Vi jobber med å migrere disse sidene til
SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.
Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens soneinndeling. Presenterer arbeidsgiveravgiftssoner og tilhørende avgiftssatser.
Fra og med 1. juli 2014 ble det innført endringer i differensiert arbeidsgiveravgift som innebar lavere avgiftssats for enkelte kommuner. I tillegg ble flere sektorer fjernet fra ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, noe som innebar at de måtte betale arbeidsgiveravgift med full sats (14,1 pst.)
Det er imidlertid visse unntak fra denne regelen. Ordningen med fribeløp gjelder for sone 1a og arbeidsgivere med aktiviteter innenfor unntatte sektorer. Se skatteetatens sider for gjeldende fribeløp: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/arbeidsgiveravgift/soner-beregningskoder-og-satser-for-arbeidsgiveravgift/avgiftssatser-og-beregning/fribelop-for-arbeidsgiver/.
Det er virksomhetens lokalisering og ikke de ansattes bostedskommune som avgjør valg av sone. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2014-07-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens soneinndeling. Presenterer kommunenes sonetilhørighet og avgiftssatsene tilhørende de ulike sonene.
En gradvis opptrapping av avgiften ble vedtatt av Stortinget, jf. B.innst.S.nr.1 (2003-2004). Dette innebærer en overgangsordning for arbeidsgiveravgiften, hvor satsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng i sone 3 og 2,2 prosentpoeng i sone 4. Arbeidsgivere i sonene 2-4 betaler avgift etter vanlig sats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en full sats på 14,1 prosent er lik fribeløpet på 270 000 kroner i 2005. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2005-01-01 - 2006-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Hamar stiftsprosti endra namn i 1922 til Hamar domprosti.
Prostiet opphøyrde ved kgl. res. av 30. september 1921 og vart delt i Vinger og Odal prosti og Solør prosti, gjeldande frå 1. januar 1922.
Ved kgl. res. av 30. september 1921 vart det gjennomført ei omfattande omregulering av prostia i Hamar bispedøme, herunder opprettinga av Midtre Gudbrandsdal prosti. I 1922 vart Fåberg sokn (Fåberg kommune og Lillehammer) overført frå Toten prosti til Søndre Gudbrandsalsens prosti.
Fåberg prestegjeld vart tilbakeført (frå Gudbransdalen prosti) til Sør-Gudbrandsdal prosti 1. januar 1922.
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1922-01-01 - 1923-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining.
Endring(ar) 2014: 0219 Bærum Grunnkrins 02190811 Snarøya 11(det gamle flyplassområde Fornebu). er delt i dei 20 grunngrinsane 02190812 Snarøya 12 til 02190831 Snarøya 31.Grunnkrins 02190402 Grav 02 er delt i grunnkrinsane 02190429 Grav 29 og 02190430 Grav 30 og Grunnkrins 02190412 Grav 12 er delt i grunnkrinsane 02190431 Grav 31 og 02190432 Grav 32. 0231 Skedsmo kommune:
Grunnkrinsen 02310410 Kjeller 10 er delt i grunnkrinsane 02310418 Kjeller 18 og 02310419 Kjeller 19. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2014-01-01 - 2016-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | 337 endringer i grunnkretser fordelt på 32 kommuner (antall grunnkretser i parentes):
0101 - Halden (2)
0104 - Moss (2)
0130 - Tune (3)
0211 - Vestby (3)
0213 - Ski (11)
0219 - Bærum (11)
0220 - Asker (4)
0230 - Lørenskog (4)
0231 - Skedsmo (10)
0233 - Nittedal (2)
0237 - Eidsvoll (2)
0301 - Oslo (45)
0428 - Trysil (2)
0511 - Dovre (1)
0512 - Lesja (1)
0545 - Vang (Oppland) (2)
0602 - Drammen (6)
0604 - Kongsberg (2)
0605 - Ringerike (2)
0626 - Lier (4)
0806 - Skien (23)
0928 - Birkenes (2)
1102 - Sandnes (31)
1103 - Stavanger (97)
1106 - Haugesund (3)
1121 - Time (4)
1502 - Molde (2)
1804 - Bodø (27)
1820 - Alstahaug (4)
1833 - Rana (2)
1854 - Ballangen (11)
1902 - Tromsø (12)
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1981-01-01 - 1982-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Fra 1. januar 1998 ble det opprettet et nytt Østre Romerike prosti, som fikk prestegjeldene Sørum, Høland, Aurskog og Fet fra Nedre Romerike prosti, samt Nes inkl. Årnes fra Øvre Romerike prosti. Tungenes prosti ble opprettet 1. januar 1998 ved delingene av Jæren prosti og Stavanger domprosti. Tungenes prosti fikk Randaberg med Kvitsøy sogn fra Jæren prosti, og seks sogn fra Stavanger domprosti, nemlig Madlamark, Hafrsfjord, Sunde, Tasta, Vardeneset og Tjensvoll. Sandnes prosti ble opprettet 1. mai 1997 av kirkesognene i Sandnes og Sola kommuner. Samtidig ble Tungenes prosti opprettet. Tungenes prosti fikk Randaberg med Kvitsøy sogn fra Jæren prosti, og seks sogn fra Stavanger domprosti, nemlig Madlamark, Hafrsfjord, Sunde, Tasta, Vardeneset og Tjensvoll. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1998-01-01 - 1999-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Soneinndeling for arbeidsgiveravgift. Viser arbeidsgiveravgiftssoner og dei tilhøyrande avgiftssatsene.
Frå og med 1. juli 2014 ble det innført endringar i differensiert arbeidsgiveravgift som innebar lavere avgiftssats for einskilde kommunar. I tillegg ble fleire sektorer fjerna frå ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift, noko som inneberg at dei måtte betale arbeidsgiveravgift med full sats (14,1 pst.)
Det er imidlertid visse unntak frå denne regelen. Ordninga med fribeløp gjeld for sone 1a og arbeidsgivere med aktiviteter innanfor unntatte sektorer. Sjå skatteetaten sine sider for gjeldende fribeløp: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/arbeidsgiveravgift/soner-beregningskoder-og-satser-for-arbeidsgiveravgift/avgiftssatser-og-beregning/fribelop-for-arbeidsgiver/.
Det er lokaliseringa til virksomheten og ikkje dei ansatte si bostadskommune som avgjer val av sone. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2014-07-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Soneinndeling for arbeidsgivaravgifta. Presenterer kommunanes sonetilhøring og avgiftssatsane tilhørande dei ulike sonene.
Frå 2007 er det verksemdas lokalisering og ikkje de tilsettes bustadkommune som avgjør val av sone. Det er likevel gjort visse unntak frå denne regelen for transportnæringen og bygg- og anleggsnæringen. Fribeløpet er auka til 530 000 kroner, men ordninga med fribeløp gjelder nå bare for sone 1a. Det har vært betydelige endringar i soneinndelinga frå 2006 til 2007. Bodø og Tromsø er skilt ut til ein egen sone, sone 4a. 53 kommunar som tidlegare har tilhørt sone 2 er skilt ut til sone 1a. Vedtaket om reduserte satsar for arbeidstakarar over 62 år er fjerna. Dette betyr at det for 2007 skal brukas ordinære satsar for arbeidstakarar over 62 år. Fleire av unntaka for bestemte næringar tatt ut. Reglene om transportføretak og statlig verksemd er også endra. For landbruks- og fiskerinæringen vil satsane være dei same som før. For meir informasjon, sjå dokumentet som standarden er basert på. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2007-01-01 - 2014-07-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens soneinndeling. Presenterer kommunenes sonetilhørighet og avgiftssatsene tilhørende de ulike sonene.
Arbeidsgivere i sone 2-4 betaler fremdeles avgift etter vanlig sats. Dersom foretaket har oppnådd en fordel tilsvarende fribeløpet på 270 000 kroner, må foretaket betale avgift etter overgangssatser.Overgangsordningen innebærer at avgiftssatsen i 2006 ble økt med 1,9 prosentpoeng i sone 3 og 2,2 prosentpoeng i sone 4.Særregler for blant annet landbruk og fiske, se dokumentet som standarden er basert på. For informasjon om transportforetak, vises det til samme dokument. Det gjelder fremdeles ikke noe fribeløp for foretak som driver transportvirksomhet. Den ekstra arbeidsgiveravgifta, "kakseskatten", bortfalt fra 1. januar 2006. "Kakseskatt" måtte betales på den del av avgiftspliktige ytelser fra samme arbeidsgiver som for den enkelte mottaker overstiger 16 ganger folketrygda sitt gjennomsnittlige grunnbeløp. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2006-01-01 - 2007-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens sonein
ndeling. Presenterer kommunenes sonetilhørighet og avgiftssatsene tilhørende de ulike sonene.
Innføring av overgangssats i 2004:
En gradvis opptrapping av avgiften ble vedtatt av Stortinget, jf. B.innst.S.nr.1 (2003-2004). Dette innebærer at arbeidsgiveravgiftssatsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng i sone 3. For sone 4 økes satsen årlig med 2,2 prosentpoeng. (I 2007 vil satsene i sone 3 og 4 øke med hhv. 2 og 2,4 prosentpoeng). Overgangsordningen vil ha betydning for private og kommunale virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet.
Fribeløp: I 2004 er fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift 270.000 kroner pr. foretak. Dvs. at arbeidsgivere i sonene 2-4 fortsatt betaler dagens arbeidsgiveravgiftssats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en full sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2004-01-01 - 2005-01-01 |
|---|
Forrige