det tydelig forskjell sammenlignet med 2023. Da gikk klar flest til bygg og anlegg. Denne andelen var da i underkant av 23 prosent.
Det var vanligst å ha hatt et yrke innenfor pleie og omsorg for de som sluttet i utleie mellom 1. og 3. kvartal 2025. Barnehage- og skolefritidsassistenter var det største enkeltyrket i denne gruppen. Igjen var det forskjellig fra 2023. Da var byggearbeidere som var den vanligste yrkesgruppen for de som sluttet.
| Yrke | Antall | Prosent |
|---|---|---|
| I alt | 15 400 | 100 |
| 53 Pleie- og omsorgsarbeidere | 3 500 | 22,7 |
| 71 Byggearbeidere | 1 710 | 11,1 |
| 43 Økonomi- og logistikkmedarbeidere | 1 410 | 9,2 |
| 81 Prosess- og maskinoperatører | 1 100 | 7,2 |
| 72 Metall- og maskinarbeidere | 1 040 | 6,8 |
| 31 Ingeniører mv. | 730 | 4,7 |
| 41 Kontormedarbeidere | 730 | 4,7 |
| 93 Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport | 620 | 4,0 |
| 74 Elektrikere, elektronikere mv. | 600 | 3,9 |
| 22 Medisinske yrker | 500 | 3,3 |
| 33 Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg | 380 | 2,5 |
| 83 Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. | 370 | 2,4 |
| 00 Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres | 360 | 2,4 |
| 23 Undervisningsyrker | 250 | 1,7 |
| 94 Kjøkkenassistenter | 240 | 1,6 |
| 51 Yrker innen personlig tjenesteyting | 230 | 1,5 |
| Øvrige yrker | 1 620 | 10,5 |
I denne artikkelen regnes lønnstakere å ha et typisk bygg- og anleggsyrke hvis de har yrke som hører til yrkesfeltet 71 Byggearbeidere. Dette er blant annet murere, tømrere og snekkere, rørleggere, malere og byggtappesere. I tillegg inkluderer vi følgende yrker på 4-siffer nivå: Vi ser at en stor andel av lønnstakerne som totalt sett, og ikke bare i utleienæringen, har disse yrkene jobber i bygg og anlegg. Imidlertid kan også noen av de med disse yrkene jobbe andre steder enn i bygg og anlegg og det kan derfor være vi overvurderer antallet med et typisk bygg- og anleggsyrke noe.
Vanligst med fast jobb
I utleienæringen har andelen lønnstakere som har fast jobb ligget på rundt 75 prosent fra og med 2021. I 2025 har denne andelen økt noe og i 3. kvartal var den på 78 prosent.
– Nesten halvparten av de som byttet næring bort fra utleie av arbeidskraft fortsatte å ha en fast jobb i næringen de byttet til i 2025, sier Christoffer Berge.
Andelen var noe høyere mellom 1. og 3. kvartal i 2023, da den var på 55 prosent.
Mellom 1. og 3. kvartal 2025 var det 15 prosent av de som byttet næring som gikk fra å ha midlertid jobb i utleienæringen til å ha fast jobb i næringen de byttet til. Til sammen var det 64 prosent av de som byttet næring, som gikk til en fast jobb i næringen de byttet til.
I samme periode var det nesten 25 prosent som gikk fra en fast jobb i utleienæringen til å ha midlertid jobb i næringen de byttet til. Altså var det en større andel som gikk fra fast til midlertid enn motsatt.
64 prosent med bygg- og anleggsyrker fortsatte å ha fast jobb i ny næring
Hvor mange som fikk fast jobb blant de som skiftet næring varierte mellom ulike yrkesgrupper. For de med typiske bygg- og anleggsyrker var det en andel på 64 prosent som hadde en fast jobb i utleienæringen som fortsatte å ha en fast jobb i næringen de byttet til. Andelen var omtrent lik i 2024, men i 2023 var denne kombinasjonen enda vanligere, da med 73 prosent.
For barnehage- og skolefritidsassistenter, var det derimot 41 prosent som hadde en fast jobb i utleienæringen, men fikk en midlertid jobb i næringen de byttet til.
Oversikt over noen utvalgte store yrker i tabell 2 under. Yrket er her yrket de hadde i utleienæringen i 1. kvartal 2025. Siste kolonne inneholder antall lønnstakere som byttet næring for de ulike yrkeskategoriene. For noen av kombinasjonene var antallene små og disse tallene bør det ikke legges stor vekt på.
4 av 10 sluttet i Oslo-området
Blant de som ikke lengre var lønnstaker i utleienæringen i 2025, var det 6 000 lønnstakere, eller 39 prosent, som hadde Arbeidssted for ansatte i utleienæringen angir hvor utleievirksomheten har sin adresse, og ikke nødvendigvis der de utleide faktisk jobber. Det er imidlertid rimelig å anta at mange av de som var utleid fra en utleievirksomhet i Oslo og Viken også jobbet i disse fylkene.i Oslo eller fylkene Viken bestod av, altså Akershus, Østfold og Buskerud. Andelen var den samme i 2024. I 2023 var tilsvarende antall nesten 5 000 høyere. Andelen var da på 45 prosent for disse fylkene.
En av regelendringene var et forbud mot innleie på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. I 2023 så vi at blant de som forlot næringen var det en økt andel som hadde hatt typiske bygg- og anleggsyrker, og det var også en økt andel som hadde hatt arbeidssted i Oslo og Viken. For både 2024 og 2025 var altså begge disse andelene lavere.
Imidlertid kan vi ikke med sikkerhet knytte denne utviklingen direkte til regelverksendringene. Andre forhold, som utviklingen i bygg- og anleggsnæringen, kan også ha spilt inn.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
