Vi jobber med å migrere disse sidene til SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.

Metadata

Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.

Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.

Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).


Søkeveiledning
Reiselivsregionar 2020 - Regionale spesialkodar 2017
BeskrivelseDenne korrespondansetabellen dekker Svalbard og andre spesialkoder.
TypeKorrespondansetabell
SpråkNynorsk
DatoSist endret: 2020-12-15
Fylkeskommune 2020 - Kommuneinndeling 2020
TypeKorrespondansetabell
SpråkNynorsk
DatoSist endret: 2022-12-06
Reiselivsregionar 2020 - Kommuneinndeling 2020
TypeKorrespondansetabell
SpråkNynorsk
DatoSist endret: 2022-12-06
Standard for sentralitet
BeskrivelseSentralitet 1994 inngår som eit av kriteria i Standard for kommuneklassifisering.Med sentralitet meines ein kommune sin geografiske plassering i høve til eit senter kor det er funksjonar av høg orden (sentrale funksjonar som post,bank).Dei sentrale funksjonar er fyrst og fremst lokalisert til tettstadar og tettstadane deles inn i tre grupper etter folkemengd og tilbod av funksjonar. Tettstadar i gruppe 3 er landsdelssentre (eller ei folkemengd på minst 50 000), gruppe 2 har ei folkemengd på mellom 15 000 og 50 000 og gruppe 1 ei folkemengd på mellom 5 000 og 15 000. Det er fire huvednivåer av sentralitet, koda 3-0, alt etter reisetid frå dei ulike sentertypane. Ein har også markert om kommunar for sentralitetsnivå 0-2 ligg slik til at det er mogleg å gjennomføre dagsreiser til ein tettstad på nivå 3 (koda A og B i 1994-standarden og koda 2 og 1 i 2008-standarden). Ei endring i 2008-standarden er at sentralitetsnivå 3 er delt opp i tre undernivå.
InnholdsfortegnelseRegion
Emne -
TypeKlassifikasjon
Eier0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk
SpråkNynorsk
Standard for markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk
BeskrivelseMarkslagsklassifikasjonen i Økonomisk kartverk klassifiserer vel halve landarealet med formål å få betre kjennskap til ressursane for plantedyrking og naturleg planteproduksjon, særleg med tanke på jordbruk og skogbruk. Areala klassifiserast på grunnlag av arealtilstand og ikkje faktisk bruk. Klassifikasjonen omfattar kriterium for jordeigenskapar, topografi, skogbonitet, treslag, naturleg vegetasjon osv. Utmark blir bonitert med tanke på skogproduksjon og kvalitet for oppdyrking.
InnholdsfortegnelseEigedom/areal
Emne -
TypeKlassifikasjon
Eier0 426 - Seksjon for eiendom-, areal- og primærnæringsstatistikk
SpråkNynorsk
Sentralitet 2020
BeskrivelseKlassifikasjonen syner ulike grupperinger av sentralitetsindeksen. Gruppe 1 er kategorien med dei mest sentrale kommunane (høgste sentralitetsindeksane) og gruppe 6 inneheld dei minst sentrale (lågaste sentralitetsindeksane). Kva kommunar som tilhøyrer kva grupper, vert vist i den tilhøyrande korrespondansetabellen. Berekninga av indeksen er basert på reisetid til arbeidsplassar og servicefunksjonar fra alle grunnkretsar der det bur folk. Forskjellen mellom denne versjonen og førre versjon av sentralitetsindeksen er dokumentert i publikasjonen under.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkNynorsk
Gyldig fra/-til2020-01-01 -
Sentralitet 2008
BeskrivelseMed sentralitet meiner vi korleis ein kommune ligg geografisk i høve til tettstader av forskjellige storleiker. Tettstadene blir delte i tre nivå etter folketal og tilbod av funksjonar. Tettstader på nivå 3 er landsdelssenter (eller eit folketal på minst 50 000), nivå 2 har eit folketal mellom 15 000 og 50 000, nivå 1 har eit folketal mellom 5 000 og 15 000. For å beskrive dei alternativa befolkningen i ein kommune har for arbeidsreiser til ein eller fleire av desse tettstadene, har vi delt inn kommunane i fire sentralitetsnivå (0-3).
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkNynorsk
Gyldig fra/-til2008-01-01 - 2018-01-01
Sentralitet 1994-10
BeskrivelseSentralitet 1994 inngår som eit av kriteria i Standard for kommuneklassifisering. Med sentralitet meiner vi kor ein kommune ligg i høve til kor det er funksjonar av høg orden (sentrale funksjonar som post, bank). Dei sentrale funksjonane er framfor alt lokaliserte til tettstader. Tettstadene blir delte inn i tre nivå etter folketal og tilbod av funksjonar. Tettstader på nivå 3 er landsdelssenter (eller folketal på minst 50 000), nivå 2 har et folketal på mellom 15 000 og 50 000 og nivå 1 har et folketal på mellom 5 000 og 15 000. Det er fire hovudnivå av sentralitet, kode 3-0, alt etter reisetid til dei forskjellige tettstadsnivåa. Ein har også markert om kommunar på sentralitetsnivå 0-2 ligg slik til at det av og til er mogleg å gjennomføre dagsreiser til ein tettstad på nivå 3 (koda A og B).
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkNynorsk
Gyldig fra/-til1994-10-27 - 2008-01-01
Markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk 1985
BeskrivelseMarkslagsklassifikasjonen i Økonomisk kartverk klassifiserer vel halve landarealet med formål å få betre kjennskap til ressursane for plantedyrking og naturleg planteproduksjon, særleg med tanke på jordbruk og skogbruk. Areala klassifiserast på grunnlag av arealtilstand og ikkje faktisk bruk. Klassifikasjonen omfattar kriterium for jordeigenskapar, topografi, skogbonitet, treslag, naturleg vegetasjon osv. Utmark blir bonitert med tanke på skogproduksjon og kvalitet for oppdyrking. Ca. 1985 ble nytt boniteringssystem for skog innført; H40-systemet.
TypeKlassifikasjonsversjon
SpråkNynorsk
Gyldig fra/-til1985-01-01 -
Kjøpergruppe, industrivirke
DefinisjonKjøpere av industrivirke inndelt i grupper
Statistisk enhetFøretak
Emne10.04.20 - Skogbruk
TypeVariabeldefinisjon
Eier430 Seksjon for primærnæring
SpråkNynorsk
Gyldig fra/-til1962-08-01 -