Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2019-10-22 |
|---|
|
| Beskrivelse | Denne korrespondansetabellen dekker Svalbard og andre spesialkoder. |
|---|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2020-12-15 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-12-06 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-12-06 |
|---|
|
| Beskrivelse | Sentralitet er en indeks med verdi for hver enkelt kommune. Fram til og med 2017 var indeksen basert kommunens beliggenhet i forhold til tettsteder og disse tettstedenes størrelse. Høyest sentralitet hadde kommunene med «landsdelssenter»-funksjoner og kommunene rundt disse. Sentraliteten hadde da fire hovednivåer, mellom 0 og 3. Fra og med 2018 ble det innført en ny standard for sentralitet, basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Her ligger sentraliteten mellom 0 (kun teoretisk mulig) og 1000. Disse verdiene er gruppert sammen til seks klasser. Den mest sentrale kommunen vil alltid ha verdi 1000 (Oslo) og de minst sentrale kommunen har verdier ned mot 300. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Region |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 320 - Seksjon for befolkningsstatistikk |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
|
| Beskrivelse | Markslagsklassifikasjonen i Økonomisk kartverk klassifiserer vel halvparten av landarealet med hovedvekt på egenskaper for plantedyrking og naturlig planteproduksjon, med tanke på jordbruk og skogbruk. Arealene klassifiseres på grunnlag av arealtilstand og ikke faktisk bruk. Klassifikasjonen omfatter kriterier for jordegenskaper, topografi, skogbonitet, treslag, naturlig vegetasjon m.m. Utmark blir bonitert med tanke på skogproduksjon og kvalitet for oppdyrking. |
|---|
| Innholdsfortegnelse | Eiendom/areal |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 426 - Seksjon for eiendom-, areal- og primærnæringsstatistikk |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
|
| Beskrivelse | Klassifikasjonen viser ulike grupperinger av sentralitetsindeksen.
Gruppe 1 er kategorien med de mest sentrale kommunene (høyeste sentralitetsindeksene) og gruppe 6 inneholder de minst sentrale (laveste sentralitetsindeksene).
Hvilke kommuner som tilhører hvilke grupper, vises i den tilhørende korrespondansetabellen.
Beregningen av indeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser.
Forskjellen mellom denne versjonen og forrige versjon av sentralitetsindeksen er beskrevet i publikasjonen under. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2020-01-01 - |
|---|
|
| Beskrivelse | Klassifikasjonen viser ulike grupperinger av sentralitetsindeksen, der gruppe 1 er kategorien med de mest sentrale kommunene (høyeste sentralitetsindeksene) og gruppe 6 inneholder de minst sentrale (laveste sentralitetsindeksene). Hvilke kommuner som tilhører hvilke grupper, vises i den tilhørende korrespondansetabellen. Beregningen av indeksen er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser. Forskjellen mellom denne versjonen og forrige versjon av sentralitetsindeksen er beskrevet i publikasjonen under. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2018-01-01 - 2020-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse. Tettstedene deles i tre nivåer etter folketall og tilbud av funksjoner. Tettsteder på nivå 3 er landsdelssentrene (eller et folketall på minst 50 000), nivå 2 har et folketall mellom 15 000 og 50 000, nivå 1 har et folketall mellom 5 000 og 15 000. For å beskrive de muligheter befolkningen i en kommune har for arbeidsreiser til et eller flere av disse tettstedene, har en inndelt kommunene i fire sentralitetsnivåer (0-3). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2008-01-01 - 2018-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Sentralitet 1994 inngår som et av kriteriene i Standard for kommuneklassifisering.Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til et senter hvor det er funksjoner av høy orden (sentrale funksjoner som post,bank). De sentrale funksjoner er først og fremst lokalisert til tettsteder.Tettstedene deles inn i tre nivåer etter folketall og tilbud av funksjoner. Tettsteder på nivå 3 er landsdelssentre (eller folketall på minst 50 000), nivå 2 har et folketall på mellom 15 000 og 50 000 og nivå 1 har et folketall på mellom 5 000 og 15 000. Det er fire hovednivåer av sentralitet, kode 3-0, alt etter reisetid til de forskjellige tettstedsnivåene. En har også markert om kommuner på sentralitetsnivå 0-2 ligger slik til at det er mulig å gjennomføre leilighetsvise dagsreiser til et tettsted på nivå 3 (kodet A og B). |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 1994-10-27 - 2008-01-01 |
|---|
Bokmål (4385)
Forrige