Denne artikkelen bygger videre på artikkelen, «45 prosent av ukrainske flyktninger var sysselsatt i 2024» som ble publisert 26. januar. Denne viste blant annet hvor mange av de ukrainske flyktningene som ankom Norge i 2022 som var Defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (3. uke i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Permitterte med forventet varighet på permitteringen på inntil tre måneder regnes også som sysselsatte. Både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende regnes som sysselsatte. Definisjonen av sysselsatte gjelder hele befolkningen og ikke bare innvandrere/flyktninger. to år etter.
Vi skal i denne artikkelen se litt nærmere på hvilke yrkes- og næringsgrupper disse flyktningene jobber i samt belyse stillingsprosenter og ansettelsesform (dvs. fast eller midlertidig ansettelse). Ukrainerne sammenliknes med sysselsatte flyktninger fra de øvrige landene i 2022-kullet. Disse er her slått sammen til én gruppe, dvs. «øvrige land», siden antall sysselsatte i disse gruppene enkeltvis blir ganske små i forhold til de ukrainske. I tillegg er flyktninger i alt også en referansegruppe, det vil si sysselsatte blant alle bosatte flyktninger i Norge uansett når de bosatte seg.
Størst andel i Opplysninger om yrke baserer seg på standard for yrkesklassifisering (STYRK08). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. med lave utdanningskrav
Salgs- og serviceyrker er mest utbredt hos flyktninger generelt, og dette gjelder også de ukrainske som har en andel på 41 prosent (figur 1). Dette er bare et par prosentpoeng over tilsvarende andel blant sysselsatte flyktninger i alt. De fra øvrige land i 2022-kullet ligger enda noe høyere med 46,6 prosent.
Renholdere, hjelpearbeidere mv. er nest størst blant de ukrainske, på 20,6 prosent. De fra øvrige land i 2022 kullet ligger et par prosentpoeng over dette nivået. Sett i forhold til flyktninger i alt, som har 12,4 prosent sysselsatt i dette yrkesområdet, er 2022-kullet overrepresentert her. Ellers ser vi at det bare er små forskjeller mellom gruppene når det gjelder yrkesområdet prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Her er andelene på mellom 9 og 11 prosent.
Når vi ser på andelene i akademiske yrker og høyskoleyrker sammenlagt, ligger de ukrainske noe lavere enn flyktninger i alt, dvs.12,4 prosent mot 20,3 prosent, men dette er likevel noe høyere enn tilsvarende andel i resten av 2022 kullet som ligger på 7,5 prosent.
Man kunne kanskje forvente en høyere andel i akademiske/høyskoleyrker blant de ukrainske flyktningene som ble bosatt i 2022, ettersom mange har høyere utdanning i denne gruppen (se vedleggstabell 1). Vi må nok her anta at godkjenning av enkelte typer utdanning fra utlandet kan ta tid, og at kanskje ikke all utdanning kan være direkte overførbar til det norske arbeidsmarkedet. Dessuten stiller mange akademiske yrker høye krav til norskkunnskaper. Dermed kan det ta noe tid å få innpass i disse yrkene for nyetablerte flyktninger.
Det må også legges til at introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger er kortere og mer arbeidsrettet, og at blant annet opplæring og praksis i enkelte serviceyrker kan inngå i ordningen (IMDi, 2024). Dette vil til en viss grad prege fordelingen på yrkesområdene.
I neste avsnitt vil vi gå nærmere inn på noen av de mer findelte yrkesgruppene vi finner under de enkelte yrkesområdene og blant annet se eksempler på de salgs- og serviceyrkene som knytter seg til den arbeidsrettede delen av introduksjonsprogrammet for ukrainerne. Vi må anta at siktemålet med disse tiltakene først og fremst er å tilby en inngangsport til arbeidsmarkedet og gi en mer praktisk orientert språkopplæring i en arbeidssituasjon.
Flere salgs- og serviceyrker kan knyttes til arbeidsrettede kurs
I tabell 1 er de største yrkesgruppene under hvert av yrkesområdene blant ukrainske flyktninger trukket fram. Innenfor akademiske yrker ser vi at undervisningsyrker er den største underliggende gruppen og utgjør over 250 lønnstakere. I hovedsak dreier disse undervisningsyrkene seg om grunnskole- og førskole-/barnehagelærere (se vedleggstabell 2).
Når vi retter blikket mot det største yrkesområdet, salg- og serviceyrker, finner vi et par yrkesgrupper som har tilknytning til arbeidsrettede kurs som tilbys i introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger. Dette gjelder yrker innen personlig tjenesteyting samt pleie- og omsorgsarbeidere.
Av de nesten 800 som inngår i yrkesgruppen personlig tjenesteyting, utgjør servitører og bartendere omtrent halvparten (se vedleggtabell 2). Dette er yrker som relaterer seg til AMO kurs innenfor hotell, restaurant og catering som tilbys ukrainske flyktninger på introduksjonsprogrammet (IMDi, 2025).
Pleie og omsorgsarbeidere er den største yrkesgruppen på over 1 400 lønnstakere. Disse fordeler seg på henholdsvis: barnehage- og skoleassistenter mv. (870) og pleiemedarbeidere (553) i vedleggstabell 2. Dette er alle yrker som introduksjonsprogrammet for ukrainere tilbyr kurs i (IMDi, 2025).
Det kan ellers nevnes at av de 684 som jobber innenfor yrkesområdet prosess- og maskinoperatører, er det over 400 i yrkesgruppen operatører innen næringsmiddelproduksjon (vedleggstabell 2). For øvrig ser vi av tabell 1 at 341 ukrainske flyktninger jobber som kjøkkenassistenter under yrkesområdet renholdere, hjelpearbeidere mv. Dette kan også være et yrke som knytter seg til det ovennevnte AMO kurset innenfor hotell, restaurant og catering.
| 2) Akademiske yrker | 631 | 7,8 |
|---|---|---|
| Av dette: | ||
| 23 Undervisningsyrker | 254 | 3,1 |
| 24 Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg | 141 | 1,7 |
| 3) Høyskole- og militære yrker | 373 | 4,6 |
| Av dette: | ||
| 33 Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg | 113 | 1,4 |
| 34 Yrker innen kultur, idrett mv, | 111 | 1,4 |
| 4) Kontoryrker | 493 | 6,1 |
| Av dette: | ||
| 42 Kundeserviceyrker | 203 | 2,5 |
| 43 Økonomi- og logistikkmedarbeidere | 180 | 2,2 |
| 5) Salgs- og serviceyrker | 3 325 | 41,0 |
| Av dette: | ||
| 51 Yrker innen personlig tjenesteyting | 799 | 9,8 |
| 52 Salgsyrker | 1 082 | 13,3 |
| 53 Pleie- og omsorgsarbeidere | 1 423 | 17,5 |
| 7) Håndverkere | 591 | 7,3 |
| Av dette: | ||
| 71 Byggearbeidere | 246 | 3,0 |
| 72 Metall- og maskinarbeidere | 221 | 2,7 |
| 8) Prosess- og maskinoperatører, transportarb,,mv, | 824 | 10,2 |
| Av dette: | ||
| 81 Prosess- og maskinoperatører | 684 | 8,4 |
| 9) Renholdere, hjelpearbeidere mv, | 1 672 | 20,6 |
| Av dette: | ||
| 91 Renholdere mv, | 952 | 11,7 |
| 93 Hjelpearbeidere i bergverk, industri, bygg og anlegg og transport | 255 | 3,1 |
| 94 Kjøkkenassistenter | 341 | 4,2 |
Helse- og sosialtjenester samt varehandel er mye utbredt
Figur 2 viser fordelingen på Gjelder hovedvirksomheten til den bedriften man jobber i og er basert på Standard for næringsgruppering (SN2007). og er sortert synkende etter prosentandelen hos de ukrainske flyktningene. Fordelingsmønsteret på næringsgruppene kan i hovedtrekk oppsummeres som følger:
- I likhet med flyktninger i alt, er helse- og sosialtjenester den største næringsgruppen hos de ukrainske, men andelen er likevel en del lavere (16 prosent). Vi ser også at de øvrige flyktningene i 2022-kullet her har samme andel som de ukrainske.
- Varehandel er den nest største næringsgruppen hos de ukrainske (14,3 prosent), og her er det knapt noen forskjell mellom flyktninggruppene.
- De fra Ukraina har noe høyere andeler i industri (11,7 prosent) enn flyktninger i alt. De ligger også litt over øvrige flyktninger i 2022-kullet.
- Det er relativt små forskjeller mellom gruppene når det gjelder andelen i forretningsmessig tjenesteyting som er ganske utbredt blant flyktninger generelt. Her er bl.a. rengjøringsvirksomhet og utleie av arbeidskraft de største underliggende næringene.
- Ukrainske flyktninger har derimot mye lavere andel i serveringsvirksomhet enn de fra øvrige land i 2022-kullet, 10 kontra 19,5 prosent. De ligger likevel høyere enn flyktninger i alt som har 6,8 prosent sysselsatt i denne næringen.
- Andel sysselsatte i overnattingsvirksomhet er ganske lik hos begge grupper i 2022-kullet (ca. 6 prosent), men ligger langt over tilsvarende andel blant sysselsatte flyktninger i alt (2 prosent).
- Når det gjelder undervisning, er dette en næringsgruppe der de fra Ukraina skiller seg en del ut med en andel på 8,2 prosent. Øvrige flyktninger samt flyktninger i alt ligger her på litt over 4 prosent. Dette stemmer godt overens med utbredelsen av undervisningsyrker blant ukrainerne som ble poengtert i avsnittet ovenfor.
Halvparten av de ukrainske jobber heltid
Halvparten av de sysselsatte fra Ukraina (bosatt 2022) jobbet Det vil si 100 prosent eller mer. Stillingsprosenten beregnes på grunnlag av både hovedarbeidsforholdet og eventuelle bijobber. Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. (figur 3). Dette er en del lavere enn det vi finner blant sysselsatte flyktninger i alt som hadde 64,2 prosent heltid, men er likevel høyere enn øvrige sysselsatte i 2022-kullet som lå på 40,5 prosent.
Ellers ser vi at de ukrainske flyktningene har en svært jevn fordeling på de ulike deltidsintervallene med om lag 10 prosent på hvert av dem. De øvrige sysselsatte i 2022-kullet har derimot hovedvekten på de kortere deltidsintervallene. Vi ser at nesten 31 prosent har deltidsstillinger på under 40 prosent. Blant sysselsatte flyktninger i alt er det også en ganske jevn fordeling på deltidsstillingene, med litt over 7 prosent i hvert intervall.
Og halvparten har faste stillinger
Når vi ser på Angir om man er fast eller midlertidig ansatt. Fast ansatt vil si at arbeidsforholdet er løpende og tidsubegrenset. Midlertidig ansatt vil si at arbeidsforholdet er avtalt for en bestemt tidsperiode eller for et bestemt arbeid, og skal være avtalt i kontrakten., går det fram at både de ukrainske og de øvrige flyktningene i 2022-kullet hadde en andel i faste stillinger på litt over 52 prosent (figur 4). Tilsvarende andel blant flyktninger i alt som er lønnstakere, var på nærmere 77 prosent.
Både andelene i faste stillinger og det mønsteret vi har sett mht. stillingsprosenter må blant annet ses i lys av at 2022-kullet, som påpekt, har relativt store andeler i næringer og yrkesgrupper der deltid og midlertidige stillinger er mye utbredt. (Taha, 2023 og Olsen, 2019). Dessuten spiller nok også den korte botiden en viss rolle. Med lengre botid i Norge øker både andelen i heltidsstillinger og i faste stillinger blant flyktninger (Olsen og Bye, 2025). Lengre botid gir naturlig nok muligheter for økt ansiennitet, bedre språkferdigheter, økt yrkeskompetanse og dermed et sterkere fotfeste i arbeidslivet.
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Sysselsatte: Datakilden til sysselsatte er a-ordningen som er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen. Dette er en elektronisk melding som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som tidligere. I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret som administreres av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret. Flyktninger: Opplysningene om flyktninger er basert på koblinger mellom data fra Utlendingsdirektoratets utlendingsdatabase (UDB) og Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. UDB er database for alle saker som gjelder søknad om besøk og opphold i Norge.
Referanser
IMDI, 2024: Introduksjonsprogram for flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse | Introduksjonsprogrammet
Olsen, Bjørn (2019): Færre på heltid blant innvandrere. Artikkel. Statistisk sentralbyrå 2019.
Olsen, Bjørn & Snellingen Bye, Knut (2025): Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2023. (Rapporter 2025/1). Statistisk sentralbyrå 2025.
Taha, Salma (2023):Flere innvandrere i midlertidige stillinger. Artikkel. Statistisk sentralbyrå 2023.
