104 000 personer i alderen 15–29 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak, ifølge Vi bruker informasjon om selvstendig næringsdrivende fra 2023 i de foreløpige tallene for 2024. Dette gjør vi for å kunne publisere statistikken raskere, siden skattemeldingsregisteret som brukes for å klassifisere sysselsatte har lang produksjonstid. Denne forskyvningen kan gi noe større usikkerhet i tallene. Statistikken oppdateres med endelige tall når opplysningene om selvstendig næringsdrivende fra 2024 blir tilgjengelige. for 2024 i statistikken om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Det utgjorde 10 prosent av aldersgruppen. Internasjonalt omtales denne gruppen ofte som NEET, og er en forkortelse for «not in employment, education or training».
– Vi klarer å identifisere nesten halvparten av de unge som står utenfor, mens de resterende har det vi i statistikken kaller ukjent status. Det betyr at de er registrert i folkeregisteret som bosatt, men er ikke i de andre registrene vi bruker i denne statistikken – for eksempel registre over sysselsetting, utdanning og et utvalg aktiviteter og ytelser, forklarer seksjonssjef i SSB, Tonje Køber.
Fra en tidligere analyse og en rapport fra 2022 vet vi at kortvarig utenforskap er vanligere blant de med ukjent status og registrerte arbeidsledige. Mottakere av offentlige ytelser forblir i større grad utenfor over lang tid. Særlig gjelder det mottakere av helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Denne artikkelen omhandler de 53 000 med ukjent status i alderen 15–29 år i 2022. Dette kjennetegner gruppen:
Mange med inntekt, men den var liten
Denne artikkelen bygger på et notat om ukjent status-gruppen i hele befolkningen 15 år og eldre, der datagrunnlaget for 2022 ble utvidet med flere registre. Disse registrene har gjort det mulig å utarbeide flere kjennetegn ved denne gruppen. Dermed vet vi nå følgende om 15–29-åringene med ukjent status i 2022:
- 70 prosent hadde en form for egen Summen av yrkesinntekter (lønnsinntekter og netto næringsinntekter), kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra. i løpet av året, men for halvparten var den under 50 000 kroner.
- 45 prosent hadde lønnsinntekt i løpet av året, men for halvparten var den under 20 000 kroner.
- 83 prosent hadde vært del av en Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles husholdningsøkonomi. Ved påkobling av husholdningsinntekt gjør vi bare uttrekk på privathusholdninger, mens for personinntekt inngår både privathusholdninger, institusjonsbeboere og utenlandsstudenter. med inntekt i løpet av året, og for de fleste var denne over 200 000 kr.
- 13 prosent hadde kun hatt noen andre i husholdningen med inntekt, og for de fleste var denne over 200 000 kr.
- 4 prosent hadde vært del av en En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller bor sammen med egne barn, ikke kan tilhøre foreldrenes familie. Når personer som tidligere har vært gift bor sammen med sine foreldre, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie. som mottok sosialhjelp og/eller kontantstøtte i november.
- 9 prosent hadde selv mottatt en eller flere av stønader i form av grunnstønad, hjelpestønad og barnetrygd i november.
- 4 prosent hadde vært under ett eller flere opplæringsprogram (grunnskole for voksne, norskopplæring og kvalifiseringsprogram) i løpet av året.
– Vi ser at mange unge med ukjent status har hatt inntekt i løpet av året, men for en del er denne inntekten veldig lav. Mange av disse var derimot del av husholdninger med en høyere inntekt, sier Tonje Køber.
Særlig andelen med egen inntekt i løpet av året er lavere blant Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Bosatte personer som ikke er innvandrere omtales som befolkningen eksklusive innvandrere i statistikken. enn blant resten av befolkningen med ukjent status – 51 mot 87 prosent. Det er imidlertid forskjeller etter både For innvandrere er landbakgrunn eget utenlandsk fødeland. og Botid i Norge i hele år per statistikkåret. Den beregnes ut fra første registrerte bosettingsår., i tillegg til hvilke – og hvor mange – av datakildene innvandrerne fanges opp i:
- Innvandrere fra Afrika, særlig eritreere og somaliere, er de vi i størst grad får identifisert gjennom andre kilder.
- For innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia var det ukrainske flyktninger som dro opp andelen med sosialhjelp og/eller kontantstøtte i november.
- Innvandrere fra EU/EFTA og nye EU-land som Polen og Litauen finner vi stort sett bare gjennom inntekt i løpet av året, og ikke noen andre kilder. Mange av de fra nye EU-land har kommet til landet som arbeidsinnvandrere eller gjennom familie.
- Etter økende botid, er det flere som har hatt inntekt i løpet av året.
Det var litt over 7 000 personer vi ikke fant igjen i noen av kildene vi koblet på, noe som tilsvarte 13 prosent av ukjent status-gruppen. Nesten 9 av 10 av disse var innvandrere, hvorav de fleste hadde kort botid. Noen av de vi ikke finner igjen i registrene kan ha utvandret uten å melde fra til folkeregisteret.
Siden halvparten av NEET-gruppen har ukjent status er det behov for å undersøke om det er mulig å finne ut mer informasjon om hvem de er. I notatet Gruppen med ukjent status i System for persondata (SFP) koblet vi personer med ukjent status i alderen 15 år og eldre i 2014, 2015 og 2022 mot flere registre som Statistisk sentralbyrå besitter for å finne mer informasjon. Denne artikkelen tar utgangspunkt i de samme koblingene, men spesifikt for 15–29-åringene med ukjent status i 2022. Noen av datakildene kan vi avgrense til den uken statistikken gjelder for – referanseuken – som er den tredje uken i november, mens flere kan avgrenses til november måned. Noen få kilder er bare tilgjengelig for hele året, slik som person- og husholdningsinntekt fra inntektsstatistikken. Blant annet derfor har de heller ikke inngått i statistikken om befolkningens tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger som tallene om unge utenfor er del av. Noen kilder har også blitt tilgjengelig etter at statistikken ble etablert, slik som statistikken om norskopplæring for voksne innvandrere. For en beskrivelse av alle kildene som er koblet på, se fra side 12 i notatet vist til lengre opp.
Færre innvandrere med inntekt i løpet av året
25 500 av de 53 000 i alderen 15–29 år med ukjent status i 2022 var innvandrere. Andelen innvandrerne vi finner med personinntekt i løpet av året er lavere enn for befolkningen ellers – 51 mot 87 prosent.
Mange av de med personinntekt i løpet av året har hatt lønnsinntekter, men for halvparten var disse på under 20 000 kroner – dette er likt for innvandrere og resten av befolkningen. Det er spesielt aldersgruppene 20–24 og 25–29 år som trekker opp andelene med lønn.
Inntektsstatistikken måler, som nevnt, hele kalenderåret. For å regnes som lønnstaker i statistikken om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger er måletidspunktet den tredje uken i november, i tråd med SSB sine andre registerbaserte sysselsettingsstatistikker. Det gjør at man kan ha hatt en jobb på et annet tidspunkt i løpet av året, og dermed være registrert med lønnsinntekter når man ser på året som helhet.
Lav egen inntekt, men del av en husholdning med høyere inntekt
Den samlede personlige inntekten, som kan bestå av mer enn lønnsinntekter, var på under 50 000 kroner for halvparten av både innvandrerne og resten av befolkningen med personinntekt. Til tross for dette var de fleste del av en husholdning som besto av flere personer og med en høyere inntekt.
80 prosent (18 900 personer) av befolkningen utenom innvandrere med personinntekt var del av en husholdning med samlede inntekter på over 500 000 kroner. Det samme gjaldt for 45 prosent av innvandrerne (5 800 personer). Det gjør at vi kan anta at noen av dem blir forsørget av andre dersom de selv har lav inntekt, på samme måte som de som kun har husholdningsinntekt.
Flere innvandrere med kun husholdningsinntekt
Det er en større andel blant innvandrere vi finner med kun husholdningsinntekt og ingen egen inntekt, sammenlignet med resten av befolkningen. Når det gjelder størrelsen på husholdningsinntekten var den også lavere. Blant innvandrerne med kun husholdningsinntekt var den på 500 000 kroner eller mer for 52 prosent (2 500 personer), mens det samme gjaldt for 73 prosent av befolkningen ellers (1 700 personer).
25–29-åringer utgjorde nesten halvparten av de med kun husholdningsinntekt blant innvandrere, hvorav mange av disse igjen var kvinner. Bare 1 av 3 hadde barn. I befolkningen ellers med kun husholdningsinntekt var fordelingen likere både mellom aldersgruppene og kjønn, og svært få hadde barn.
Unge innvandrere med sosialhjelp i familien
Blant innvandrere var det flere som var del av en familie som mottok sosialhjelp og/eller kontantstøtte i november, sammenlignet med befolkningen ellers. Det er mottak av sosialhjelp som trekker opp, og særlig i aldersgruppen 15–19 år.
Andelen som mottok andre stønader i november er derimot noe høyere blant befolkningen utenom innvandrere, sammenlignet med innvandrere. I begge gruppene er det mottak av barnetrygd som dominerer, og dette er det i hovedsak kvinner i aldersgruppen 25–29 år som står for. Det skyldes at hvis barnet blir født i Norge, vil mor automatisk få barnetrygd med mindre det søkes om noe annet (nav.no). Mottak av grunnstønad og/eller hjelpestønad var mindre utbredt.
Når det gjelder opplæringsprogram i løpet av året, er det en større andel av innvandrerne vi finner her, sammenlignet med resten av befolkningen. Det kommer av at det i hovedsak inngår opplæringsprogram for innvandrere, slik som norsk- og voksenopplæring. Kvalifiseringsprogrammet er derimot for personer 18–67 år som trenger ekstra oppfølging for å komme i jobb, men her er det få i ukjent status-gruppen vi fanger opp.
Flest innvandrere med ukjent status fra Asia
De 25 500 innvandrerne med ukjent status i 2022 fordelte seg slik etter landbakgrunn:
- 25 prosent (6 500 personer): Asia
- 21 prosent (5 400 personer): Nye EU-land etter 2004
- 18 prosent (4 600 personer): EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden
- 13 prosent (3 400 personer): Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia
- 11 prosent (2 700 personer): Afrika
- 5 prosent (1 300 personer): Norden ellers
- 4 prosent (900 personer): Nord-Amerika og Oseania
- 3 prosent (700 personer): Latin-Amerika og Karibia
Innvandrere fra Afrika med størst andel med sosialhjelp i familien
I fire av gruppene med registerkilder er det blant innvandrere fra Afrika vi finner igjen størst andel. Også her er det sosialhjelp i familien som trekker opp for mottak av sosialhjelp og/eller kontantstøtte i november, og barnetrygd for andre stønader i november.
Eritreere og somaliere utgjør til sammen over 50 prosent av innvandrerne fra Afrika med ukjent status, og drar sammen opp andelene vi finner igjen i andre registerkilder.
Blant innvandrere med ukjent status fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia var det ukrainere som trakk opp andelen med sosialhjelp og/eller kontantstøtte i november. Av de nesten 2 400 ukrainerne med ukjent status var 12 prosent registrert sosialhjelp og/eller kontantstøtte i november.
Innvandrere fra EU/EFTA og nye EU-land som Polen og Litauen, finner vi stort sett bare gjennom inntekt i løpet av året og ikke de andre kildene. Mange av de fra nye EU-land har kommet til landet som arbeidsinnvandrere eller gjennom familie.
1 av 3 innvandrere med ukjent status har botid på under 1 år
De 25 500 innvandrerne med ukjent status i 2022 fordelte seg slik etter botid:
- 33 prosent (8 300 personer): under 1 år
- 29 prosent (7 500 personer): 1–3 år
- 12 prosent (3 100 personer): 4–6 år
- 26 prosent (6 500 personer): 7 år eller mer
Mange ukrainske flyktninger kom til Norge i 2022 og har derfor bidratt til å øke andelen med botid under 1 år.
Flere med inntekt i takt med økende botid
Blant innvandrerne med botid på under 1 år, var det bare 33 prosent som hadde rukket å ha inntekt i løpet av året. Til sammenligning gjaldt det for 64 prosent av innvandrerne som hadde bodd i landet i 7 år eller mer.
Det er særlig innvandrerne med aller kortest og lengst botid som kun hadde husholdnings- og ikke personinntekt i løpet av året – begge med litt over 20 prosent.
Hvor mange finner vi ikke igjen i andre registre?
I tillegg til kildene brukt ovenfor, har vi tilføyd noen flere for å se hvor mange vi ikke finner noe informasjon om. De ekstra kildene som er lagt til, er kontakt med ulike helsetjenester i løpet av året, fengslinger i løpet av året og rollebasen tilhørende Enhetsregisteret eller Bedrifts- og foretaksregisteret i november.
Ved inkludering av alle registerkildene for november og hele året, er det rett over 7 000 personer, altså 13 prosent av ukjent status-gruppen vi ikke finner igjen:
- Nesten 9 av 10 er innvandrere.
- Omtrent like mange kvinner og menn.
- Omtrent like mange i aldersgruppene 20–24 og 25–29 år, og de utgjør til sammen rett under 9 av 10.
- 4 av 10 har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå.
- Nesten ingen bodde i en familie med hjemmeboende barn under 18 år (uten å være barnet selv).
Noen av i denne gruppa kan antas å ha utvandret uten å melde fra til folkeregisteret. Dermed står de registrert som bosatt og dermed er del av statistikken, uten at vi fanger dem opp i noen andre av registrene vi kobler på. Av alle bosatte i Norge som var 15 år eller eldre per 1. januar 2022, anslår Krokedal, Nergård og Kvalø (PDF) (2024: 23) at 0,44 kan antas å ha utvandret uten å melde fra om dette til folkeregisteret. Dette utgjorde nesten 20 000 personer. Videre anslår de at 88 prosent av de antatt utvandrede er innvandrere.
Bare 4 prosent vi ikke finner igjen i befolkningen utenom innvandrere
I 2022 var det 4 prosent av de med ukjent status i befolkningen utenom innvandrere som vi ikke fant igjen i andre kilder som vi koblet på. Dette utgjorde rundt 1 000 personer. Det betyr at gjennom registrene vi kobler på, klarer vi å identifisere de fleste i denne gruppen.
Hele 24 prosent vi ikke finner igjen blant innvandrere
Blant innvandrerne med ukjent status er det derimot 24 prosent vi ikke finner igjen i andre kilder, noe som tilsvarte 6 000 personer. I tillegg til kjennetegnene listet ovenfor for hele befolkningen, kjennetegner dette innvandrerne vi ikke finner:
- De fleste har kort botid – rundt 40 prosent har bodd i landet i under 1 år. Noe av dette skyldes ukrainske flyktninger som ble bosatt i Norge etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Det kan for eksempel ta tid før innvandrere kommer med i registrene.
- Over 30 prosent kommer fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
