I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra statistikken Arbeidskraftundersøkelsen viser at I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i januar 2026 omfattet 56 000 kvinner og 80 000 menn. Det betyr at ledigheten for kvinner var på 4,0 prosent og for menn på 4,9 prosent, og med en total på 4,5 prosent.
– Arbeidsledigheten vokste betydelig gjennom første halvdel av 2025, men flatet ut i fjor høst og har nå vært stabil på 4,5 prosent i fem måneder, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
De samlede ledighetstallene for 2025 er presentert i artikkelen 15 000 flere arbeidsledige i 2025, og man kan se på hovedtrekkene for hele arbeidsmarkedet for 2025 på artikkelen Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet.
8 000 flere jobber i januar
Fra desember til januar ble det 9 000 flere Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. og 8 000 flere Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb.. Dette tilsvarer en økning på 0,3 prosent for både lønnstakere og jobber. Det viser sesongjusterte foreløpige tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
Det finnes både foreløpige og endelige månedstall i denne statistikken. De foreløpige tallene er basert på nyeste tilgjengelige data, og er mer dagsaktuelle enn de endelige tallene, som kommer én måned senere. Det er derimot mer usikkerhet i de foreløpige tallene, og forskjellen til de endelige tallene varierer fra måned til måned. Se også faktaboks nederst i artikkelen.
11 800 flere jobber i løpet av 2025
Gjennom 2025 har det stort sett vært små endringer fra måned til måned i både lønnstakere og jobber. Fra januar til desember ble det 11 800 flere jobber, som tilsvarer en økning på 0,4 prosent, ifølge sesongjusterte endelige tall.
– De siste ti årene er det kun 2024 som har hatt en lavere jobbvekst i løpet av året, hvis vi ser bort fra pandemi-året 2020, sier Tonje Køber.
Næringene hvor antall jobber økte mest var overnattings- og serveringsvirksomhet og offentlig administrasjon og forsvar, hvor det ble henholdsvis 5 400 og 5 200 flere jobber fra januar til desember. Dette er den høyeste jobbveksten i løpet av året i offentlig administrasjon og forsvar de siste ti årene.
Den største nedgangen i antall jobber finner vi i bygge- og anleggsvirksomhet og i undervisning. Bygg- og anlegg var også næringen med størst fall i antall jobber i løpet av 2024.
I denne artikkelen omtaler vi månedlige sesongjusterte tall for lønnstakere og jobber fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. I morgen publiseres tall for sysselsatte per 4. kvartal 2025 i den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Publiseringen i morgen omfatter ikke-sesongjusterte tall for både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, og gir detaljerte tall for Personer som forventes å oppholde seg sammenhengende i landet i minst seks måneder, blir registrert som bosatte i Folkeregisteret, og har dermed gyldig norsk fødselsnummer. sysselsatte etter region og næring.
Liten økning i utenlandske pendlere i løpet av 2025
I desember 2025 var det i underkant av 87 800 Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. De omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. som jobbet i Norge. Det er en økning på 3 prosent fra januar samme år, noe som tilsvarer 2 550 flere utenlandske pendlere, viser sesongjusterte endelige tall.
– De to siste årene har vi sett en nedgang i utenlandske pendlere i løpet av året, men i 2025 økte antallet fra januar til desember, sier Tonje Køber.
Næringen som sto for det meste av veksten var forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet består av utleie av arbeidskraft. Det var 2 150 flere utenlandske pendlere i desember sammenliknet med januar – en økning på 11 prosent.
Fram til april 2025 var alle intervjuer i AKU på telefon, mens webskjema fases gradvis inn fram til utgangen av 2026. I AKU blir man intervjuet åtte ganger. Det første og sjette intervjuet er alltid på telefon, de andre gangene kan man velge webskjema eller telefon. Det betyr at foreløpig har relativt få svart via webskjema, i 4. kvartal 2025 var det omtrent en av sju. Samtidig er svarprosenten for undersøkelsen stort sett uendret, og ligger på omtrent 73 prosent. Siden man velger selv, kan gruppen som svarer på web være litt ulikt sammensatt enn gruppen som bare svarer på telefon. En forskjell er at de som er registrert som sysselsatte svarer i større grad på webskjema enn de som ikke er registrert med en jobb. Den siste gruppen svarer i mindre grad på AKU i det hele tatt, og dette kan ha større betydning enn spørreskjematypen. Ved innføring av nye metoder for datainnsamling, er det alltid en viss mulighet for en mer eller mindre brå endring i sammenlignbarheten over tid (brudd i tidsserien). Det at de som ikke har en jobb har lavere svarprosent i AKU tar vi høyde for når vi lager vektene i AKU (pdf). Vi har så langt ingen konkrete holdepunkter for å si at webskjema påvirker kvaliteten på 2025-statistikken nevneverdig. Foreløpig er det en lav andel som svarer på web og beregningsopplegget justerer for mange av ulikhetene i fordeling mellom grupper. Det er flere ting som kan motvirke feil og mangler i utfylling av webskjema. Det nye spørreskjemaet fra 2021 som brukes til telefonintervjuer ble utformet spesielt med tanke på at det skulle være mest mulig likt webskjemaet, for at de to intervjuformene skulle gi mest mulig like resultater. Alle skal ha minst ett telefonintervju før de får tilbud om å svare på web, slik at de kjenner de ulike begrepene og vet hva slags spørsmål det dreier seg om. Statistisk sentralbyrå skal gjennom 2026 gjøre analyser av datakvaliteten i lys av innføringen av webskjema og sikter mot å presentere foreløpige, eventuelle bruddanslag for ledighet og sysselsetting ved publiseringen av 1. kvartal torsdag 7. mai.
Hver måned blir følgende tallserier fra AKU publisert: Månedstallene som ikke er sesongjustert og månedstallene som er sesongjustert har høy volatilitet, og de sesongjusterte månedstallene revideres nokså mye ved hver publisering. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB derfor å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. De to andre seriene publiseres først og fremst av hensyn til ekspertbrukere av statistikken, siden de utgjør grunnlaget for beregningen av trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. SSB vektlegger trendtallene i omtalen av månedstallene først og fremst fordi de tremåneders glidende gjennomsnittene ikke oppfyller internasjonale aktualitetskrav. Det er følgelig trendtallene som blir brukt i Eurostat sine publiseringer av månedstall fra norsk AKU (europa.eu). Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Revisjonsusikkerheten knyttet til trendtallene er særlig stor mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan trendtallet ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 11 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
