Vi jobber med å migrere disse sidene til
SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.
Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1998-01-01 - 1999-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2025-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
Endringer 2014: 0219 Bærum Grunnkrets 02190811 Snarøya 11(det gamle flyplassområde Fornebu). er delt i de 20 grunnkretsene 02190812 Snarøya 12 til 02190831 Snarøya 31.Grunnkrets 02190402 Grav 02 er delt i grunnkretsene 02190429 Grav 29 og 02190430 Grav 30 og grunnkrets 02190412 Grav 12 er delt i grunnkretsene 02190431 Grav 31 og 02190432 Grav 32. 0231 Skedsmo kommune
Grunnkretsen 02310410 Kjeller 10 er delt i grunnkretsene 02310418 Kjeller 18 og 02310419 Kjeller 19. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2014-01-01 - 2016-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets.En slik delområdeinndeling er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2026-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | 105 endringer i grunnkretser fordelt på 2 kommuner (antall grunnkretser i parentes):
0301 - Oslo (103)
1103 - Stavanger (2) |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1997-01-01 - 1998-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | 11 endringer i grunnkretser fordelt på 4 kommuner (antall grunnkretser i parentes):
0301 - Oslo (3)
1001 - Kristiansand (2)
1902 - Tromsø (4)
1925 - Sørreisa (2) |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1996-01-01 - 1997-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | 93 endringer i grunnkretser fordelt på 14 kommuner (antall grunnkretser i parentes):
0105 - Sarpsborg (7)
0213 - Ski (3)
0219 - Bærum (51)
0220 - Asker (1)
0236 - Nes (Akershus) (2)
0919 - Froland (1)
1149 - Karmøy (4)
1219 - Bømlo (2)
1222 - Fitjar (1)
1443 - Eid (3)
1601 - Trondheim (2)
1664 - Selbu (2)
1824 - Vefsn (3)
1853 - Evenes (11)
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1995-01-01 - 1996-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | 180 endringer i grunnkretser fordelt på 2 kommuner (antall grunnkretser i parentes):
0106 - Fredrikstad (175)
0214 - Ås (5)
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1994-01-01 - 1995-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | 346 endringer i grunnkretser fordelt på 10 kommuner (antall grunnkretser i parentes):
0105 - Sarpsborg (113)
0128 - Rakkestad (1)
0403 - Hamar (91)
0412 - Ringsaker (4)
0906 - Arendal (93)
1417 - Vik (4)
1422 - Lærdal (1)
1443 - Eid (1)
1940 - Gáivuotna - Kåfjord (1)
2004 - Hammerfest (37)
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1992-01-01 - 1994-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | 19 endringer i grunnkretser fordelt på 5 kommuner (antall grunnkretser i parentes):
0219 - Bærum (11)
0928 - Birkenes (1)
1429 - Fjaler (3)
1443 - Eid (2)
1837 - Meløy (2)
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1991-01-01 - 1992-01-01 |
|---|
Bokmål (4397)
Forrige