Finansiering av politiske partier

Oppdatert: 12. august 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Bidrag til partiene
Bidrag til partiene
2020
60 785 891
kr

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken


Om statistikken

Statistikken viser inntektene og kostnadene til de politiske partiene på kommune-, fylkes- og sentralt nivå på grunnlag av årsregnskap satt opp etter retningslinjene fra partiloven. Ungdomsorganisasjonene på sentralt og fylkeskommunalt nivå blir regnet med. Rundt 1/5 av enhetene innad i partiene må rapportere regnskap, noe som dekker over 95 prosent av de totale inntektene.

Registrert politisk parti

Politisk parti som er registrert i Partiregisteret i Brønnøysund. Et parti må oppfylle enkelte krav for å kunne registrere seg (se partiloven § 3, http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-102).

Statlig støtte

Støtte utbetalt i henhold til Partiloven § 11, dvs. statlig grunn- og stemmestøtte.

Kommunal/fylkeskommunal støtte

Støtte som fylkeskommunen eller kommunen velger å utbetale på frivillig basis. Inkluderer ikke kommunal/fylkeskommunal støtte som er gitt til partienes grupper i kommunestyrer eller fylkesting.

Annen offentlig støtte

All offentlig støtte som ikke omfattes av Statlig støtte eller Kommunal/fylkeskommunal støtte.

Kontingentinntekter

Alle kontingentinntekter som partiorganisasjonen mottar fra sine medlemmer.

Inntekter fra lotterier, innsamlingsaksjoner og lignende

Inntekter som partiorganisasjonen har mottatt fra lotterier, innsamlingsaksjoner og lignende.

Kapitalinntekter

Renteinntekter og aksjeutbytte eksklusiv urealiserte inntekter. Finansplasseringer skal til enhver tid balanseføres til anskaffelseskost, eventuelle gevinster skal først inntekts ved realisering.

Inntekter fra forretningsvirksomhet

Inntekter som partiorganisasjonen har mottatt som følge av egen forretningsvirksomhet. Dette inkluderer blant annet inntekter fra salg av reklameeffekter.

Andre inntekter fra egen virksomhet

Alle inntekter fra egen virksomhet som ikke omfattes av kontingentinntekter, inntekter fra lotterier, innsamlingsaksjoner og lignende, kapitalinntekter eller inntekter fra forretningsvirksomhet. Partiinterne overføringer mellom partiledd blir ikke ansett som inntekt i sammenheng med statistikken og inngår ikke i denne variabelen.

Bidrag fra privatpersoner

Inneholder alle pengegaver fra privatpersoner, samt alle andre gaver fra privatpersoner som har en verdi over partilovens grenseverdier for registrering av giveren.

Bidrag fra kommersielle foretak

Inneholder alle pengegaver fra kommersielle foretak, samt alle andre gaver fra kommersielle foretak som har en verdi over partilovens grenseverdier for registrering av giveren.

Bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet

Inneholder alle pengegaver fra organisasjoner i arbeidslivet, samt alle andre gaver fra organisasjoner i arbeidslivet som har en verdi over partilovens grenseverdier for registrering av giveren.

Bidrag fra andre

Inneholder alle pengegaver samt alle andre gaver som har en verdi over partilovens grenseverdier for registrering av giveren der giveren faller inn under en av to grupper definert i partiloven, dvs. fra:

  • Bidrag fra andre organisasjoner, foreninger og sammenslutninger, institusjoner, stiftelser og fond.
  • Bidrag fra andre, ikke kategoriserte givere, dvs. fra enhver giver som ikke tilordnes noen av de øvrige givergruppene etter loven.

Kostnader etter art og kostnader etter aktivitet er to ulike måter å gruppere kostnadene på. Begge grupperinger skal inneholde samtlige kostnader.

Kostnader etter art

Er delt opp i lønnskostnader, andre driftskostnader og finanskostnader.

Lønnskostnader

Omfatter alle ytelser i ansettelsesforhold, inkludert deltidsansatte og vikarer. Lønnskostnader omfatter arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, forsikringer, reisekostnader, fagforeningskontingenter og andre ytelser. Eventuelle honorarer som føres som lønn, regnes også med.

Andre driftskostnader mv.

Omfatter kostnader knyttet til forbruksvarer i forbindelse med administrasjon, produksjon og salg, for eksempel innkjøp av kontorrekvisita, kaffemaskin og lignende, samt kontormaskiner og utstyr som utgiftsføres. Videre inngår anskaffelse av tjenester, som alle kostnader til ekstern bistand eller ”fremmed tjeneste”, rådgivning, revisorhonorar, vedlikeholdsarbeider med mer, inklusiv godtgjørelse til tillitsvalgte dersom dette ikke inngår i lønn med arbeidsgiveravgift. Dessuten omfattes avskrivninger på alt utstyr som er aktivert i balansen (anleggsmidler), jamfør partilovforskriftens § 3-3. Eventuelle tilgodehavende som ikke kan inndrives, kostnadsføres her.

Finanskostnader

Omfatter bl.a. betalte renter på lån korrigert for tidligere års periodiseringer, påløpte, ikke betalte renter mv, samt tap ved salg av aksjer og fondsplasseringer. Urealiserte tap på aksjer og fondsplasseringer holdes utenfor og skal ikke kostnadsføres. Finansplasseringer skal til enhver tid balanseføres til anskaffelseskost, eventuelle tap skal først kostnadsføres ved realisering.

Resultat

Sum inntekter redusert for sum kostnader etter art.

Kostnader etter aktivitet

Er delt opp i administrasjonskostnader, partiaktivitetskostnader og valgkampkostnader.

Administrasjonskostnader

Gjelder kostnader for å administrere partileddets virksomhet, for eksempel telefonkostnader, kopiutgifter, porto, rekvisita mv, finanskostnader, deler av lønnskostnader og andre deler av kostnadene etter art. Avskrivninger og eventuelle nedskrivninger som ikke kan tilordnes andre kostnader etter aktivitet, inngår her.

Partiaktivitetskostnader

Omfatter kostnader for aktiviteter som fremmer eller oppfyller formålet til partiet eller partileddet, så som kostnader til partimøter, kostnader knyttet til å utforme partiprogram, nominasjonslister mv. Dette vil bestå av hele eller deler av kostnadene etter art inklusive avskrivninger dersom de pålitelig kan knyttes til disse partiaktivitetene.

Valgkampkostnader

Kostnader til markedsføringstiltak i sammenheng med valgkamp. Disse kan være pådratt både før, i og etter valgkampperioden. Videre inngår andre kostnader til valgkamp som ikke umiddelbart knyttes direkte til markedsføringen, for eksempel drivstoff til valgkampbil, leie av transportmidler og boder mv. Dette vil bestå av hele eller deler av kostnadene etter art inklusive avskrivninger dersom de pålitelig kan knyttes til disse forholdene.

Ikke relevant

Statistikken ble frigitt første gang i 2006 med opplysninger om 2005. Siste frigivning er basert på innberetning av inntekter, kostnader og balanse for regnskapsåret 2019 fra de registrerte politiske partiene. Partiloven definerer hvilke organisatoriske ledd av de registrerte politiske partier som er pålagt å avgi årlig innberetning til et sentralt register. Loven ble endret med virkning fra 1. februar 2013. Før endringen, dvs. for 2013 og tidligere år skulle bare inntekter innberettes. Fra og med 2014 rapporteres også kostnader.

Statistikken har et vidt spekter av brukere, som media, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, de politiske partier og privatpersoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

Statistikk over bidrag i valgår publiseres særskilt som egen statistikk i forbindelse med hvert valg (https://www.ssb.no/valg/statistikker/valgkamp)

Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) §§ 18, 19, 20, 20a, 20b, 21.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) §10.

Ingen

Datainnsamlingen omfatter alle organisatoriske ledd av registrerte politiske partier i Norge som faller inn under Partiloven. Det vil si alle hovedorganisasjoner, fylkespartier og kommunepartier, samt ungdomshovedorganisasjoner og ungdomsfylkespartier. Politiske partier er enhet i den publiserte statistikken.

Partiloven § 18 fritar partier og partiledd fra fullstendig innberetningsplikt dersom de har hatt årlige inntekter under en bestemt terskelverdi etter fradrag av all offentlig støtte. Terskelverdien var 10 000 kroner fram til og med 2012, fra 2013 er verdien 12 000 kroner, jf. lovendringen den 1. februar 2013. Partier og partiledd som kommer under terskelverdien må avgi en erklæring om dette. De øvrige partiledd har plikt til å innberette fullstendig regnskap etter partilovens og forskriftens spesifisering av inntekter, kostnader og balanse. Disse innberetningene er grunnlaget for statistikken forutsatt at tallene fra det enkelte parti ikke omfatter færre en 3 partiledd – eller der ikke annet nevnes uttrykkelig. (Se også under «Datainnsamling».)

Kilde for statistikken er Partifinansieringsregisteret som er etablert med grunnlag i Partiloven. Registerfører for Partifinansieringsregisteret er Statistisk sentralbyrå, jf. partilovforskriften § 2-1. Registeret inneholder rapporter fra alle kommunepartier, fylkespartier og hovedorganisasjoner av registrerte politiske partier, samt deres sentrale ungdomsorgniasasjoner og fylkesungdomsorganisasjoner. De sentrale politiske partier må dessuten være registrert i Partiregisteret som del av Brønnøysundregistrene (se definisjoner, Registrert politisk parti).

Partifinansieringsregisteret omfatter også oversikt over alle bidragsytere som i løpet av regnskapsåret har bidratt med gaver som overskrider bestemte grenseverdier. For perioden fra 2005 til og med 2012 skulle alle bidrag til en verdi av 10 000 kroner eller mer til et kommuneparti, 20 000 kr til et fylkesparti og 30 000 kr til en hovedorganisasjon rapporteres. Lovendringen per 1. februar 2013 innebærer bl.a. at ble disse grensene ble justert til 12 000 kroner eller mer til et kommuneparti, 23 000 kr til et fylkesparti og 35 000 kr til en hovedorganisasjon med virkning for 2013 og senere årganger. Tilsvarende gjelder for sponsorytelser i løpet av året og for långivere ved utgangen av året. Bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige politiske eller forretningsmessige avtaler med, skal identifiseres uavhengig av beløp

Ingen kilder utover Partifinansieringsregisteret.

Skjema for innrapporteringen utarbeides av Statistisk sentralbyrå. Opplysningene ble samlet inn elektronisk ved hjelp av skjema (RA-0604) i Altinn. Noen få partiledd fylte ut utskrift av Altinn-skjemaet, som ble signert og manuelt registrert. Opplysningene brukes slik som de er rapportert inn til Partifinansieringsregisteret. Åpenbare feilføringer i innberetningene blir rettet etter direkte henvendelse til og i samarbeid med det eller de relevante partileddene, for øvrig blir det ikke foretatt noen revisjon av verken registerfører eller av Statistisk sentralbyrå som statistikkprodusent.

Statistikken er en summering av inntektene og kostnadene oppgitt fra de ulike organisatoriske leddene innenfor samme parti der disse faller inn under plikten til å innberette fullstendig regnskap etter partiloven.

Statistikken omfatter ikke interne overføringer, verken som inntekter eller som kostander fordi disse i sum skal oppheve hverandre innen det enkelte parti og ville dermed gi kunstig høye beløp. Det vil allikevel alltid være en viss usikkerhet om alle interne overføringer ført etter samme prinsipper i alle partiledd (både hos mottaker og avgiver), da hvert enkelt partiledd fører sine regnskap for seg, jf "feilkilder og usikkerhet".

Videre tas innrapportert balanse heller ikke med i statistikken. Spesifisering av interne fordringer og gjeld mellom partileddene innen det enkelte parti er ikke rapporteringspliktig etter loven. Slike poster kan derfor ikke «utlignes» innen det enkelte parti. En aggregering av balansen fra de enkelte partiledd ville dermed bli misvisende med feilaktig høye balansesummer. Videre kan det finnes en rekke partiledd i statistikkgrunnlaget med fordringer og/eller gjeld overfor partiledd som ikke inngår i grunnlaget, jamfør rapporteringsplikten beskrevet under «Omfang», dette gjør også at beregning av en balanse på partinivå ikke blir meningsfull.

Ikke relevant

Ikke relevant

Første år statistikken ble publisert var i 2006 (for regnskapsåret 2005). Årlig publisering siden.

Lovendringen per 1. februar 2013 innebærer brudd i seriene over hvilke partiledd som har full innberetningsplikt. Tall for perioden til og med 2012 omfatter etter loven alle ledd som har inntekter utenom offentlig støtte på 10 000 kroner eller mer, fra og med 2013 inngår partiledd som har tilsvarende inntekter på minst 12 000 kroner per år. Størrelsen på inntektene til partileddene vil variere fra år til år, særlig mellom ikke-valgår og valgår. Dermed vil antall partiledd som er rapporteringspliktige avhenge både av naturlige endringer og av endringer i terskelverdier som nevnt over. Disse forhold kan ha en viss betydning når utviklingen over tid studeres.

Statistikken for 2019 ble utarbeidet på grunnlag av innrapportering fra 883 partiledd. For 2018 var det rapporter fra 705 partiledd (766 partiledd i 2017, 716 i 2016, 781 i 2015, 685 i 2014, 693 i 2013 og 634 i 2012).

Dataene er rapportert inn til det sentrale registeret ved bruk av elektronisk skjema. Av skjemaet fremgår de ulike kategoriene som inntektene, kostnadene og balansen skal fordeles på. Det er knyttet en viss usikkerhet til i hvilken grad de enkelte forhold er ført på riktig post og om de er tatt med.

Innberetningsskjemaet tar utgangspunkt i at det er brutto inntekter og kostnader som skal føres. Dette innebærer at inntekter som er øremerket til å dekke bestemte kostnader eller skal overføres til andre partiledd i samme parti, først skal føres som inntekt og deretter som kostnad (overføring til andre) i skjemaet til den enheten som opprinnelig mottok beløpet. Beløpet skal føres til inntekt som intern overføring, hos de enhetene som har mottatt slike midler. Enkelte rapportører kan ha bokført slike beløp som refusjoner og rapportert netto beløp, dette vil medføre at både inntekts- og kostnadstallene blir lavere enn hva bokføring etter partiloven tilsier.

Som eksempel nevnes at i 2013 ble kontingenter nettoført i endel partier som mottok kontingentene sentralt fra medlemmene. Større deler av beløpet ble overført til de lokale partileddene. På grunn av nettoføringen ble beløpet for kontingenter for lavt i 2013 og veksten i 2014 blir dermed misvisende. Nyere tall for 2015 fremover kan tyde på at denne type feil er redusert sammenlignet med opplysningene for 2014 og tidligere.

Partiloven krever at samtlige kostnader skal gruppes både etter aktivitet og etter art. Dvs å klassifisere totale kostnader på to ulike måter. Det er et visst avvik mellom summen av kostnader etter art og summen etter aktivitet. Dette avviket skyldes at opplysningene fra enkelte partiledd ikke er konsistente. Kostnader etter art er rapportert noe høyere enn etter aktivitet for 2018. Avviket utgjør under en prosent av det totalt rapporterte kostnader etter art.

Utviklingen i egenkapital (formålskapital) fra 1. januar til 31. desember avviker i en del tilfeller fra årets resultat. Avviket kan i prinsippet henge sammen med kapitalinnskudd eller uttak som bare er balanseført i motsats til partilovens karv.

Tross oppgaveplikt etter partiloven har noen partiledd unnlatt å svare. Dermed kan noen enheter som har fullstendig rapporteringsplikt, være utelatt. De aggregerte tallene for de enkelte partiene vil da ikke være fullstendig (frafallsfeil). Det foretas ikke imputeringer for å motvirke dette statistisk.

Statistisk sentralbyrå har ikke tall fra partiledd med inntekter under nevnte terskelverdi for inntekter utenom offentlig støtte, jamfør partilovens bestemmelser. Dermed blir totaltallene som presenteres i statistikken lavere enn hva de faktisk er. Verken offentlig støtte eller andre inntekter og kostnader disse partileddene har, er med i grunnlaget for statistikken der ikke annet går uttrykkelig fram av tabellen. Allikevel utgjør inntektene for de som har levert erklæring maksimalt kr12000 per partiledd.

Endringer i kommune- og fylkesinndelinger vil være en mulig feilkilde og gi usikkerhet rundt sammenlignbarhet i årene før og rett etter slike endringer er gjennomført. Dette kan ha et større omfang når det på nasjonalt nivå foretas større endringer samtidig i mange kommuner/fylker. Årsaken til dette er fordi partiloven krever at partiledd i de kommuner som skal slås sammen også må slå seg sammen. Lokale enheter som eventuelt består i de nedlagte kommuner/fylker faller utenfor partilovens område og er ikke lenger berettiget statsstøtte eller rapporteringsplikt. Men det har ikke vært krav at sammenslåingen gjøres samtidig som kommunene slår seg sammen. Dette betyr at sammenslåinger kan gjøres på flere forskjellige tidspunkt, alt fra 2 år før kommunene ble slått sammen til senest ett år etter kommunesammenslåingen. Dette har nok medført en viss usikkerhet rundt hvilket (nytt og/eller gammelt) partiledd som har rapporteringsplikt, samtidig om hvordan selve sammenslåingen skal bokføres (overføringer av midler fra nedlagte til nye partiledd).

I forbindelse med kommune- og regionsreformen som blir gjennomført fra 2018-2020 er det estimert at ca. 1100 partiledd direkte eller indirekte er påvirket at de valg rundt sammenslåingen som gjøres lokalt. Noe som kan ha medført at det er gjennomført forskjellig.

Ikke relevant




Kontakt

Ane Margrete Tømmerås

ane.tommeras@ssb.no

40 81 13 15

SSBs informasjonstjeneste

informasjon@ssb.no

21 09 46 42