Grunnlag for arbeidsgiveravgift

Arbeidsgivere er alle foretak eller privatpersoner som har betalt arbeidsgiveravgift.

Grunnlag for arbeidsgiveravgift er summen av alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser, som utgjør grunnlaget for hvor mye arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren skal betale. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av alle kontantytelser, ulike naturalytelser og enkelte pensjonsforpliktelser.

Grunnlaget for arbeidsgiveravgift kan dekomponeres på følgende måte:

• Lønn og andre godtgjørelser
• Tilskudd og premier til pensjonsordninger
• Refusjon av sykepenger
• Lønnsgrunnlag

Lønn og andre godtgjørelser omfatter alle typer avgiftspliktig lønn og godtgjørelse for arbeid fra arbeidsgiver til den ansatte.

Tilskudd og premier til pensjonsordninger omfatter alle avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger fratrukket eventuelle egenandeler som arbeidstakeren er trukket for.

Refusjon av sykepenger fra NAV som arbeidsgiver har forskuttert. Dette kommer til fradrag i grunnlaget ved beregning av avgift.

Lønnsgrunnlag er definert som lønn og andre godtgjørelser  fratrukket refusjon av sykepenger.

Beregnet arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden, og som beregnes som en prosentsats av samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift. Avgiften er differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av næring og hvor arbeidsstedet er lokalisert.

Næringsgruppe. Det er forskjellige regler for hvilken sats og fribeløp som gjelder i ulike næringer. En arbeidsgiver kan ha virksomhet i flere næringer. Følgende inndelinger gjelder for rapportering av grunnlag for arbeidsgiveravgift:

• Generelle næringer (tidligere beregningskode AA)
• Helseforetak og deler av statsforvaltningen (tidligere beregningskode BB)
• Sektorunntatt aktivitet og foretak i økonomiske vanskeligheter (tidligereberegningskode CC)
• Jord- og skogbruk og fiskeri (tidligere beregningskode DD)
• Godstransport på vei (tidligere beregningskode GG)

Sektor. Statistikken er inndelt i privat og offentlig sektor hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Med privat sektor menes alle arbeidsgivere unntatt offentlig sektor. Offentlig sektor omfatter stats- og trygdeforvaltningen, kommuner og fylkeskommuner.

Kommune. Statistikken for lønnssum/lønnsgrunnlag er inndelt etter kommune. Kommunefordeling er basert på foretakene sin innrapportering til skatteregnskapet, samt påkoblet informasjon fra virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO).

Sone for arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgiften er differensiert mellom geografiske områder. For en nærmere spesifikasjon av hvilke kommuner som tilhører den enkelte sone, se standard for arbeidsgiveravgiftssoner under nivå generelt i database for standard klassifikasjoner

Nasjonalt nivå og sone for arbeidsgiveravgift. Det publiseres også tall på kommunenivå for lønnsgrunnlag.

Årlig. Publisering innen seks måneder etter utløpet av året.

Ingen

Endelig statistikkfil blir lagret.

Statistikken viser arbeidsgiveravgiften og grunnlaget for arbeidsgiveravgiften fordelt etter ulike kjennemerker. Formålet er å vise effekten av reglene som gjelder for beregning av arbeidsgiveravgiften. Statistikken ble første gang frigitt i 2010, med tall tilbake til 2007.

Statistikken brukes blant annet av ulike departementer og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken kan sees i sammenheng med Skatteregnskapsstatistikk og arbeidskraftkostnader.

Statistikkloven §2-1, §3-2 og §3-3.

Ingen

Statistikken omfatter alle foretak som har rapportert arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser til Skatteetaten. Det vil si at statsansatte med sentralt beregnet arbeidsgiveravgift ikke er inkludert.

Til og med 2014 er statistikken bygget på opplysninger fra Skattedirektoratets skatteregnskap hvor arbeidsgiver 6 ganger i løpet av året sendte inn terminoppgaver som viste grunnlaget og beregnet arbeidsgiveravgift for de to foregående månedene. Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven.

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding. Datamaterialet omfatter alle virksomheter som betaler arbeidsgiveravgift.

Statistikkgrunnlaget blir påkoblet informasjon fra Virksomhet- og foretaksregisteret (VoF). Statistikken publiseres i millioner kroner.

Statistikken er basert på totaltelling.

Til og med 2014 ble data innhentet fra skattedirektoratet. Fra 2015 er data innhentet fra a-meldingen.

Kontroll og editering av datagrunnlaget blir utført i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatiserte. Arbeidsgiveren gjør den første kontrollen før materialet blir sendt til skatteoppkreveren. Deretter gjennomfører skatteoppkreveren kontroll og editering. Statistisk sentralbyrå kontrollerer konsistensen i materialet og sammenligner mot tidligere årganger og annen statistikk.

Ikke relevant

Ikke relevant.

Statistikken er sammenlignbar tilbake til 2007. For data på kommunenivå er statistikken sammenlignbar mellom 2011 og 2014. Til og med 2014 ble kommunene hvor virksomhetene drev sin aktivitet rapportert av arbeidsgiver på terminoppgaven.

I rapporteringen til a-meldingen fra og med 2015 skal ikke kommunene som enheten driver sin aktivitet i rapporteres, bare hvilken arbeidsgiveravgiftssone aktiviteten blir utført i. På grunn av dette kan ikke lønnsgrunnlaget fordeles etter kommune for 2015.

Fra og med 2016 er regelen for arbeidsstedskommune endret, til å være lik virksomhetens forretningskommune.

En feilkilde kan være feilrapportering fra oppgavegiver til Skattedirektoratet. Det vil si at det kan være feil i opprinnelig oppgave, eller at korreksjoner er ført feil. Eksempelvis kan oppgavegiver rapportere en annen sone. For tall presentert på kommunenivå, korrigeres det for feilrapportering av sone.

Forsinkede oppgaver eller endringsoppgaver levert etter siste uttrekkstidspunkt vil også være kilde til feil.

En annen mulighet for feil kan være feil i koblingene mot Virksomhet- og foretaksregisteret.

I Skattedirektoratet sine regler for arbeidsgiveravgift er det regler og unntak som kan forklare noen ikke-strukturelle endringer for lønnsgrunnlag på kommunenivå, da reglene i sterkere grad gir føringer på at foretakene skal levere på rett sone enn kommune.

Ikke relevant