Trafikkulykker med personskade

Oppdatert: 16. november 2021

Neste oppdatering: 16. desember 2021

Personer som omkom på veiene siste måned
Personer som omkom på veiene siste måned
Oktober 2021
7

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Alder på drepte. Måned
Alder på drepte. Måned
Oktober 2021
Drepte
Begge kjønnMennKvinner
I alt761
0-5 år000
6-15 år000
16-17 år000
18-19 år000
20-24 år110
25-34 år000
35-44 år220
45-54 år110
55-64 år000
65-74 år110
75-84 år101
85 år eller eldre110
Uoppgitt alder000
Standardtegn i tabeller
Drepte i ulike trafikantgrupper. Måned
Drepte i ulike trafikantgrupper. Måned
Oktober 2021
Drepte
Begge kjønnMennKvinner
I alt761
Bilførere440
Bilpassasjerer211
Motorsyklister og mopedister110
Syklister000
Fotgjengere000
Akende o.l.000
Andre trafikanter000
Standardtegn i tabeller
Type dødsulykke. Måned
Type dødsulykke. Måned
Oktober 2021
Drepte
DødsulykkerBegge kjønnMennKvinner
Alle ulykkesgrupper7761
Påkjøring bakfra, andre ulykker samme kjøreretning1110
Møteulykker2220
Kryss- og svingulykker0000
Forgjengerulykker0000
Singelulykker bl.a. utforkjøringer3321
Andre ulykker1110
Standardtegn i tabeller
Alder på drepte og skadde. År
Alder på drepte og skadde. År1
2020
DrepteSkadde i altHardt skadd
I altMennKvinnerI altMennKvinnerI altMennKvinner
Alder
I alt9375184 4362 7221 714627415212
0-5 år110332211541
6-15 år11024614210415105
16-17 år220363233130493910
18-19 år66032320811524186
20-24 år1073448290158453114
25-34 år11110686451235766115
35-44 år1082571345226806218
45-54 år21192626382244976532
55-64 år1073472267205844737
65-74 år1293370214156975542
75-84 år642212104108431627
85 år eller eldre3035836221275
Uoppgitt alder00028280000
1Hardt skadde er summen av alvorlig og meget alvorlig skadde.
Standardtegn i tabeller
Drepte og skadde i ulike trafikantgrupper. År
Drepte og skadde i ulike trafikantgrupper. År
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkende o.l.Andre trafikanter
MotorsykkelMopedSykkel
Personer drept
2019108571516061211
20209343918131414
2020
0-5 år100000100
6-15 år100000100
16-17 år200200000
18-19 år632100000
20-24 år1071000101
25-34 år1191100000
35-44 år1070110100
45-54 år2151801312
55-64 år1040300300
65-74 år1261201101
75-84 år622001100
85 år eller eldre301000200
Uoppgitt alder000000000
Personer skadd
20194 3582 072788503155393353886
20204 4362 00579753816445830425145
2020
0-5 år330170041101
6-15 år2462881337050713
16-17 år363106614094155033
18-19 år32316783321271408
20-24 år4482421004232618611
25-34 år68635710073127141626
35-44 år5713137361126727315
45-54 år6263127695118238012
55-64 år47224665578582828
65-74 år37018670256383708
75-84 år2121214502122705
85 år eller eldre582814016702
Uoppgitt alder28210002113
Standardtegn i tabeller
Type trafikkulykke. År
Type trafikkulykke. År
2020
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkendeAndre
Lett motorsykkelAnnen motorsykkelMopedSykkel
Personer drept
I alt93439315131414
Påkjøring bakfra, andre ulykker samme kjøreretning2010100000
Møteulykker392941311000
Kryss- og svinguylykker4100300000
Fotgjengerulykker140000001400
Singelulykker, bl.a. utforkjøringer321242802013
Andre ulykker2100000001
Personer skadd
I alt4 4362 00579718735116445830425145
Påkjøring bakfra, andre ulykker samme kjøreretning850495155417025520012
Møteulykker793450218153618460010
Kryss- og svingulykker723237964454562250011
Fotgjengerulykker342500018304240
Singelulykker, bl.a. utforkjøringer1 4437342918017452300082
Andre ulykker285843771712970130
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken omfatter dødsulykker og andre ulykker med personskade som er meldt til politiet. Trafikkulykkene som inngår i statistikken har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

Personer: Personer innblandet i ulykker med personskade.

Annen enhet: Kjøretøy innblandet i ulykker med personskade.

Skadegrad: Omfatter gruppene drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

Hardt skadd: En fellesbetegnelse på meget alvorlig- og alvorlig skadde.

Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke.

Meget alvorlig skadd: Alle skader som truer pasientens liv eller som fører til varig mén.

  • Hode:

Åpne hodeskader med blottet hjernemasse.

Blødninger, knusninger eller sønderrivninger i eller ved hjernen.

Brudd på hodeskallen med betennelse.

Skade på hjernenerver.

  • Rygg:

Brudd med permanent eller langvarig lammelse.

  • Bryst:

Alvorlig lungeskade som krever operasjon eller behandling med respirator (maskin for kunstig åndedrett).

Skader av hjertet eller store blodårer.

Brystveggskader som krever behandling med respirator eller operasjon.

  • Mage:

Åpne sår inn til bukhulen.

Innvendig blødning som fører til operasjon.

Store nyre- eller urinveisskader som fører til varig mén.

  • Armer og bein:

Større knusningsskader med tap av vesentlige deler av arm/bein.

Skader med meget stor blødning.

  • Andre skader:

Andre skader som i seg selv eller på grunn av komplikasjoner gjør respiratorbehandling nødvendig.

Alvorlig skadd:

  • Hode:

Kraftig hjernerystelse som fører til permanente eller langvarige følgesymptomer.

Kraniebrudd (med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn).

  • Ansiktsbrudd:

Større bløtdelsskader i ansiktet med følger av kosmetisk art.

  • Ryggrad:

Brudd uten lammelser, men så betydelige at de krever lengre tids behandling i sykehus.

  • Bryst:

Lungeskader med luft- eller blodlekkasje til brysthulen og som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep.

  • Mage:

Mindre blødninger.

Mindre skader av nyrer.

Mindre skader av tarm eller blære.

  • Armer eller bein:

Større brudd som må settes på plass og gipses eller må behandles med strekk eller operasjon.

Skader av større ledd (ikke fingre eller tær).

Lettere skadd:

  • Hode:

Lettere hjernerystelse.

Mindre sårskader som ikke antas å få vesentlige kosmetiske følger.

  • Ryggrad:

Små brudd som ikke krever innleggelse på sykehus.

Rygg og bryst for øvrig:

Mindre muskelblødninger og overrivninger.

Mindre hudsår som behandles uten innleggelse i sykehus.

Enkle ribbeinsbrudd med stabil brystvegg.

  • Armer eller bein:

Brudd som kan behandles uten innleggelse på sykehus.

Mindre leddbånds- og leddkapselskade som ikke krever operasjon.

Huds-, underhuds- og mindre muskelsår som ikke krever innleggelse på sykehus.

Mindre sene- og muskelskader.

Skadegradering av forbrenninger:

  • Meget alvorlig skadd: Tredjegradsforbrenning av betydelig omfang som truer pasientens liv.
  • Alvorlig skadd: Andre- og tredjegradsforbrenning som ikke truer pasientens liv, men som kan kreve langvarig behandling.
  • Lettere skadd: Første- og andregradsforbrenning som ikke får kosmetiske følger av betydning.

Standard for politidistrikt, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/109

Standard for skadegrad, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/12

Standard for trafikanttype, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/13

Standard for veitrafikkulykke, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/14

Rettledning for anmeldelse av veitrafikkulykker.

Navn: Trafikkulykker med personskade

Emne: Transport og reiseliv

16. desember 2021

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk.

Politidistrikt, fylke og nasjonalt nivå.

Hyppighet: Månedlig.

Aktualitet: Foreløpige tall: Om lag to uker etter utgangen av referansemåneden

Endelige tall: Om lag fem måneder etter utgangen av referanseåret

Data blir rapportert til UNECE, Eurostat og International Transport Forum. Grunndata leveres også til EUs ulykkesdatabase CARE. Data som leveres til CARE er mikrodata kodet på en spesiell måte. Ulykkesdatabasen CARE: http://ec.europa.eu/idabc/en/document/2281/5926.html

Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som filer i SAS.

Produksjonsdata og historisk data lagres som flate filer på LINUX.

Formålet med statistikken over veitrafikkulykker er å gi informasjon om ulykker og skader i trafikken som er rapportert til Politiet. Statistikken er et viktig for å beskrive trafikksikkerheten og utviklingen over tid. Statistikken skal gi underlag for å analysere problemområder samt effekten av tiltak som iverksettes.

Statistikken over veitrafikkulykker med personskade ble etablert i 1939. På denne tiden omfattet statistikken også alvorlige materiellskadeulykker. Meldeplikten til Politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade ble stort sett opphevet i 1957. Fra 1964 ble bare ulykker med personskade tatt med i statistikken.

Det ble gjort store endringer i rapporteringsskjemaet i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå og veimyndighetene.

En fyldig oversikt over utviklingen i arbeidet med veitrafikkulykkesstatistikken i årene 1930 - 1977 er gitt i publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977. Publikasjonen finnes her: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_b046.pdf Fram til mai 2001 var statistikken basert på manuelle rapporter Statistisk sentralbyrå hver måned mottok fra Politiet. Siden 2001 har statistikken blitt produsert med utgangspunkt i et månedlig maskinelt uttak fra Politiets database over ulykker med personskade.

Statistikken anvendes i trafikksikkerhetsarbeidet og benyttes blant annet av forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, media, forsikringsselskaper, høgskoler og universitet, kommuner og andre offentlige etater.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

For blant annet å kunne si noe om risiko kan statistikken ses i forhold til bestanden av motorkjøretøyer, kjørte kilometer og folkemengde. Det er også mulig å kople ulykkesstatistikken sammen med andre registre, for eksempel Vegdirektoratets registre over motorkjøretøyer og førerkort, og data om rusmiddelbruk fra Folkehelseinstituttet. Statistikken kan til en viss grad også sammenliknes mot dødsårsaksstatistikken i Folkehelseinstituttet, selv om det er avvikende omfang på noen områder, http://statistikkbank.fhi.no/dar/ (tabell D8). Statistikken over veitrafikkulykker omfatter f.eks. alle personer som omkommer i ulykker på det norske veinettet uavhengig av nasjonalitet. Dødsårsaksstatistikken omfatter norske statsborgere som omkommer i veitrafikkulykker i Norge så vel som i utlandet.

Rådsvedtak (EF) nr. 93//704/EC, Council Decision of 30 November 1993 on the creation of a Community database on road accidents.

Statistikken gir informasjon om omkomne og skadde personer, dødsulykker og ulykker med meget alvorlig eller lettere personskade, innblandede trafikkenheter i politirapporterte ulykker med dødelig utgang og meget alvorlig eller lettere personskade.

Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Mindre alvorlige ulykker og lettere skader er underrepresentert i skadetallene fordi de ofte ikke blir rapportert. Statistikken er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

I en ulykke må minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Som kjøretøy regnes sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke-motordrevne kjøretøyer.

I statistikken over veitrafikkulykker blir bare dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato tatt med. Selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende blir tatt ut av statistikken.

Datakilden er Politiets database over ulykker med personskade. Tallene for drepte for Danmark, Finland og Sverige er hentet fra de statistiske sentralbyråene i de respektive landene.

Politiet registrerer data om veitrafikkulykker med personskade i eget registreringssystem for intern bruk i Politiet. Dataene tas ut første virkedag etter månedens utløp og sendes kryptert til SSB.

Gjennom et samarbeid mellom SSB og Politiets datatjeneste, er det er etablert et sett kontroller i Politiets registreringsløsning. Dette for å hindre at åpenbare feil og inkonsistens i datamaterialet oppstår i dataregistreringsfasen. I klargjøringsfasen utfører SSB dublettkontroller og andre logiske kontroller. Det blir i liten grad korrigert for partielt frafall, bortsett fra opplysninger om skadegrad. Det foretas ingen beregninger i datamaterialet.

Tallene er ikke sesongkorrigert.

Ikke relevant

Statistikken over veitrafikkulykker gir sammenlignbare tidsserier fra 1977 til 2001. Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen kan følges tilbake til 1939.

I 2002 ble personer med uoppgitt skadegrad skilt ut som egen gruppe i tabellene, mens de tidligere var fordelt på skadegrad, i hovedsak lettere skadd. Dette gjør at tallene for skadegrad fra 2002 og fremover ikke er helt sammenliknbare med tallene for 2001 og eldre årganger.

Alle tall for drepte og skadde er foreløpige inntil endelige tall blir publisert, normalt i slutten av mai i året etter statistikkåret. Det er normalt få endringer mellom foreløpige og endelige tall for de drepte. Tallet på lettere skadde og dels også alvorlig og meget alvorlig skadde endrer seg betydelig, som følge av etterslep i registreringene. Størst endringer er det i tallene for en til tre måneder bakover i tid i forhold til en ny månedspublisering. Ved sammenlikning av tallene for drepte og skadde mellom årganger bør det derfor tas hensyn til at de foreløpige tallene kan bli justert fram mot publisering av endelige tall. Tallene i Statistikkbanken oppdateres fortløpende bakover ved hver ny publisering. De foreløpige tallene som publiseres som tabeller hver måned, er tilgjengelige i statistikkens arkiv og under lenken Tidligere publisert.

I november 2012 tok Politiet i bruk en ny registreringsrutine. Det har ført til en økning i andelen med uoppgitt skadegrad ved publisering av foreløpige tall men ført til en bedring ved publisering av endelige tall. Som en følge av dette har SSB valgt å endre månedspubliseringen av foreløpige tall. Den siste endringen ble gjennomført fra og med 2019. På grunn av treghet i innrapporteringen frigis følgelig ikke detaljerte tall for antall ulykker og skadde før etter 4 måneder etter referansemåneden (januar-tallene blir først oppdatert med opplysninger om antall ulykker og skadegrad i statistikken som publiseres i mai for april).

Ved sammenlikning og vurdering av tall for veitrafikkulykker fra forskjellige land, må det tas hensyn til blant annet befolkningsstørrelse, kjøretøybestand, veilengde, veitype og lovverk. Forskjeller i definisjoner og i registreringsmetoder påvirker også sammenliknbarheten. De nordiske landene, som de fleste andre europeiske land, følger imidlertid de samme definisjonene av drepte (30-dagers regelen).

Som i Norge er underrapportering et problem i de fleste landene, dvs. at særlig de mindre alvorlige ulykkene med lettere personskade ikke blir meldt til Politiet. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne antall lettere skadde. Kvaliteten på opplysningene om omkomne og hardt skadde vil vanligvis være meget god.





Kontakt