En av tre som ikke er i arbeid er innvandrer

Denne artikkelen skal belyse gruppen av innvandrerePersoner som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Alle som er definert som innvandrere, har et forventet opphold på mer enn 6 måneder og er registrert bosatt i Norge.Lukk i alderen 20-66 år som ikke er sysselsatteDefineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (uke 47 i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Permitterte med forventet varighet på permitteringen på inntil tre måneder regnes også som sysselsatte. Både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende regnes som sysselsatte. Definisjonen av sysselsatte gjelder hele befolkningen og ikke bare innvandrere.Lukk. Det har vært stor innvandring til Norge i perioden 2015 til 2024, noe som har bidratt til vekst i så vel befolkningen totalt som i antall sysselsatte (Andersen, 2025 og Olsen & Solum Jacobsen, 2025). På den annen side har innvandringen også gitt et tilskudd til gruppen som ikke er i arbeid. 

Vi vil først gå nærmere inn på utviklingstrekkene i perioden 2015 til 2024. Deretter setter vi søkelyset på gruppen av innvandrere som ikke er i arbeid og sammenlikner med det mønsteret vi finner i den øvrige befolkningen i samme alder som heller ikke er i arbeid. Til slutt ser vi på arbeidskraftspotensialet til ikke-sysselsatte innvandrere sammenliknet med den øvrige befolkningen. Artikkelen går ikke inn på arbeidskraftspotensialet hos de som jobber deltid.

Innvandringen ga vekst i befolkningen

Innvandrere har i stor grad bidratt til økning i befolkningen totalt og blant de sysselsatte, men også gitt et betydelig bidrag til gruppen av ikke-sysselsatte der det ellers har vært en viss nedgang. 

Endringsmønsteret i de tre populasjonene kan oppsummeres i følgende tabell:

Innvandrere har bidratt til hele veksten i befolkningen totalt, da det ellers i befolkningen har vært en svak nedgang. Innvandrere står også for mesteparten av veksten i antall sysselsatte med nærmere 163 000, noe som utgjør 76 prosent av den totale sysselsettingsveksten. Når det gjelder ikke-sysselsatte, har det vært nedgang i befolkningen eksklusive innvandrere (- 55 200), mens innvandrere derimot har hatt en økning (46 100), noe som har redusert nedgangen blant ikke-sysselsatte totalt ganske mye. 

Andelen innvandrere har økt i alle de tre gruppene fra 2015 til 2024 (figur 2). Innvandrerandelen er størst blant ikke-sysselsatte, og her gikk den opp fra 26,2 til 32,4 prosent. Det må understrekes at flyktningbølgen fra Ukraina i stor grad har bidratt til økningen i antall innvandrere som ikke er i arbeid. Dette gjelder også økningen blant de bosatte innvandrerne totalt. 

Flest fra Asia som ikke er i arbeid

Av de ikke-sysselsatte innvandrerne er det de fra Asia som utgjør den største gruppen, på nærmere 83 000 (figur 3). Dernest ser vi at begge gruppene fra Øst-Europa – både i og utenfor EU – har litt under 50 000 ikke-sysselsatte hver. Gruppen fra EU-landene er imidlertid større med hensyn til bosatte totalt og har et mye høyere antall sysselsatte i forhold til de ikke-sysselsatte enn det gruppen utenfor EU har. Antallet som ikke er i arbeid avhenger med andre ord av hvor stor innvandrergruppen er totalt sett, men også av andelen som er sysselsatt. Det går videre fram at afrikanske innvandrere har 34 400 ikke-sysselsatte og Vest-Europa (utenom Norden) litt i underkant av 18 000. 

Flyktninger og de med kort botid er største grupper blant innvandrere ikke i arbeid

Når vi tar for oss landbakgrunn, er det de asiatiske som utgjør den største gruppen av ikke-sysselsatte innvandrere, på litt over 32 prosent, mens de to østeuropeiske gruppene utgjør litt over 19 prosent hver (figur 4). Når det gjelder botid, er det de med kortest botid, det vil si under 4 år, som klart representerer den største gruppen, på 31,2 prosent. Dette er kanskje ikke uventet, i og med at mange nyankomne innvandrere er utenfor arbeidsmarkedet den første bosettingsfasen i Norge (Olsen & Solum Jacobsen, 2025). På den annen side kan vi også merke oss at de med lengst botid, 20 år og mer, utgjør den nest største gruppen, på 24,2 prosent. Denne gruppen har en høyere gjennomsnittsalder enn de øvrige, noe vi må anta reduserer deltakelsen på arbeidsmarkedet. 

Hva innvandringsgrunn angår, ser vi at flyktninger er den dominerende gruppen blant ikke-sysselsatte, på over 46 prosent. Her er også familiegjenforente og andre familietilknyttede til flyktninger inkludert. Andre familieinnvandrere utgjør knappe 20 prosent, og det samme gjelder også arbeidsinnvandrere. 

Sett i forhold til tilsvarende fordelinger for bosatte innvandrere, er flyktninggruppen noe overrepresentert blant ikke-sysselsatte. Det samme gjelder også de fra Asia og gruppen med botid på under 4 år (se vedleggstabell 2). Årsaken til at de er noe overrepresentert blant de ikke-sysselsatte i forhold til bosatte, er at disse gruppene har andeler sysselsatte som er en del lavere enn mange av de andre innvandrergruppene.

Flest kvinner som ikke er i arbeid 

Det er en overvekt av kvinner blant de ikke-sysselsatte, både hos innvandrere i alt og i resten av befolkningen (figur 5). Dette gjør seg også gjeldende i flere av landgruppene der kvinners andel ligger langt over mennenes. Kvinnenes andel ligger dessuten noen prosentpoeng over den andelen vi finner blant bosatte innvandrerkvinner (vedleggstabell 3). Det vil si at kvinnene er overrepresenterte blant de ikke-sysselsatte. 

Det er likevel noen unntak fra dette mønsteret. Dette gjelder først og fremst gruppen fra EU-land i Øst-Europa der vi finner en betydelig mannlig overvekt blant de ikke-sysselsatte. Imidlertid er denne innvandrergruppen i utgangspunktet mannsdominert og andelen blant ikke-sysselsatte ligger bare et par prosentpoeng over mannsandelen blant de bosatte. Også gruppen fra Vest-Europa (utenom Norden) har en mannlig overvekt blant ikke-sysselsatte, men denne mannsandelen er likevel lavere enn den vi finner blant bosatte innvandrermenn med denne landbakgrunnen. 

Flere i yrkesaktiv alder og med høyere utdanning blant innvandrere som ikke er i arbeid

Vi kan konstatere ganske ulike fordelingsmønstre på aldersgruppene blant ikke-sysselsatte innvandrere kontra resten av befolkningen som ikke er i arbeid (figur 6). Mens sistnevnte populasjon har den største andelen i den eldste aldersgruppen, 55-66 år (på 37,7 prosent), har innvandrere en svært jevn fordeling om vi ser bort fra den yngste gruppen som er ganske liten her. Dette gir innvandrere en samlet andel på 69,6 prosent i den mest yrkesaktive alderen, på mellom 25 og 54 år, mens tilsvarende andel i den øvrige befolkningen ligger på 46,3 prosent. 

Andelen med kun grunnskole blant de ikke-sysselsatte er ganske lik hos innvandrere og den øvrige befolkningen (figur 7). På den annen side skiller innvandrere seg ut med en andel universitets/-høyskoleutdannede på 34 prosent. Her må vi anta at det blant annet er de ukrainske flyktningene som trekker denne andelen opp blant de ikke-sysselsatte innvandrerne, i og med at dette er en relativt høyt utdannet gruppe (Olsen og Bye, 2025). Ellers ser vi at de med videregående utdanning utgjør den største gruppen i den øvrige befolkningen med en andel som ligger 4 prosentpoeng over de med kun grunnskole.

Mye lavere andel som mottar helserelaterte ytelser blant innvandrere

Alder har betydning for hvilken tilknytning man har til arbeidsmarkedet. Forskjellene i aldersfordeling mellom innvandrere og den øvrige befolkningen som ikke er i arbeid vil dermed påvirke hvilken status de har. Dette framgår med all tydelighet i figur 8 der befolkningen utenom innvandrerne har en stor konsentrasjon rundt helserelaterte ytelser (57 prosent). Dette er en atskillig mindre gruppe blant innvandrerne (26,7 prosent). Vi ser også at innvandrere har en langt høyere andel arbeidssøkere og mottakere av andre ytelser (i hovedsak sosialhjelp) enn den øvrige befolkningen. 

Når det gjelder andelene under utdanning (inkl. introduksjonsprogrammet), er ikke forskjellene så store. Mottakere av pensjoner er på den annen side en helt marginal gruppe blant innvandrere, men utgjør 9 prosent i befolkningen ellers. Når vi legger til den store andelen mottakere av helserelaterte ytelser, er hele 66 prosent av ikke-sysselsatte utenom innvandrerne i statuser som i liten grad utgjør noe arbeidskraftspotensial. Imidlertid må det understrekes at gruppen i ukjent status er størst blant innvandrere og utgjør 36,6 prosent. I den ikke-sysselsatte befolkningen ellers er denne andelen på bare litt over 10 prosent.

Gruppen med ukjent status omfatter bosatte som vi ikke finner noe informasjon om. Dette kan blant annet skyldes utvandring som ikke meldes til Folkeregisteret. Andre grunner kan være at støtteordninger som for eksempel sosialhjelp eller kontantstøtte, ofte blir registrert på kun én person i familien. I tillegg er voksenopplæring ikke inkludert i datagrunnlaget (Pettersen og Røv, 2024).

Uregistrert utvandring blir belyst i Krokedal, Nergård og Kvalø (2024). Der går det fram at nesten 20 000 personer antas å ha utvandret uten å melde fra om dette ved utgangen av 2021, og at hele 88 prosent av dem er innvandrere. Dette utgjør 17 600 personer, og omtrent halvparten av dem er arbeidsinnvandrere ifølge denne analysen. Med andre ord må det være en overvekt av menn blant disse utvandrede. Det kan ellers nevnes at flyktninger utgjorde en atskillig mindre andel av de uregistrerte utvandrede (11 prosent).

Ved å ta hensyn til usikkerheten rundt ukjent status, kan vi kanskje regne med at i underkant av 20 000 innvandrere med uregistrert status kan være utvandret ved utgangen av 2024. I så fall vil dette redusere andelen i ukjent status blant innvandrere til rundt 30 prosent.

Små kjønnsforskjeller blant innvandrere

Blant innvandrere er det relativt små forskjeller mellom menn og kvinner i hvordan de ulike statusene blant de ikke-sysselsatte fordeler seg (figur 9). Den største forskjellen finner vi for gruppen under utdanning (inkl. introduksjonsordningen), der kvinner ligger 5 prosentpoeng høyere enn menn. Ellers ser vi at kvinner har litt høyere andel som mottar andre ytelser (i hovedsak sosialhjelp), mens menn har noe høyere andel arbeidssøkere. Andelen med ukjent status er også litt høyere blant menn, og vi må altså regne med at en større andel av dem er utvandret uten å være registrert enn blant kvinnene med ukjent status.

I befolkningen for øvrig er det først og fremst forskjellen i andelen som mottar helserelaterte ytelser som er den mest iøynefallende. Her ligger kvinner 10 prosentpoeng over menn. Det vil si at over 61 prosent av kvinnene er mottakere av helserelaterte ytelser. Samtidig er rundt 9 prosent hos både menn og kvinner mottakere av pensjoner. Følgelig er henholdsvis 61 og 71 prosent av ikke-sysselsatte menn og kvinner i befolkningen eksklusive innvandrere i statuser der arbeidskraftspotensialet må anses som marginalt. 

De fra Asia har størst andel med helserelaterte ytelser

De fra Asia og Afrika har langt høyere andeler som mottar helserelaterte ytelser enn de andre gruppene (figur 10). Samtidig skiller Øst-Europa utenom EU seg ut med en stor andel på introduksjonsprogrammet (ca. 18 prosent) som følge av flyktningbølgen fra Ukraina. Når vi i tillegg tar med arbeidssøkere og de under formell utdanning, får vi sammenlagt en andel på nesten 40 prosent som er i aktive statuser, det vil si i en forberedende fase til arbeidslivet blant dem fra Øst-Europa utenom EU. Innvandrerne fra Asia og Afrika ligger i så henseende noe lavere, på henholdsvis 25 og 29 prosent. 

Ellers ser vi at det er innvandrerne fra EU-landene, både i øst og vest, som har de desidert største andelene i ukjent status. Her dreier det seg om andeler på henholdsvis 55 og 61 prosent. Dette er kanskje ikke helt uventet sett på bakgrunn av at arbeidsinnvandrere er en stor gruppe blant dem med uregistrert utvandring som tidligere poengtert.

Stor andel med helserelaterte ytelser blant dem med botid på 15 år og mer

Det framgår tydelig at andelene mottakere av helserelaterte ytelser øker med botidens lengde (figur 11). Dette må ses i sammenheng med en økende gjennomsnittsalder, og at en større andel opparbeider seg rettigheter i Folketrygden med lengre botid i Norge. Vi kan også observere store andeler i ukjent status blant dem med botid på under 7 år. Ellers ser vi at andelene arbeidssøkere og under utdanning er relativt høye hos dem med botid på mellom 4 og 9 år, på rundt 30 prosent sammenlagt i hver botidsgruppe.

Blant dem med botid på under 4 år, som er den største blant de ikke-sysselsatte (jmf. fig. 4), er det som ventet en stor andel på introduksjonsprogrammet (17 prosent). Når vi i tillegg tar med dem under ordinær utdanning og gruppen arbeidssøkere, får vi til sammen en andel på 38,5 prosent som er i en forberedende fase til arbeidslivet (eller mer utdanning) i botidsgruppen under 4 år, men det må understrekes at halvparten i denne gruppen har ukjent status. 

Hva kan vi si om arbeidskraftspotensialet? 

I artikkelen har vi sett at det er flere faktorer som skulle tilsi et større arbeidskraftspotensial blant dem som ikke er i arbeid hos innvandrere enn befolkningen for øvrig: