Det var 101 000 i januar, som er en økning på 5 000 siden januar 2022, viser fra arbeidskraftsundersøkelsen.

Fra desember til januar var det 5 300 flere , en liten vekst på 0,2 prosent. Det viser foreløpige sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn.

Ved starten av 2022 avtok andelen ledige gradvis frem mot sommeren, mens det i siste halvdel av fjoråret var tegn til at ledigheten økte. Samtidig har antall ledige stillinger vært rekordhøyt i hele 2022.

- Et høyt antall ledige stillinger, kombinert med uendret arbeidsledighet og svak vekst i antall jobber, kan tyde på at virksomhetenes kompetansebehov ikke samsvarer helt med kompetansen tilgjengelig hos arbeidssøkerne, sier Erik Horgen, seniorrådgiver i seksjon for arbeidsmarked og lønn. 

Figur 1. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Trendtall og 3-måneders glidende gjennomsnitt av sesongjusterte månedstall.

Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/-9 000 for arbeidsledige og +/-17 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring.

Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet.

De sesongjusterte tallene kan bli endret hvis det kommer til nye observasjoner eller tidligere rådata blir endret. Dette kalles revisjon. 

Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret. 

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge.

I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette: 
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn)
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling. 
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.) 
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn