Skatt for næringsvirksomhet

Denne studien analyserer velferdseffekter av selskapsskatt og regulering av overskuddsflytting i en liten åpen økonomi der multinasjonale selskaper kan flytte overskudd til lavskatteland.

Rapporten beskriver skattegrunnlag dersom aksjer ervervet ved arv og gave ble realisasjonsbeskattet ved overtagelse i perioden 2015–2023.

Selskapsskatten heldt fram med å falle i 2024. Summen for alle selskap var 510 milliardar kroner, ned 17 prosent frå 615 milliardar kroner i 2023, etter reduksjon i utlikna skatt for petroleumssektoren for andre år på rad.

Formålet med denne rapporten er å beregne den samlede beholdningen av latente eierinntekter og skatteforpliktelser blant personlige eiere av norske aksjeselskaper.

Skatt for selskap fall til 615 milliardar kroner i 2023, ein nedgang frå 1 050 milliardar kroner i 2022, etter ein betydeleg reduksjon i utlikna skatt for petroleumssektoren.

Selskapsskatten økte til 1 050 milliarder kroner i 2022, opp fra 423 milliarder i 2021, etter rekordhøy skatt fra petroleumssektoren.

I denne artikkelen evaluerer vi effekten av den norske rentebegrensningsregelen som ble innført i 2014 på foretakenes valg av kapitalstruktur. Rentebegrensningsregelen fjerner retten til skattefradrag for rentekostnader når disse overstiger to terskelstørrelser.

Skatt for selskaper økte til 423 milliarder kroner i 2021, fra 60 milliarder kroner i 2020, etter rekyl i skatten fra petroleumssektoren.

Norge innførte i forbindelse med skattereformen i 2006 den såkalte aksjonærmodellen, som innebærer at utbytte er skattepliktig for personlige aksjonærer.

God statistikk over formue er sentralt for offisiell statistikk, forskning og som skattebase for formuesskatten. Norge er et av få land i OECD som fortsatt har en formuesskatt, og prinsippet for fastsettelsen av skattebasen for denne skatten er at formuesobjekter verdsettes til markedsverdi.