Vi jobber med å migrere disse sidene til
SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.
Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Beskrivelse | 346 endringar i grunnkrinsar fordelt på 10 kommunar (tal på grunnkrinsar i parentes):
0105 - Sarpsborg (113)
0128 - Rakkestad (1)
0403 - Hamar (91)
0412 - Ringsaker (4)
0906 - Arendal (93)
1417 - Vik (4)
1422 - Lærdal (1)
1443 - Eid (1)
1940 - Gáivuotna - Kåfjord (1)
2004 - Hammerfest (37)
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1992-01-01 - 1994-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Klassifiseringa omfattar tømmer seld til industrivirke og til ved til brensel. Inndelinga er basert på målereglementet for skogsvirke. Data for kvar enkelt innmåling av tømmer på skogeigarnivå blir overført til Landbruksdepartementets virkesdatabase for skogavgift og måleopplysningar. Databasen blir drive av SKOG-DATA AS. I tillegg blir opplysningane om ved til brensel henta inn frå kommunane via landbruksavdelinga hjå fylkesmannen. Desse opplysningane er basert på overslag. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Aktivitet/produkt/teneste/vare |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 426 - Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining.
Endring(ar) 2012: Grunnkrinsen 19020417 Heimland-Fredlund blir delt i dei to grunnkrinsane 19020420 Fredlund og 19020421 Heimland.
Grunnkrinsen 19022037 Selnes blir delt i dei tre grunnkrinsane 19022038 Strand, 19022039 Selnes og 19022040 Finnland.
Grunnkrinsen 19021201 Skjelnan blir delt i dei to grunnkrinsane 19021210 Skjelnan og 19021211 Tønsvik.
Grunnkrinsen 19021501 Reinelva-Sollielva blir delt i dei to grunnkrinsane 19021506 Sollielva og 19021507 Reinelva.
Grunnkrinsen 19021502 Nordberg blir delt i dei to grunnkrinsane 19021508 Nordberg og 19021509 Kalsletta.
Grunnkrinsen 19022062 Åsland blir delt i dei to grunnkrinsane 19022064 Naustneset og 19022065 Åsland.
Grunnkrinsen 19022070 Håkøybotn blir delt i dei to grunnkrinsane 19022071 Håkøybotn og 19022072 Håkøya.
I tillegg kjem endring i grunnkrinsnummereringa for nye 1756 Inderøy kommune. Kommunane 1723 Mosvik og 1729 Inderøy blei 1. januar 2012 slått saman til 1756 Inderøy kommune.
17560101 HYLLA
17560102 RØRA VEST
17560103 RØRA ØST
17560104 LORÅS
17560201 ROEL
17560202 STRAUMEN
17560203 SUNDNES
17560204 FERSTAD
17560205 VERSTAD
17560301 KIRKNES
17560302 LYNGSTAD
17560303 KVAM
17560304 JYSTAD
17560305 ROTVOLD
17560306 STOKKAN
17560401 STORNES
17560402 HUSTAD
17560403 GANGSTAD
17560404 HJELLAN
17560501 ÅSBYGDA
17560502 VINJE
17560503 NORDBYGDA
17560504 SØNDRE FRAM-VERRAN
17560505 VESTRE FRAM-VERRAN |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2012-01-01 - 2013-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Sentralitet 1994 inngår som eit av kriteria i Standard for kommuneklassifisering.Med sentralitet meines ein kommune sin geografiske plassering i høve til eit senter kor det er funksjonar av høg orden (sentrale funksjonar som post,bank).Dei sentrale funksjonar er fyrst og fremst lokalisert til tettstadar og tettstadane deles inn i tre grupper etter folkemengd og tilbod av funksjonar. Tettstadar i gruppe 3 er landsdelssentre (eller ei folkemengd på minst 50 000), gruppe 2 har ei folkemengd på mellom 15 000 og 50 000 og gruppe 1 ei folkemengd på mellom 5 000 og 15 000. Det er fire huvednivåer av sentralitet, koda 3-0, alt etter reisetid frå dei ulike sentertypane. Ein har også markert om kommunar for sentralitetsnivå 0-2 ligg slik til at det er mogleg å gjennomføre dagsreiser til ein tettstad på nivå 3 (koda A og B i 1994-standarden og koda 2 og 1 i 2008-standarden). Ei endring i 2008-standarden er at sentralitetsnivå 3 er delt opp i tre undernivå. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Region |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Endringer 2015:
Grunnkretsene 02190914 Stabekk 14, 02190916 Stabekk 16, 02191013 Høvik 13 og 02191402 Sandvika-Valler 02 er delt.
De nye grunnkretsene får følgende grunnkretsnumre og navn:
Grunnkretsen 02190914 deles i grunnkretsene 02190926 Stabekk 26 og 02190927 Stabekk 27, grunnkretsen 02190916 deles i grunnkretsene 02190928 Stabekk 28 og 02190929 Stabekk 29, grunnkretsen 02191013 deles i grunnkretsene 02191025 Høvik 25 og 02191026 Høvik 26 og grunnkretsen 02191402 deles i grunnkretsene 02191420 Sandvika-Valler 20 og 02191421 Sandvika-Valler 21. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2016-01-01 - 2017-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.
Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Flere grunnkretser utgår og erstattes av nye.
Utgår: 02310621 Skedsmokorset 21
Utgår: 09290107 Eppeland
Nye: 05170109 Selsverket
Nye: 09290115 Åmli 3
Nye: 09290116 Eppeland
Nytt grunnkretsnavn: 05170206 Plassjordet endres til Kringen |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2007-01-01 - 2008-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens soneinndeling. Presenterer arbeidsgiveravgiftssoner og tilhørende avgiftssatser.
Fra og med 1. juli 2014 ble det innført endringer i differensiert arbeidsgiveravgift som innebar lavere avgiftssats for enkelte kommuner. I tillegg ble flere sektorer fjernet fra ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, noe som innebar at de måtte betale arbeidsgiveravgift med full sats (14,1 pst.)
Det er imidlertid visse unntak fra denne regelen. Ordningen med fribeløp gjelder for sone 1a og arbeidsgivere med aktiviteter innenfor unntatte sektorer. Se skatteetatens sider for gjeldende fribeløp: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/arbeidsgiveravgift/soner-beregningskoder-og-satser-for-arbeidsgiveravgift/avgiftssatser-og-beregning/fribelop-for-arbeidsgiver/.
Det er virksomhetens lokalisering og ikke de ansattes bostedskommune som avgjør valg av sone. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2014-07-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Hamar stiftsprosti endra namn i 1922 til Hamar domprosti.
Prostiet opphøyrde ved kgl. res. av 30. september 1921 og vart delt i Vinger og Odal prosti og Solør prosti, gjeldande frå 1. januar 1922.
Ved kgl. res. av 30. september 1921 vart det gjennomført ei omfattande omregulering av prostia i Hamar bispedøme, herunder opprettinga av Midtre Gudbrandsdal prosti. I 1922 vart Fåberg sokn (Fåberg kommune og Lillehammer) overført frå Toten prosti til Søndre Gudbrandsalsens prosti.
Fåberg prestegjeld vart tilbakeført (frå Gudbransdalen prosti) til Sør-Gudbrandsdal prosti 1. januar 1922.
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1922-01-01 - 1923-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens soneinndeling. Presenterer kommunenes sonetilhørighet og avgiftssatsene tilhørende de ulike sonene.
En gradvis opptrapping av avgiften ble vedtatt av Stortinget, jf. B.innst.S.nr.1 (2003-2004). Dette innebærer en overgangsordning for arbeidsgiveravgiften, hvor satsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng i sone 3 og 2,2 prosentpoeng i sone 4. Arbeidsgivere i sonene 2-4 betaler avgift etter vanlig sats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en full sats på 14,1 prosent er lik fribeløpet på 270 000 kroner i 2005. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2005-01-01 - 2006-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining.
Endring(ar) 2014: 0219 Bærum Grunnkrins 02190811 Snarøya 11(det gamle flyplassområde Fornebu). er delt i dei 20 grunngrinsane 02190812 Snarøya 12 til 02190831 Snarøya 31.Grunnkrins 02190402 Grav 02 er delt i grunnkrinsane 02190429 Grav 29 og 02190430 Grav 30 og Grunnkrins 02190412 Grav 12 er delt i grunnkrinsane 02190431 Grav 31 og 02190432 Grav 32. 0231 Skedsmo kommune:
Grunnkrinsen 02310410 Kjeller 10 er delt i grunnkrinsane 02310418 Kjeller 18 og 02310419 Kjeller 19. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2014-01-01 - 2016-01-01 |
|---|
Forrige