Vi jobber med å migrere disse sidene til SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.

Metadata

Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.

Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.

Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).


Søkeveiledning
Delområde- og grunnkretsinndeling 2001
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til2001-01-01 - 2002-01-01
Delområde- og grunnkretsinndeling 2000
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til2000-01-01 - 2001-01-01
Delområde- og grunnkretsinndeling 1999
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets. En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til1999-01-01 - 2000-01-01
Delområde- og grunnkretsinndeling 1998
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til1998-01-01 - 1999-01-01
Delområde- og grunnkretsinndeling 2025
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til2025-01-01 -
Delområde- og grunnkretsinndeling 2026
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til2026-01-01 -
Delområde- og grunnkretsinndeling 2017
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til2017-01-01 - 2018-01-01
Delområde- og grunnkretsinndeling 2018
BeskrivelseLandet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkBokmål
Gyldig fra/-til2018-01-01 - 2019-01-01
Sentralitet 1994-10
BeskrivelseSentralitet 1994 inngår som eit av kriteria i Standard for kommuneklassifisering. Med sentralitet meiner vi kor ein kommune ligg i høve til kor det er funksjonar av høg orden (sentrale funksjonar som post, bank). Dei sentrale funksjonane er framfor alt lokaliserte til tettstader. Tettstadene blir delte inn i tre nivå etter folketal og tilbod av funksjonar. Tettstader på nivå 3 er landsdelssenter (eller folketal på minst 50 000), nivå 2 har et folketal på mellom 15 000 og 50 000 og nivå 1 har et folketal på mellom 5 000 og 15 000. Det er fire hovudnivå av sentralitet, kode 3-0, alt etter reisetid til dei forskjellige tettstadsnivåa. Ein har også markert om kommunar på sentralitetsnivå 0-2 ligg slik til at det av og til er mogleg å gjennomføre dagsreiser til ein tettstad på nivå 3 (koda A og B).
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkNynorsk
Gyldig fra/-til1994-10-27 - 2008-01-01
Standard for økonomiske regionar
BeskrivelseØkonomisk region er ei regional inndeling på nivået mellom fylke og kommune . Økonomiske regionar 2020 avløysar tidligare versjoner som følge av region- og kommunereforma innførd 1.1.2020. Inndelinga skal representere eit føremålstenleg publiseringsnivå for statistikk samtidig som inndelinga skal tilsvare det regionale nivået som EU har definert som sin NUTS4-inndeling. Ein konsekvens av dette, er at dei økonomiske regionane ikkje kan krysse fylkesgrensene.
InnholdsfortegnelseRegion
Emne -
TypeKlassifikasjon
Eier0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk
SpråkNynorsk