ssb.no kan være ustabil og Statistikkbanken vil være utilgjengelig i perioden mellom klokka 17 og 20 i dag pga. vedlikehold. Beklager ulempene dette måtte medføre.

Forskningsområde

Makroøkonomi

Forskningen søker å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan norsk økonomi virker på kort, mellomlang og lang sikt. Forskningen kombinerer økonomisk teori og økonometriske metoder. Viktige verktøy er store makroøkonomiske modeller som fungerer som kunnskapsmagasiner. De brukes til å utarbeide prognoser og mer langsiktige framskrivinger, og til å beregne virkninger av endringer i blant annet politikk og internasjonale forhold.

Forskningsfelt

  • Generelle likevektsmodeller

    Likevektsmodellene brukes til langsiktige fremskrivninger og politikkanalyser. Modellene gjør det mulig å beregne makroøkonomisk utvikling under ulike scenarier for klima og miljøpolitikk, skatteregler, pensjon og velferdssystemer eller nærings- og handelstiltak. Modellene kan også brukes til å analysere detaljerte effekter på næringsstruktur, det offentliges finansieringsbehov eller skadeutslipp.

    Gå til forskningsfeltet generelle likevektsmodeller

  • Konjunkturanalyser og prognoser

    Gjennom bruk av makroøkonometriske modeller og ved hjelp av andre metoder, fremskaffes innsikt i utviklingen og drivkreftene i norsk økonomi i et kort- og mellomlangsiktig perspektiv. En konjunkturrapport med økonomiske prognoser 3-4 år fram i tid utarbeides fire ganger årlig og publiseres i Økonomiske analyser. Analyser av den historiske utviklingen i konjunkturene utføres med ujevne mellomrom.

    Gå til forskningsfeltet konjunkturanalyser og prognoser

  • Makroøkonometrisk modellering

    Den makroøkonometriske modelleringen knytter sammen tidsserieøkonometriske analyser. Samtidig benyttes kryssløpssammenhenger som knytter sammen tilgang og anvendelse av produktene i modellen. Det legges vekt på å bruke nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjoner.

    Gå til forskningsfeltet makroøkonometrisk modellering

  • Makroøkonomiske analyser

    De makroøkonomiske analysene omfatter konjunkturanalyser, langsiktige framskrivninger av den makroøkonomiske utviklingen, analyser av alternative utviklingstrekk, virkninger av finans- og pengepolitiske virkemidler og av kontrafaktiske forløp for økonomien. De makroøkonomiske modellene er sentrale i de makroøkonomiske analysene.

    Gå til forskningsfeltet makroøkonomiske analyser

  • Offentlige finanser på lang sikt

    Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.

    Gå til forskningsfeltet offentlige finanser på lang sikt

  • Regional økonomi

    Forskningen på dette feltet omfatter analyser av regional arbeidsmarkedsmobilitet og økonomisk og demografisk utvikling i norske regioner. Forskningen omfatter også internasjonale sammenlikninger. En regionaløkonomisk modell brukes. Regionale følger av makroøkonomisk utvikling for produksjon, investeringer, sysselsetting, arbeidsstyrke, arbeidsledighet, flytting og befolkningsutvikling blir analysert.

    Gå til forskningsfeltet regional økonomi

  • Tidsserieøkonometri

    Økonometri kombinerer økonomisk teori med statistikk for å analysere og teste økonomiske sammenhenger. Innenfor tidsserieøkonometri tas det direkte hensyn til tidsdimensjonen, slik at det kan skilles mellom kortsiktige og langsiktige sammenhenger mellom økonomiske variable. Tidsserieøkonometri kan for eksempel benyttes til å analysere hvordan privat konsum påvirkes av inntekt, formue og renter på kort og lang sikt.

    Gå til forskningsfeltet tidsserieøkonometri

  • Økonomisk vekst

    Forskningen på dette feltet analyserer hvilke faktorer som er drivkrefter bak den økonomiske veksten, og hvordan politikktiltak kan utformes for å påvirke produktivitet, teknologisk endring og dermed økonomisk vekst. Forskningen kombinerer økonomisk teori, økonometriske metoder og mer generelle modellanalyser. Mer spesielt analyseres forskning og utvikling, utdanning, og teknologisk utvikling og miljø.

    Gå til forskningsfeltet økonomisk vekst

Nyhetssaker om makroøkonomi

  • En finansiell akselerator i foretakssektoren gir bedre økonomisk modell

    Makroøkonometrisk modellering

    Publisert:

    Denne rapporten beskriver hvordan en nyutviklet finansiell delmodell inkorporeres i SSBs makroøkonometriske modell, KVARTS, og gjør det mulig å fange opp finansielle akseleratormekanismer i samspillet mellom realøkonomien og finansmarkedene.

  • 25 000 færre sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    I 2013 kunne 232 000 sysselsatte i Norge knyttes til petroleumsnæringen. Som følge av reduserte investeringer i petroleumsnæringen falt antall sysselsatte knyttet til næringen til 207 000 i 2015, en nedgang på 25 000.

  • Reguleringer av midlertidige og faste stillinger har ulik effekt for inntektsfordelingen

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Reguleringer av midlertidige stillinger reduserer inntektsforskjeller, mens regulering av faste stillinger øker inntektsforskjellene. Dette til tross for at regulering i arbeidsmarkedet har mindre å si enn tidligere.

  • En dyster økonomisk framtid?

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Hva kan skje med norsk økonomi hvis internasjonal økonomi utvikler seg svakere enn SSBs siste makroøkonomiske prognoser forutsetter? En arbeidsledighet på 6 prosent i 2022 og svakere vekst i BNP Fastlands-Norge, viser alternative beregninger.

  • Mindre fall i produktivitetsveksten siden 2005 enn tidligere antatt

    Økonomisk vekst

    Publisert:

    Måler vi produktiviteten riktig? Ved å justere målet for arbeidskraftsinnsatsen til å ta høyde for at arbeidere bidrar ulikt til produksjonsprosessen, vises det at 25 prosent av fallet i produktivitetsvekst etter 2005 kan tilskrives feilmåling.

  • Pensjonsreformen vil virke etter intensjonen

    Offentlige finanser på lang sikt

    Publisert:

    Jo mer levealderen øker, jo større innsparing i alderspensjonsutgiftene: Årlig besparelse anslås til 82 milliarder kroner i 2060. Les om de direkte effektene av pensjonsreformen på utviklingen i arbeidsstyrken og de offentlige pensjonsutgiftene.

  • Nær én av ti sysselsatte tilknyttet petroleumsnæringen

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    239 000 sysselsatte i den norske økonomien kan knyttes til petroleumsnæringen. Alle næringer leverer produkter til petroleumsnæringen, viser denne rapporten som analyserer og tallfester leveransene fra øvrige norske næringer til petroleumsnæringen.

  • Norge ikke på produktivitetstoppen

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Produktiviteten i Norge er ikke så høy som mange har hevdet. Målt med kjøpekraftspariteter fra EU KLEMS er Norges produktivitet i 2005 om lag på nivå med Sverige og Frankrike, bak USA og Tyskland.

  • Med utgangspunkt i dagens situasjon: Hvordan utvikler behovet for arbeidskraft seg framover?

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    Spriket mellom dem som utdanner seg innen lærerfag og pleie- og omsorgsfag, og behovet for arbeidskraft, øker ytterligere i denne oppdaterte rapporten over tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter ulike typer utdanning.

  • Framskrivninger for tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanninger

    Makroøkonomiske analyser

    Publisert:

    De som ikke har høyere eller yrkesrettet utdannelse, vil oppleve et stadig trangere arbeidsmarked i årene frem mot 2030. Behovet for arbeidskraft med høyere utdanning, særlig innenfor administrasjon og helse, pleie og omsorg, vil øke spesielt mye i årene som kommer.