Metadata
Statistikkmetadata er strukturert informasjon om statistikk. Dette omfatter informasjon som brukes for å produsere, formidle, forstå, finne eller (gjen)bruke statistikk.
Formålet med siden er å gjøre SSBs metadatasystemer og andre metadatakilder lettere tilgjengelig. Her kan du søke etter informasjon knyttet til variabler, klassifikasjoner, statistikker, begreper etc.
Klassifikasjoner og kodelister (Klass) erstatter Database for standard klassifikasjoner (Stabas).
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-01 |
|---|
|
| Type | Korrespondansetabell |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Dato | Sist endret: 2022-11-08 |
|---|
|
| Beskrivelse | Politiets lovbruddskoder er også omtalt som «STRASAK-koder» eller «statistikkgrupper». Kodeverket er brukt i straffesaksbehandlingen til politiet og andre etater i justissektoren fra og med 1980-tallet og frem til i dag til å registrere lovbrudd i sine straffesaksregister. Politiets lovbruddskoder, med tilhørende versjoner, er svært sentrale for SSBs klassifikasjon Standard for lovbruddstyper og beskrivelsene av hvilke lovbruddskoder som inngår i de forskjellige versjonene av Lovbruddstyper, er beskrevet i de «Korrespondanser» som er vedlagt den enkelte versjonen av Lovbruddstyper.
Kodeverket inneholder grupperinger og dels spesifiseringer av straffbare handlinger, ut fra hvilke juridiske straffebestemmelser disse tolkes å være ett brudd på – og i noen tilfeller også andre sider ved hendelsen. Til hver kode følger det en korttekst som er ment å være en forenkling og allmenngjøring av de mer juridiske formuleringene i loven. Både koden og tilhørende tekst brukes i dag blant annet i politiets brevmaler når involverte parter informeres om fremdriften i en straffesak. Kodeverkets grupperinger av lovbrudd er også mye brukt i politiets driftsstatistikker, både internt i etaten og i offentlige publikasjoner.
Fra etableringen av dette kodeverket og frem til i dag er det anvendt mer enn 1 200 ulike koder for lovbrudd, som alle inngår i de oversiktene som legges ut her. Mange av disse kodene er imidlertid utgåtte og «Ikke aktive» koder som er erstattet av nye, og derfor forekommer relativt sjeldent i straffesaker som er under straffesaksbehandling i dag. Utgåtte koder forekommer imidlertid også i datagrunnlagene til dagens kriminalstatistikker, og inngår som sentrale deler av datagrunnlagene til tidligere årganger.
Hvilke lover og koder som til enhver tid er aktivt i bruk, varierer over tid og dermed også i datagrunnlagene til de forskjellige kriminalstatistikkene. Gjerningstidspunktet kan da være avgjørende for hvilken straffelovgivning og tilhørende kodeverk som brukes i den enkelte straffesak. I de enkelte årsangitte versjoner som legges ut her i Klass, er det oppgitt hvilke koder som var tilgjengelig for registreringer i politiets register – slik SSB har mottatt informasjonen om dette i forbindelse med leveransen av grunnlagsdata for samme årgang til statistikken over anmeldte lovbrudd. Normalt vil kodeverket da være gjengitt slik det ligger i politiets register per 14. januar i året etter statistikkårgangens periode. Når en kode da er oppgitt til å være «Ikke aktiv» innebærer dette at koden ikke lar seg anvende til registrering av lovbrudd som har skjedd etter denne dato.
Politidirektoratet (POD) er overordnet ansvarlig for innholdet i og vedlikeholdet av kodeverket. Kodeverket er imidlertid av sentral betydning for mange virksomheter, og SSB inngår i et samarbeid med politiet om vedlikehold og utvikling av dette kodeverket.
|
|---|
| Innholdsfortegnelse | Lovbrudd |
|---|
| Emne | - |
|---|
| Type | Klassifikasjon |
|---|
| Eier | 0 350 - Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
|
| Beskrivelse |
Kodene 8801 og 8899 er lagt til, og kodene 1688 og 1689 er satt til "ikke aktiv kode".
|
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2020-01-01 - 2022-01-01 |
|---|
|
| Beskrivelse | Versjonen Politiets lovbruddskoder 2022 er en videreføring av versjonene 2020 og 2016, som skiller seg betydelig fra tidligere versjoner på grunn av innføringen av nye koder 1.10.2015 nå straffeloven av 2005 ble gjeldene. Nytt kodeverk tilpasset ny straffelov ble fastsatt av POD etter et samarbeide mellom POD (med flere av sine underliggende etater), Riksadvokatembetet og SSB. Som resultat av dette ble det da lagt inn om lag 430 nye koder for registrering av lovbrudd i politiets registersystemer, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven av 1902. Dette medført også betydelige endringer i kriminalstatistikkene, også omtalt i artikkelen De nye kriminalstatistikkene.
Innholdet i Politiets lovbruddskoder 2022 er gitt ut fra informasjon levert av Politiets IKT-tjenester (PIT) og Kripos (IT-Prosessforvaltning for straffesakssystemene, PFS) i 2022 og første halvdel av 2023.
I alt 9 koder er lagt til (0588, 0589, 0590, 0687, 0688, 0689, 0988, 1691, 1692) og navn til 9 koder er harmonisert med lovgivning (0660, 0664, 1064, 7199, 8503, 8515, 8521, 8531, 8533). Kode 8533 erstatter 8571 (er nå Ikke aktiv kode). I tillegg er 20 aktive og ikke aktive koder gitt kjønnsnøytrale omtaler av tjenestepersoner. |
|---|
| Type | Klassifikasjonsversjon |
|---|
| Språk | Bokmål |
|---|
| Gyldig fra/-til | 2022-01-01 - 2024-01-01 |
|---|
Bokmål (4385)
Forrige