Vi jobber med å migrere disse sidene til
SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.
Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1998-01-01 - 1999-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2025-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur.
Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2017-01-01 - 2018-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur.
Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2018-01-01 - 2019-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Sentralitet 1994 inngår som eit av kriteria i Standard for kommuneklassifisering. Med sentralitet meiner vi kor ein kommune ligg i høve til kor det er funksjonar av høg orden (sentrale funksjonar som post, bank). Dei sentrale funksjonane er framfor alt lokaliserte til tettstader. Tettstadene blir delte inn i tre nivå etter folketal og tilbod av funksjonar. Tettstader på nivå 3 er landsdelssenter (eller folketal på minst 50 000), nivå 2 har et folketal på mellom 15 000 og 50 000 og nivå 1 har et folketal på mellom 5 000 og 15 000. Det er fire hovudnivå av sentralitet, kode 3-0, alt etter reisetid til dei forskjellige tettstadsnivåa. Ein har også markert om kommunar på sentralitetsnivå 0-2 ligg slik til at det av og til er mogleg å gjennomføre dagsreiser til ein tettstad på nivå 3 (koda A og B). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1994-10-27 - 2008-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Økonomisk region er ei regional inndeling på nivået mellom fylke og kommune . Økonomiske regionar 2020 avløysar tidligare versjoner som følge av region- og kommunereforma innførd 1.1.2020. Inndelinga skal representere eit føremålstenleg publiseringsnivå for statistikk samtidig som inndelinga skal tilsvare det regionale nivået som EU har definert som sin NUTS4-inndeling. Ein konsekvens av dette, er at dei økonomiske regionane ikkje kan krysse fylkesgrensene. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Region |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
|
| Beskrivelse | 346 endringer i grunnkretser fordelt på 10 kommuner (antall grunnkretser i parentes):
0105 - Sarpsborg (113)
0128 - Rakkestad (1)
0403 - Hamar (91)
0412 - Ringsaker (4)
0906 - Arendal (93)
1417 - Vik (4)
1422 - Lærdal (1)
1443 - Eid (1)
1940 - Gáivuotna - Kåfjord (1)
2004 - Hammerfest (37)
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1992-01-01 - 1994-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Økonomiske regioner er en regional inndeling på nivået mellom fylke og kommune. Økonomiske regioner 2020 avløser tidligere versjoner av økonomiske regioner, som på grunn av region- og kommunereformen måtte fornyes fra 1.1.2020. Inndelingen skal representere et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk samtidig som den skal tilsvare det regionale nivået som EU har definert som sin NUTS4-inndeling. En konsekvens av dette, er at de økonomiske regionene ikke kan krysse fylkesgrensene. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Region |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
|
| Beskrivelse | Bustadstrøk blir nytta som fellesnamn på spredtbygd og tettbygt strøk. Bustadstrøk er ein viktig variabel for å forklara variasjonar i m.a. sosiale, befolkningsmessige og miljømessige forhold. Bustadstrøk tar utgangspunkt i definisjonen av tettstad, og skil mellom tettbygde og spredtbygde strøk. Tettbygde strøk er dei område som blir omfatta av tettstader, og spredtbygde strøk er alle områda utanfor. T.d. vil summen av tal busette i dei enkelte tettstadene innanfor ei kommunegrense tilsvara tal personar busett i tettbygde strøk i kommunen. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Person |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
|
| Beskrivelse | Bostedsstrøk benyttes som fellesnavn på spredtbygd og tettbygd strøk. Bostedsstrøk er en viktig variabel for å forklare variasjoner i bl.a. sosiale, befolkningsmessige og miljømessige forhold. Bostedsstrøk tar utgangspunkt i definisjonen av tettsted, og skiller mellom tettbygde og spredtbygde strøk. Tettbygde strøk er de områder som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områdene utenfor. F.eks. vil summen av antall bosatte i de enkelte tettsteder innenfor en kommunegrense tilsvare antall personer bosatt i tettbygde strøk i kommunen. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Person |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
Forrige