I næringer med høyt lønnsnivå er det typisk at vi finner flest lønnstakere som har fått over 750 000 kroner i løpet av året.
– Størst andel lønninger over grenseverdien på 750 000 kroner er å finne i bergverksdrift og utvinning, der høytlønte næringer som olje- og gassutvinning er dominerende, sier Tonje Køber, seksjonssjef i SSB.
I andre enden av fordelingen er overnatting- og serveringsvirksomhet hvor kun 1,3 prosent av jobbene ga utbetalinger på over 750 000 kroner i løpet av 2021. Innen personlig tjenesteyting er det også en lavere andel av jobbene med utbetalinger over 750 000 kroner, med 3,6 prosent.
Totalt sett hadde omtrent 10,5 prosent av utbetalt mer enn 750 000 kroner i løpet av 2021. Det er flere jobber enn personer i statistikken, fordi en person kan ha flere jobber. Til sammen er det 3,16 millioner unike , og av disse var det drøyt 920 000 som hadde utbetalinger fra to eller flere arbeidsgivere. I statistikken her ser vi på summen som er opptjent hos en arbeidsgiver (), slik at en person bare telles en gang per foretak. Grunnen til at det er summert på foretaksnivå og ikke , er fordi foretaket har arbeidsgiveransvaret og dermed også ansvar for arbeidsgiveravgift.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 er det presentert forslag om ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent, på lønnsinntekter over 750 000. Statistikken omtalt i artikkelen baserer seg på situasjonen i 2021 og omfatter ikke all kompensasjon som inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Likevel gir statistikken et bilde på hvor stort omfanget av økt arbeidsgiveravgift vil bli når det settes en grense som avhenger av utbetalingene til de ansatte i løpet av året. Det kan være rimelig å anta lønnsvekst, slik at flere vil overskride grensen i 2023 enn det som framkommer her, gitt at lønnsveksten er jevnt fordelt over lønningene.
To næringer står for 30 prosent av inntektene fra ekstra arbeidsgiveravgift
De to næringene bergverksdrift og utvinning og teknisk tjenesteyting, vil til sammen stå for nærmere 30 prosent av den totale summen av økt arbeidsgiveravgift, da det er disse næringene som har den største summen utbetalinger som overskrider 750 000 kroner. Næringen bergverksdrift og utvinning vil alene stå for 15 prosent av den totale summen økt arbeidsgiveravgift.
Selv om andelen lønninger over 750 000 er høy i enkelte næringer, er det den totale summen utbetalinger som overskrider 750 000 som sier noe om hvor mye ekstra som må betales i arbeidsgiveravgift.
Med utgangpunkt i summen av utbetalinger som i 2021 overskrider 750 000, vil dette gi en økt arbeidsgiveravgift på nærmere 7,8 milliarder kroner, gitt at summen som overskrider 750 000 vil tillegges en ekstra avgift på fem prosent.
Arbeidsgivere i Rogaland, Oslo og Viken må betale mest
I tillegg til at det er store variasjoner mellom næringene er det også store variasjoner mellom fylkene.
Den høyeste andelen jobber med utbetalinger over 750 000 kroner er i i Rogaland med rett under 18 prosent, etterfulgt av Oslo og Viken med rett over 14 og 10 prosent. At andelen er høy i Rogaland henger blant annet sammen med at mange av foretakene knyttet til næringen bergverksdrift og utvinning er lokalisert i Rogaland.
Selv om det er flest jobber med utbetalinger over 750 000 kroner i Rogaland, er det likevel Oslo som totalt sett har den største summen utbetalinger som overskrider 750 000 kroner og derfor også må betale mest i økt arbeidsgiveravgift dersom forslaget blir vedtatt.
Tallene brukt i artikkelen er produsert på oppdrag betalt av Høyres stortingsgruppe.
Datagrunnlaget er det samme som benyttes til statistikken antall arbeidsforhold og lønn, og omfatter bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter hjemmehørende i Norge. Alle summeringer er gjort på foretaket, som har arbeidsgiveransvaret, og ikke virksomhet. Personer kan ha arbeidsforhold i flere virksomheter i samme foretak, og vi velger her å tolke Stortingsproposisjonen slik at all kompensasjon fra en arbeidsgiver til en arbeidstaker skal summeres. Det vil si at en person kun telles opp en gang per foretak. Vi benytter følgelig også videre foretakets egenskaper når vi fordeler på næring og arbeidsstedets plassering. Dette vil nødvendigvis medføre avvik fra reell plassering av arbeidsted og næring slik det benyttes i øvrig arbeidsmarkedsstatistikk. Forenklingen er nødvendig for å unngå ytterligere komplisering av statistikken. Siden forslaget om ekstra arbeidsgiveravgift gjelder på tvers av næringer og arbeidsgiveravgiftssoner vil dette ikke påvirke de samlede beløpene, men vil kunne gi et skjevt bilde av fordelingene sammenliknet med bruk av virksomhet. Alle månedene i året (2021) er benyttet som referanseperiode, slik at alle månedene i 2021 telles. En lønnstaker må ha hatt et arbeidsforhold med positiv kontantlønn på tellingstidspunktet (16. i hver måned) den enkelte måned for å bli med i tallgrunnlaget for den måneden. Lønnsbegrepene kontantlønn og naturallønn er derfor regnet ut ved å summeres opp for alle månedene lønnstakeren er med i løpet av året. Størrelsen på foretaket tar utgangspunkt i gjennomsnittlig antall ansatte i foretaket over året. Dersom denne er null eller blank settes den lik 1.
Statistikken inkluderer både kontante ytelser og naturalytelser, samlet og hver for seg. I utgangspunktet er det ønskelig å kun få med de beløpene som inngår som grunnlag for arbeidsgiveravgift, men som hovedregel vil statistikken være et underestimat av det som inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget grunnet følgende forhold: - Arbeidsgivers tilskudd til pensjonsordninger er ikke inkludert - Utgiftsgodtgjørelser er i sin helhet holdt utenfor. Utgiftsgodtgjørelser omfatter flere ytelser der det kun er deler av beløpene, eller bare utvalgte typer utgiftsgodtgjørelse, som er trekkpliktige - Kun arbeidsforhold som er aktive/åpne i uker som inkluderer den 16., vanligvis tredje uke i måneden er med
