Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-08 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur.
Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Region |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
|
| Beskrivelse | Arbeidsgivaravgiftas soneinndeling. Presenterer kommunanes sonetilhøring og avgiftssatsane tilhørande dei ulike sonene. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Region |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 423 - Seksjon for næringslivets strukturer |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur.
Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2019-01-01 - 2020-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 550 delområder. Formålet med å dele kommunen inn i grunnkretser er å lage små, stabile og geografisk enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Hensikten med dette er igjen å gi et mer effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkretser skal være stabil over en rimelig tidsperiode, skal de også bestå av et geografisk sammenhengende område. Et annet hovedkriterium er at grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.
Delområde er et mellomnivå mellom kommune og grunnkrets. Delområdeinndelingen er egnet for data som blir for detaljert på grunnkretsnivå, samtidig som den er egnet til regionale oversiktsanalyser. Ved utarbeidelse av delområder ble det lagt vekt på at området hørte naturlig sammen kommunikasjonsmessig, og helst burde området være en naturlig enhet.
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2020-01-01 - 2021-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Landet er delt inn i ca. 14 000 grunnkrinsar som igjen er grupperte saman til ca. 1 550 delområde.Formålet med å dele kommunen inn i grunnkrinsar er å lage små, stabile og geografiske eininger som kan gje eit fleksibelt grunnlag for arbeide med og presentere regionalstatistikk. Meininga med dette er igjen å gje eit meir effektivt statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. I tillegg til at grunnkrinsar skal vere stabil over ein rimeleg tidsperiode, skal dei også vere samansett av eit geografisk samanhengande område. Eit anna hovedkriterium er at grunnkrinsane bør vere mest mogleg einsarta når det gjeld natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonstilhøve og bygningsmessig struktur.
Delområde er eit mellomnivå mellom kommune og grunnkrins. Ei slik delområdeinndeling er eigna for data som blir for detaljerte på grunnkrinsnivå, samstundes som ho er eigna til regionale oversiktsanalysar. Ved utarbeiding av delområde blei det lagt vekt på at området hørte naturleg saman kommunikasjonsmessig, og helst burde området vere ei naturleg eining.
Frå 1. januar 2005 blei kommunane 1804 Bodø og 1842 Skjerstad slege saman til 1804 Bodø. Det er opprettet eit nytt delområde 1200 Skjerstad i Bodø kommune (grunnkrinsane 1201 - 1210).
I 0219 Bærum kommune er grunnkrins 1303 Østre Bærumsmarka 03 delt i grunnkrinsane 1306 og 1307, mens grunnkrins 2205 Lommedalen 05 er delt i grunnkrinsane 2211 og 2212. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Nynorsk |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2005-01-01 - 2006-01-01 |
|---|
Nynorsk (2781)
Forrige