Vi jobber med å migrere disse sidene til
SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.
Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens soneinndeling. Presenterer kommunenes sonetilhørighet og avgiftssatsene tilhørende de ulike sonene.
En gradvis opptrapping av avgiften ble vedtatt av Stortinget, jf. B.innst.S.nr.1 (2003-2004). Dette innebærer en overgangsordning for arbeidsgiveravgiften, hvor satsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng i sone 3 og 2,2 prosentpoeng i sone 4. Arbeidsgivere i sonene 2-4 betaler avgift etter vanlig sats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en full sats på 14,1 prosent er lik fribeløpet på 270 000 kroner i 2005. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2005-01-01 - 2006-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens sonein
ndeling. Presenterer kommunenes sonetilhørighet og avgiftssatsene tilhørende de ulike sonene.
Innføring av overgangssats i 2004:
En gradvis opptrapping av avgiften ble vedtatt av Stortinget, jf. B.innst.S.nr.1 (2003-2004). Dette innebærer at arbeidsgiveravgiftssatsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng i sone 3. For sone 4 økes satsen årlig med 2,2 prosentpoeng. (I 2007 vil satsene i sone 3 og 4 øke med hhv. 2 og 2,4 prosentpoeng). Overgangsordningen vil ha betydning for private og kommunale virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet.
Fribeløp: I 2004 er fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift 270.000 kroner pr. foretak. Dvs. at arbeidsgivere i sonene 2-4 fortsatt betaler dagens arbeidsgiveravgiftssats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en full sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2004-01-01 - 2005-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens soneinndeling. Presenterer kommunenes sonetilhørighet og avgiftssatsene tilhørende de ulike sonene.
Fra 1. juli 2002 ble det innført egne satser for arbeidstakere som er fylt 62 år og som er
skattepliktige etter skattelovens §3-1
01.07.2002 Skiftet kommunen 0701 Borre navn til Horten (avgiftssone 1). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2003-01-01 - 2004-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgiveravgiftens soneinndeling. Presenterer kommunenes sonetilhørighet og avgiftssatsene tilhørende de ulike sonene.
Fra 01.07.2002 ble det innført egne satser for arbeidstakere som er fylt 62 år og som er skattepliktige etter skattelovens §3-1:
Fra 01.01.2002 ble kommunene 0716 Våle og 0718 Ramnes slått sammen til kommune 0716 Re (tilhørende sone 1). Ølen kommune ble overført fra Hordaland til Rogaland. Nytt kommunenummer ble 1159 (avgiftssone 2). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2002-01-01 - 2003-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Endring(er) 2013:Grunnkrets 10011706 Hånes Nord - Bjørndalen i 1001 Krisriansand kommune er delt i de tre grunnkretsene 10011707 Hånes Nord- Bjørndalen, 10011708 Lauvåsen Syd og 10011608 Lauvåsen Nord.
Grunnkretsene 12240301 Årvik og 12240302 Årsand i 1224 Kvinnherad kommune er overført til 1227 Jondal kommune hvor grunnkretsene får nummerene 12270108 Årvik og 12270109 Årsand.
Et område er den 01.01.13 blitt overført fra 1121 Time kommune til 1122 Gjesdal kommune. Det overførte området blir ny grunnkrets i Gjesdal kommunne 11220115 Midtfjell. Kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy i Troms fylke slått sammen til en ny kommune 1903 Harstad. Grunnkrets-/og delområdeinndelingen 1903 Harstad. Delområdene er 19030100-19030907. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2013-01-01 - 2014-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Endring(er) 2012: Grunnkretsen 19020417 Heimland-Fredlund deles i de to grunnkretsene 19020420 Fredlund og 19020421 Heimland.
Grunnkretsen 19022037 Selnes deles i de tre grunnkretsene 19022038 Strand, 19022039 Selnes og 19022040 Finnland.
Grunnkretsen 19021201 Skjelnan deles i de to grunnkretsene 19021210 Skjelnan og 19021211 Tønsvik.
Grunnkretsen 19021501 Reinelva-Sollielva deles i de to grunnkretsene 19021506 Sollielva og 19021507 Reinelva.
Grunnkretsen 19021502 Nordberg deles i de to grunnkretsene 19021508 Nordberg og 19021509 Kalsletta.
Grunnkretsen 19022062 Åsland deles i de to grunnkretsene 19022064 Naustneset og 19022065 Åsland.
Grunnkretsen 19022070 Håkøybotn deles i de to grunnkretsene 19022071 Håkøybotn og 19022072 Håkøya.
I tillegg kommer endring i grunnkreretsnummereringen for nye 1756 Inderøy kommune. Kommunene 1723 Mosvik og 1729 Inderøy ble 1. januar 2012 slått sammen til 1756 Inderøy kommune.
17560101 HYLLA
17560102 RØRA VEST
17560103 RØRA ØST
17560104 LORÅS
17560201 ROEL
17560202 STRAUMEN
17560203 SUNDNES
17560204 FERSTAD
17560205 VERSTAD
17560301 KIRKNES
17560302 LYNGSTAD
17560303 KVAM
17560304 JYSTAD
17560305 ROTVOLD
17560306 STOKKAN
17560401 STORNES
17560402 HUSTAD
17560403 GANGSTAD
17560404 HJELLAN
17560501 ÅSBYGDA
17560502 VINJE
17560503 NORDBYGDA
17560504 SØNDRE FRAM-VERRAN
17560505 VESTRE FRAM-VERRAN |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2012-01-01 - 2013-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.
Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2017-01-01 - 2018-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.
Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Endring(er): 1102 Sandnes kommune, deling av grunnkrets 0610 Høyland i grunnkretsene 11020618 Høyland 1 og 11020619 Høyland 2. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2011-01-01 - 2012-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.
Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Endring(er): Kommunene 0219 Bærum (grunnkrets 1307 har utgått) og 0236 Nes (grunnkrets 0207 har utgått). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2010-01-01 - 2011-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.
Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Endring(er): En grunnkretsendringen i grunnkretsinndelingen i 1663 Malvik kommune. Et nytt delområde 05 er opprettet med de tilhørende grunnkretsene 0501 t.o.m. 0512. I tillegg er grunnkrets 0207 Bygdelag 2s utmark for samme kommune utgått. Dessuten har følgende 2 grunnkretser i 0111 Hvaler kommune har endret skrivemåte på navn: Grunnkrets 01110104 Skjærhollen vestre har skiftet navn til Skjærhalden vestre. Grunnkrets 01110105 Skjærhollen østre har skiftet navn til Skjærhalden østre. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2009-01-01 - 2010-01-01 |
|---|
Bokmål (4397)
Forrige