Nordmenn la igjen 1,9 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i løpet av januar, februar og mars i år, viser nye tall fra statistikken Grensehandel.
Det er 9,1 prosent mindre enn i samme periode i 2022. Dette til tross for at vi både i januar og halve februar i fjor fremdeles hadde reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien.
– Rett etter reiserestriksjonene ble fjernet i fjor ble det ganske raskt fart på grensehandelen, som var nærmest fraværende under pandemien. Så langt har nivået imidlertid ikke kommet opp til det som var vanlig før pandemien, sier seniorrådgiver Kristin Aasestad i SSB.
– Sammenlignet med 1. kvartal 2019 var handlebeløpet vi la igjen over grensa i samme periode i år hele 52 prosent lavere, legger Aasestad til.
Færre handleturer, men høyere beløp
Til sammen dro vi på 903 000 dagsturer til utlandet i 1. kvartal i år, og brukte i gjennomsnitt 2 093 kroner per tur.
Til sammenligning dro vi på omtrent to millioner dagsturer i 1. kvartal 2019 – siste året før pandemien – og la igjen 1 933 kroner i gjennomsnitt per tur.
– Selv om handleturene er langt færre, bruker vi altså mer penger når vi først drar på grensehandel. Det kan ha sammenheng med den kraftige prisveksten på dagligvarer i Sverige, og ikke nødvendigvis at vi putter mer i handlekurven, sier Kristin Aasestad.
Høyere prisvekst i Sverige enn i Norge
En stor del av grensehandelen på dagsturer til utlandet består av dagligvarer, og den klart viktigste handelsdestinasjonen er Sverige. Fra 1. kvartal i 2019 til 1. kvartal i 2023 har prisene i Sverige på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økt med hele 29 prosent, viser tall fra det svenske statikkbyrået SCB (scb.se). Til sammenlikning hadde Norge en prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 15 prosent, viser tall fra den norske konsumprisindeksen (KPI).
– Et tegn på at svenskene har opplevd en kraftig prisvekst er at flere norske butikker som holder til i nærheten av grensen til Sverige, har rapportert om en omvendt grensehandel. Flere svensker kommer til Norge for å kjøpe matvarer som er billigere i Norge enn i Sverige, sier Kristin Aasestad.
Andre årsaker til at færre tok turen over grensen for å handle, kan være at prisene på drivstoff har økt kraftig; prisene på bensin og diesel har fra 1. kvartal 2019 til 1. kvartal i år økt med henholdsvis 41 og 43 prosent.
I tillegg har den norske kronen svekket seg mot den svenske (norges-bank.no); 100 svenske kroner kostet omtrent 4,60 kroner mer i 1. kvartal 2023 enn i samme kvartal i 2019 viser tall fra Norges Bank.
Dette la vi i handlekurven
– Litt under halvparten av pengene vi brukte på grensehandel i 1. kvartal i år gikk til mat- og dagligvarer. Det er denne varekategorien vi desidert bruker mest penger på, sier Kristin Aasestad.
Handlekurven inneholder også en stor andel varer som er høyt avgiftsbelagte i Norge. Alkohol utgjør 10,1 prosent av handlekurven, hvorav 5,1 prosent er vin og brennevin og 5 prosent er alkoholholdig øl og sider. 7,5 prosent av grensehandelen ble brukt på snus og 4,3 prosent ble brukt på sigaretter og tobakk.
Brus og mineralvann er populære varer for nordmenn på grensehandel. Brus utgjorde 6,7 prosent av all grensehandelen, mens sjokolade og godteri utgjorde 4,4 prosent.
– I tillegg til å handle, tar mange seg også tid til et cafe- eller resturatbesøk eller til en frisørtime. Nordmenn brukte186 millioner kroner på kafe- og restaurantbesøk og andre tjenester og det meste av dette ble brukt på serveringssteder når de var på dagsturer til utlandet i årets tre første måneder, sier Kristin Aasestad.
Fra 1. januar 2023 endret SSB metode for å samle inn data til grensehandelsundersøkelsen. Den nye datafangsten fanger opp flere og mer detaljert informasjon rundt grensehandelen. Tidlige kartla SSB samlet handlebeløp og antall dagsturer til utlandet hvert kvartal. I tillegg ble det publisert årlige tall for bostedsregion for de som grensehandlet og destinasjon for handleturene. Fra 2023 innhenter SSB data for grensehandel fordelt på varekategorier. Dette betyr en mer detaljert statistikk som ikke bare forteller hvor mye penger nordmenn bruker på grensehandel, men også hva som blir handlet. Tall for grensehandel med varekategorier vil bli publisert kvartalsvis.
Den nye undersøkelsen er basert på månedlige datainnsamlinger som sammenstilles til kvartalsestimater. Den tidligere undersøkelsen var basert på kvartalsvis datafangst. Dette betyr hyppigere datainnsamling med en kortere referanseperiode, noe som vil være mindre utfordrende for de som skal svare på spørsmål om grensehandel. Et webskjema som respondentene skal fylle ut selv, erstatter telefonintervju. I tillegg vil den nye undersøkelsen ha et større utvalg, fra 2000 personer i kvartalet til 4000 personer i måneden. I januar og februar 2023 bestod utvalget av 2000 personer, men ble utvidet fra og med innsamlingen for mars og utvidelsen av utvalget er permanent. Se Om statistikken for grensehandel for flere detaljer om metoden som brukes.
Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene. Utvalget som undersøkelsen bygger på, er trukket som et tilfeldig utvalg. Denne utvalgsusikkerheten kan beregnes. Grensehandelen estimeres i 1. kvartal 2023 til 1,89 milliarder kroner. Beregninger av utvalgsusikkerheten viser at den verdien vi ville fått om vi hadde spurt samtlige nordmenn i aldersgruppen 16-79 år, istedenfor et utvalg, med 95 prosent sikkerhet ville ha ligget innenfor intervallet: 1,43 til 2,35 til milliarder kroner. Med en dobling av utvalget fra og med mars 2023 forventes det lavere usikkerhet i estimatene fra og med tall for 2. kvartal 2023.
