Ifølge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var det 142 000 I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i oktober 2025. Det utgjør 4,7 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet..
– Etter en tydelig økning i ledigheten i første halvår 2025, ser vi de siste månedene at utviklingen har flatet ut, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Ledighetstallet for september har blitt revidert ned 0,1 prosentpoeng til 4,6 prosent. Tidligere publiserte tall kan bli endret når det kommer inn informasjon om en ny måned og trendtallene beregnes på nytt.
Høyt antall jobber i oktober
Fra september til oktober ble det nesten 6 800 flere Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., en økning på 0,2 prosent, viser sesongjusterte foreløpige tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn.
Det var jobbvekst i 12 av 17 næringer i oktober. Helse- og sosialtjenester hadde størst jobbvekst med nesten 1 800, eller 0,2 prosent, flere jobber enn i september. Transport og lagring hadde størst prosentvis vekst med 0,8 prosent, som tilsvarte over 1 200 flere jobber. I næringene med nedgang i jobber var det nokså små endringer.
Statistikken har både foreløpige og endelige månedstall. De foreløpige tallene er basert på nyeste tilgjengelige data, og er mer dagsaktuelle enn de endelige tallene som kommer en måned senere. Det er mer usikkerhet i de foreløpige tallene, og forskjellen til de endelige tallene varierer fra måned til måned. Se også faktaboks nederst i artikkelen.
Flere jobber for de over 55 år
For oktober viser foreløpige tall at jobbveksten var størst blant de over 55 år. Tallene fordelt på alder er ikke sesongjustert, og bør dermed sammenlignes med samme måned tidligere år. I oktober var det rundt 36 000 flere jobber enn på samme tid året før. De over 55 år stod for litt over halvparten av veksten.
Aldersgruppen 55-66 år hadde størst vekst med over 14 600 flere jobber enn året før. En økning på 2,6 prosent. De over 67 år hadde klart høyest prosentvis jobbvekst med 6,6 prosent. Det tilsvarer i overkant av 5 000 flere jobber, siden det er en del færre jobber i denne aldersgruppen.
– En del av jobbveksten de seneste årene kan skyldes at flere eldre står noe lengre i arbeid enn tidligere, sier Tonje Køber.
Fortsatt jobbvekst i september
Endelige sesongjusterte tall viser at det ble i underkant av 2 700 flere jobber i september. Det er lignende utvikling som i de foreløpige tallene fra forrige publisering. De foreløpige og endelige tidsseriene viser nokså lik jobbvekst så langt i år. Siden januar viser tallene en jobbvekst på 0,4 og 0,3 prosent.
Tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Hver måned blir følgende tallserier fra AKU publisert: Månedstallene som ikke er sesongjustert og månedstallene som er sesongjustert har høy volatilitet, og de sesongjusterte månedstallene revideres nokså mye ved hver publisering. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB derfor å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. De to andre seriene publiseres først og fremst av hensyn til ekspertbrukere av statistikken, siden de utgjør grunnlaget for beregningen av trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. SSB vektlegger trendtallene i omtalen av månedstallene først og fremst fordi de tremåneders glidende gjennomsnittene ikke oppfyller internasjonale aktualitetskrav. Det er følgelig trendtallene som blir brukt i Eurostat sine publiseringer av månedstall fra norsk AKU. Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Revisjonsusikkerheten knyttet til trendtallene er særlig stor mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan trendtallet ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 11 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring.
Frå og med juli er det ei markant auke i trend-tala for utførte vekeverk for menn i AKU, som ikkje følgjes av ei lik auke i talet på sysselsette personar. Dette kjem av at sesongjusteringsmodellen betraktar juli som ein utliggar med nivåskifte for utførte vekeverk for menn og som ein nesten-utliggar for sysselsette til stades på jobb for menn. I AKU blir ei veke rekna som å høyre til i månaden viss torsdagen fell i den månaden. Etter denne regelen hadde juli fem veker i 2025. Sist gong det skjedde var i 2021. Vi finn at det i 2025 var forskjellar mellom menn og kvinner for når i løpet av sommaren man tok ferien sin. Dette, kombinert med ein juli med fem veker har slått ut i sesongjusteringa.
Fram til og med mars 2025 var deltakelse i AKU kun mulig via telefonintervju. Webskjema ble tilgjengelig fra 2. intervjurunde med start i 2. kvartal, og fases gradvis inn i 2025 og 2026. Foreløpig er det kun en liten andel som svarer via web. SSB vil publisere analyser av datakvaliteten etter hvert som webløsningen fases inn.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16). Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet man ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall man får ved å benytte de endelige tallene.
