Vi jobber med å migrere disse sidene til
SSB Dataportal. Variabeldefinisjonene kan derfor være utdatert og/eller ufullstendige.
Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder. Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.
Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets. Delområdeinndelingen er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2021-01-01 - 2023-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2023-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining.
Endring(ar) 2015:
Grunnkrinsane 02190914 Stabekk 14, 02190916 Stabekk 16, 02191013 Høvik 13 og 02191402 Sandvika-Valler 02 er delt.
De nye grunnkrinsane får følgjande grunnkrinsnummer og namn:
Grunnkrinsen 02190914 er delt i grunnkrinsane 02190926 Stabekk 26 og 02190927 Stabekk 27, grunnkrins 02190916 er delt i grunnkrinsane 02190928 Stabekk 28 og 02190929 Stabekk 29, grunnkrins 02191013 er delt i grunnkrinsane 02191025 Høvik 25 og 02191026 Høvik 26 og grunnkrinsen 02191402 er delt i grunnkrinsane 02191420 Sandvika-Valler 20 og 02191421 Sandvika-Valler 21. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2016-01-01 - 2017-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2024-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2001-01-01 - 2002-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2000-01-01 - 2001-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1999-01-01 - 2000-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1998-01-01 - 1999-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2025-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur. Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining.
Endring(ar) 2014: 0219 Bærum Grunnkrins 02190811 Snarøya 11(det gamle flyplassområde Fornebu). er delt i dei 20 grunngrinsane 02190812 Snarøya 12 til 02190831 Snarøya 31.Grunnkrins 02190402 Grav 02 er delt i grunnkrinsane 02190429 Grav 29 og 02190430 Grav 30 og Grunnkrins 02190412 Grav 12 er delt i grunnkrinsane 02190431 Grav 31 og 02190432 Grav 32. 0231 Skedsmo kommune:
Grunnkrinsen 02310410 Kjeller 10 er delt i grunnkrinsane 02310418 Kjeller 18 og 02310419 Kjeller 19. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2014-01-01 - 2016-01-01 |
|---|
Nynorsk (2786)
Forrige