Vi jobber med å migrere disse sidene til SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.

Metadata

Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.

Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.

Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).


Søkeveiledning
Delområde- og grunnkretsinndeling 1992
Beskrivelse346 endringer i grunnkretser fordelt på 10 kommuner (antall grunnkretser i parentes): 0105 - Sarpsborg (113) 0128 - Rakkestad (1) 0403 - Hamar (91) 0412 - Ringsaker (4) 0906 - Arendal (93) 1417 - Vik (4) 1422 - Lærdal (1) 1443 - Eid (1) 1940 - Gáivuotna - Kåfjord (1) 2004 - Hammerfest (37)
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til1992-01-01 - 1994-01-01
Standard for økonomiske regioner
BeskrivelseØkonomiske regioner er en regional inndeling på nivået mellom fylke og kommune. Økonomiske regioner 2020 avløser tidligere versjoner av økonomiske regioner, som på grunn av region- og kommunereformen måtte fornyes fra 1.1.2020. Inndelingen skal representere et hensiktsmessig publiseringsnivå for statistikk samtidig som den skal tilsvare det regionale nivået som EU har definert som sin NUTS4-inndeling. En konsekvens av dette, er at de økonomiske regionene ikke kan krysse fylkesgrensene.
InnholdsfortegnelseRegion
Emne -
TypeKlassifikasjon
Eier0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk
SpråkBokmål
Standard for bustadstrøk
BeskrivelseBustadstrøk blir nytta som fellesnamn på spredtbygd og tettbygt strøk. Bustadstrøk er ein viktig variabel for å forklara variasjonar i m.a. sosiale, befolkningsmessige og miljømessige forhold. Bustadstrøk tar utgangspunkt i definisjonen av tettstad, og skil mellom tettbygde og spredtbygde strøk. Tettbygde strøk er dei område som blir omfatta av tettstader, og spredtbygde strøk er alle områda utanfor. T.d. vil summen av tal busette i dei enkelte tettstadene innanfor ei kommunegrense tilsvara tal personar busett i tettbygde strøk i kommunen.
InnholdsfortegnelsePerson
Emne -
TypeKlassifikasjon
Eier0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk
SpråkNynorsk
Standard for bostedsstrøk
BeskrivelseBostedsstrøk benyttes som fellesnavn på spredtbygd og tettbygd strøk. Bostedsstrøk er en viktig variabel for å forklare variasjoner i bl.a. sosiale, befolkningsmessige og miljømessige forhold. Bostedsstrøk tar utgangspunkt i definisjonen av tettsted, og skiller mellom tettbygde og spredtbygde strøk. Tettbygde strøk er de områder som omfattes av tettsteder, og spredtbygde strøk er alle områdene utenfor. F.eks. vil summen av antall bosatte i de enkelte tettsteder innenfor en kommunegrense tilsvare antall personer bosatt i tettbygde strøk i kommunen.
InnholdsfortegnelsePerson
Emne -
TypeKlassifikasjon
Eier0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk
SpråkBokmål
Delområde- og grunnkretsinndeling 2006
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet. Flere grunnkretser utgår og erstattes av nye. Utgår: 01066401. Nye grunnkretser: 01066407 - 01066408. Fra 1. januar 2006 ble kommunene 1154 Vindafjord og 1159 Ølen slått sammen til 1160 Vindafjord. Utgår: 11540101 - 11540503. Nye grunnkretser: 11600101 - 11600503. Utgår: 11590101 - 11590105. Nye grunnkretser: 11600601 - 11600605. Utgår: 11590201 - 11590206. Nye grunnkretser: 11600701 - 11600706. Utgår: 11590100. Ny grunnkrets: 11600600. Utgår: 11590200. Ny grunnkrets: 11600700. Utgår: 15690101 - 15690115. Nye grunnkretser: 15760101 - 15760115. Utgår: 15720101 - 15720105. Nye grunnkretser: 15760201 - 15760205. Utgår: 15720101. Ny grunnkrets: 15760200. Kommune 1833 Rana: 0102 Dalselva har endret navn til 0102 Dalsgrenda.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til2006-01-01 - 2007-01-01
Delområde- og grunnkretsinndeling 1995
Beskrivelse93 endringer i grunnkretser fordelt på 14 kommuner (antall grunnkretser i parentes): 0105 - Sarpsborg (7) 0213 - Ski (3) 0219 - Bærum (51) 0220 - Asker (1) 0236 - Nes (Akershus) (2) 0919 - Froland (1) 1149 - Karmøy (4) 1219 - Bømlo (2) 1222 - Fitjar (1) 1443 - Eid (3) 1601 - Trondheim (2) 1664 - Selbu (2) 1824 - Vefsn (3) 1853 - Evenes (11)
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til1995-01-01 - 1996-01-01
Kredittindikatoren K2
DefinisjonKredittindikatoren K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Innenlandsk bruttogjeld omfatter utlån til publikum i norske kroner og utenlandsk valuta fra innenlandske banker, finansieringsselskaper, kredittforetak, livs- og skadeforsikringsselskaper, pensjonskasser, statlige låneinstitutter, Statens pensjonskasse og Norges Bank. I tillegg inngår obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet.
Statistisk enhetForetak
Emne11.01 - Aksjer, obligasjoner, seritfikater og øvrig kredittmarked
TypeVariabeldefinisjon
Eier960 Seksjon for finansielle foretak
SpråkBokmål
DatoOpprettet: 2008-06-10Sist endret: 2012-05-30
Bokstav/festenr
DefinisjonVariabelen inneholder bokstav/oppgang hvis det finnes en gateadresse og ellers festenummer fra matrikkeladressen. Bokstavopplysningen er enten i form av en bokstav (A, B, C osv) eller i form av et tall (1,2,3 osv).Bokstaver er ikke omkodet til en numerisk kode, slik som i f.eks. Det Sentrale Folkeregister. Bokstaver/festenummer tildeles av kommunen og brukes til å splitte opp husnummer/bruksnummer der det er nødvendig.
Statistisk enhetAdresse
Emne10 - Næringsvirksomhet
TypeVariabeldefinisjon
Eier810 Seksjon for statistiske populasjoner
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til2004-04-30 -
Prosti 1872
BeskrivelseProstiet vart oppretta ved kgl. res. av 18. mars 1871, gjeldande frå 1. mai 1871, ved delinga av Gudbrandsdalen prosti i Søndre og Nordre Gudbrandsdal prosti. 1. mai 1871 vart området omfattande Gausdal kommune overført frå Toten prosti til Søndre Gudbrandsdal prosti. Ved kgl. res. av 16. september 1871 vart Vestre Nedenæs prosti delt i to, gjeldande frå 1. januar 1872: Arendals prosti og Vestre Nedenes prosti.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkNynorsk
Gyldig fra/-til1872-01-01 - 1873-01-01
Prosti 1872
BeskrivelseNB (bokmål): Prostiet ble opprettet ved kgl. res. av 18. mars 1871, gjeldende fra 1. mai 1871, ved delingen av Gudbrandsdalen prosti i Søndre og Nordre Gudbrandsdal prostier. 1. mai 1871 ble området omfattende Gausdal kommune overført fra Toten prosti til Søndre Gudbrandsdal prosti. Ved kgl. res. av 16. september 1871 ble Vestre Nedenæs prosti delt i to, gjeldende fra 1. januar 1872: Arendals prosti og Vestre Nedenes prosti.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til1872-01-01 - 1873-01-01