Vi jobber med å migrere disse sidene til
SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.
Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Beskrivelse | Standard for valinndeling er knytt til Lov om valg av Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Valdistrikta i valinndelinga har korrespondansetabell til kommunane.
Valdistrikt 2021 svarar til fylkesinndelinga frå 2017 med kommunar per 1. januar 2021. Valdistrikta sine namn svarer til fylkesnamnet etterfølgt av "valdistrikt". Valdistriktsnummer svarar til fylkesnummer i fylkesinndelinga i perioden 1972 – 2017. Valdistrikt utgjer regionalt område for fylkestingsval.
Kommunar utgjer regional eining for kommuneval. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Region |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
|
| Beskrivelse | Med sentralitet meiner vi korleis ein kommune ligg geografisk i høve til tettstader av forskjellige storleiker. Tettstadene blir delte i tre nivå etter folketal og tilbod av funksjonar. Tettstader på nivå 3 er landsdelssenter (eller eit folketal på minst 50 000), nivå 2 har eit folketal mellom 15 000 og 50 000, nivå 1 har eit folketal mellom 5 000 og 15 000. For å beskrive dei alternativa befolkningen i ein kommune har for arbeidsreiser til ein eller fleire av desse tettstadene, har vi delt inn kommunane i fire sentralitetsnivå (0-3). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2008-01-01 - 2018-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Bydel utgjer geografiske områder i ein kommune. I norsk offisiell statistikk er nemninga bydel knytt til dei fire største kommunane Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Frå 1. januar 2004 fekk kommunane Oslo og Trondheim ei ny bydelsinndeling. Talet på bydelar i Oslo vert redusert i frå 25 bydelar til 15 bydelar. I tillegg kjem dei geografiske områdene Sentrum og Marka. Talet på bydelar i Trondheim vert redusert i frå 6 bydelar til 4 bydelar. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2004-01-01 - 2018-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Bydel utgjer geografiske områder i ein kommune. I norsk offisiell statistikk er nemninga bydel knytt til dei fire største kommunane Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Frå 1. januar 2004 fekk kommunane Oslo og Trondheim ei ny bydelsinndeling. Talet på bydelar i Oslo vert redusert i frå 25 bydelar til 15 bydelar. I tillegg kjem dei geografiske områdene Sentrum og Marka. Talet på bydelar i Trondheim vert redusert i frå 6 bydelar til 4 bydelar. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2018-01-01 - 2020-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.
Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Endring(er): Sammenslåing av kommunene 1503 Kristiansund og 1556 Frei til 1505 Kristiansund har medført at grunnkretsnumrene i tidligere Frei kommune er blitt endret til 15051101-15051106, 15051201-15051205 og 15051301-1303. For grunnkretsene i tidligere Kristiansund kommune er kun kommunenummeret endret. Grunnkrets 4508 Finnkroken er overflyttet i fra 1902 Tromsø kommune til 1936 Karlsøy kommune hvor grunnkretsen har fått nummeret 0116. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2008-01-01 - 2009-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur.
Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining.
Frå 1. januar 2002 blei kommunane 0716 Våle og 0718 Ramnes slege saman til 0716 Re kommune. Frå same tidspunkt blei 1214 Ølen kommune førte over frå Hordaland til Rogaland fylke med kommunenummer 1159. I tillegg blei grunnkrinsane 0101 Sørbrandal og 0102 Hakallestranda førte over i frå 1514 Sande kommune til 1511 Vanylven kommune kor grunnkrinsane fikk nummerene 0301 og 0302 i nytt delområde 0300 Åram. Grunnkrins 0408 Åstadlia i 0220 Asker kommune er utgått og grunnkrins 0305 Rød i 0236 Nes kommune er delt i grunnkrinsane 0310 Rød og 0311 Neskollen Delområde 10 Ringsakerdelen i 0403 Hamar kommune er utgått og grunnkrinsane i delområdet har fått nye grunnkrinsnummer. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2002-01-01 - 2003-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Grunnet delvis reversering av regionreform 2020 ble noen fylker og en kommune delt. Kommunekoder i følgende fylker blir påvirket: 30 Viken deles i 31 Østfold fylke, 32 Akershus fylke og 33 Buskerud fylke. 38 Vestfold og Telemark fylke deles i 39 Vestfold fylke og 40 Telemark fylke. 54 Troms og Finnmark fylke deles i 55 Troms fylke og 56 Finnmark fylke.
5516 Gratangen - Rivtták
Vedtak 16. februar 2024 nr. 272 om fastsetting av Rivttága suohkan som samisk namn på Gratangen kommune.
1845 Sørfold - Fuolldá
Vedtak 16. februar 2024 nr. 273 om fastsetting Fuoldá suohkan som samisk namn på Sørfold kommune. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2024-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | I 2004 ble Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) opprettet. Staten overtok da formelt ansvaret for barnevernet og familievernet fra fylkeskommunene. Oslo kommune var unntatt dette vedtaket. I Oslo kommune skal statlig regional myndighets oppgaver og myndighet ivaretas av kommunen.
Det nye statlige organet er organisert i et sentralt nivå, Barne, - ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og med fem regioner på etatsnivå, Region øst, Region sør, Region vest, Region Midt-Norge, Region nord. I tillegg til Oslo.
Frem til regionsreformen i 2020, besto hver barnevernsregion av hele fylker. Etter regionsreformen i 2020, er Viken fylke delt mellom Region sør (inkluderer tidligere Buskerud) og Region øst (inkluderer tidligere Akershus og Østfold). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2004-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | I 2004 vart Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) oppretta. Staten overtok då formelt ansvaret for barnevernet og familievernet frå fylkeskommunane. Oslo kommune var unntatt dette vedtaket. I Oslo kommune skal statleg regional myndighets oppgaver og myndighet ivaretas av kommunen.
Det nye statlege organet er organisert i eit sentralt nivå, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), og i fem regionar på etatsnivå, Region aust, Region sør, Region vest, Region Midt-Noreg, Region nord. I tillegg til Oslo.
Fram til regionsreforma i 2020, var kvar barnevernsregion sett saman av heile fylke. Etter regionsreforma i 2020, er Viken fylke delt mellom Region sør (inkluderer tidlegare Buskerud) og Region øst (inkluderer tidlegare Akershus og Østfold). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2004-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Som en følge av kommunereformen i 2020 ble Jevnaker kommune flyttet fra daværende Oppland fylke til Viken. Den 1. januar 2022 ble følgelig Jevnaker sokn overført fra Hadeland og Land prosti i Hamar bispedømme til Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2022-01-01 - |
|---|
Forrige