Innovasjon i næringslivet

Innovasjonsundersøkelsen er fra og med undersøkelsen for 2016-2018 basert på definisjoner og begreper gitt av OECD og Eurostat i 4. utgave av den såkalte Oslo-manualen. Manualen er ikke oversatt til Norsk, men noen nøkkelbegreper er definert under. Ytterligere informasjon om innholdet i undersøkelsen kan også finnes på innrapporteringsssiden for foretakene, hvor skjemakopi og informasjon til respondentene er tilgjengelig.

Hva menes med innovasjon i undersøkelsen
En innovasjon i næringslivet er et produkt eller en  forretningsprosess, eller en kombinasjon av de to, som er nye eller forbedret, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere produkter eller forretningsprosesser, og som er introdusert på markedet eller tatt i bruk av foretaket.

En innovasjon må være ny for foretaket, men den trenger ikke være ny for foretakets marked eller markedet for øvrig. En innovasjon trenger heller ikke være utviklet av foretaket selv. Med unntak for rent videresalg av produkter som i sin helhet er utviklet av andre er det en likevel å anse som en innovasjon om foretaket adopterer eller modifiserer innovasjoner som allerede finnes i markedet.

Produktinnovasjon (varer eller tjenester)
En produktinnovasjon er en ny eller forbedret vare eller tjeneste som er vesentlig annerledes enn foretakets tidligere varer eller tjenester og som har blitt gjort tilgjengelig på markedet. Endringer i design som utelukkende er av en estetisk art omfattes ikke.

Det er mulig for foretaket å ha introdusert både vare- og tjenesteinnovasjoner.

Innovasjon i forretningsprosesser
En innovasjon i forretningsprosesser er en ny eller forbedret forretningsprosess, for en eller flere driftsfunksjoner, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere forretningsprosesser og som har blitt implementert/tatt i bruk i foretaket.

Begrepet omfatter både prosesser for utvikling og produksjon av varer og tjenester, tidligere omtalt som "prosessinnovasjoner", men også organisasjons- og forretningsprosesser som i tidligere undersøkelser ble definert som organisasjons- og markedsinnovasjoner.

I undersøkelsen brukes kategoriene metoder eller prosesser for:

• Vare- eller tjenesteproduksjon, inkludert metoder for å utvikle varer/tjenester
• Levering, distribusjon eller logistikk
• Informasjonsbehandling eller kommunikasjon
• Regnskapsføring eller andre administrative formål
• Organisasjonsprosedyrer eller av eksterne relasjoner
• Ansvarsfordeling, beslutningstaking eller behandling av menneskelige ressurser (HRM)
• Markedsføring, presentasjon, emballasje, produktplassering eller ettersalgstjenester

Prosessinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen. I statistikkbanken finnes det for perioden 2016-2018 en variabel kalt "Prosessinnovasjon (OM3)" som er et subsett av forretningsprosessinnovasjon, slik definert over, så nært som mulig slik prosessinnovasjon var definert i 3. utgave av Oslo-manualen og brukt i tidligere undersøkelser.

PP-innovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Foretak med innovasjonsaktivitet
Innovasjonsaktivitet omfatter alle utviklings-, organisatoriske-, finansielle- eller forretningsmessige aktiviteter, inkludert FoU, som er utført med tanke på å utvikle, ta i bruk eller introdusere en innovasjon i produkter eller forretningsprosesser. Det skilles altså mellom aktivitetene og utfallet. Det er mulig å ha hatt innovasjonsaktivitet over en gitt periode som ikke har resultert i en innovasjon.

Samarbeid om FoU- eller andre innovasjonsaktiviteter
Med samarbeid menes aktiv deltagelse sammen med andre foretak eller organisasjoner. Det er ikke en forutsetning at partene oppnår en økonomisk eller kommersiell gevinst av samarbeidet. Rent kontraktarbeid hvor det ikke eksisterer et aktivt samarbeid fra begge parter omfattes ikke.

Organisasjonsinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Markedsinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Standard for næringsgruppering, SN2007, basert på EU-standarden NACE Rev. 2 og FN-standarden ISIC.

Størrelsesgruppe basert på antall sysselsatte i foretaket:
○ 5-9 sysselsatte
○ 10-19 sysselsatte
○ 20-49 sysselsatte
○ 50-99 sysselsatte
○ 100-199 sysselsatte
○ 200-499 sysselsatte
○ Over 499 sysselsatte

Nasjonalt, men delvis tilrettelagt med mulighet for nedbryting etter fylke og økonomisk region.

Undersøkelsen gjennomføres annethvert år med en observasjonsperiode på tre år. Referanseåret er siste år i observasjonsperioden. De fleste tallene I undersøkelsen måler kvalitative egenskaper ved foretakene gjennom hele observasjonsperioden, men enkelte kvantitative størrelser relatert til ansatte, investeringer og omsetning kun gjelder for referanseåret.

Eurostat og OECD.

Mikrodata samt informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres permanent.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge næringslivets innovasjons- og nyskapningsaktivitet. Undersøkelsen er utformet i samsvar med internasjonale standarder utarbeidet av OECD og EU og er en viktig del av myndighetenes informasjons­grunnlag for å vurdere innrettingen av norsk nærings- og innovasjonspolitikk.

Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS) som har utviklet seg gradvis siden første innovasjonsundersøkelse (CIS1) som ble gjennomført for året 1992. CIS2 ble gjennomført for referanseåret 1997, CIS3 for 2001 og CIS4 for 2004. Deretter er undersøkelsen gjennomført hvert annet år.

Brukere er blant andre fagdepartementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, virkemiddelapparatet og næringslivsorganisasjoner. Undersøkelsen er viktig for evaluering av både innovasjonspolitikken og den generelle næringspolitikken. Den blir også brukt av OECD og Eurostat for forskningsformål, analyse og internasjonale sammenligninger.

Ikke relevant

Mellom 1997 og 2012 ble undersøkelsen sendt ut sammen med undersøkelsen om FoU i næringslivet og fra 2001 til 2012 integrert i samme skjema.

Enkelte variable som brukes i undersøkelsen og som rapporteres internasjonalt er basert på registerdata eller datainnsamling for annen statistikk. Dette omfatter foretakenes omsetning, sysselsetting og konserntilknytning samt de ansattes utdanningsnivå.

Undersøkelsen samler inn overslag over næringslivets samlede FoU-aktivitet, men brukere gjøres oppmerksom på at den autorative kilden for norsk FoU-statistikk er FoU-undersøkelsen. FoU-tall i innovasjonsundersøkelsen er avgitt betydelig tidligere på året og har ikke gjennomgått en like stor grad av kontroll og editering. Det er også sannsynlig at undersøkelsene ofte har forskjellige rapportører i foretakene.

Tidligere gjennomgang av tall rapportert i FoU- og innovasjonsundersøkelsene viser at undersøkelsene i stor grad fanger samme underliggende dimensjon, men at det kan være betydelige avvik på foretaksnivå. Det er også observert tendenser til at noen foretak rapporterer egenutførte FoU kostnader i FoU-undersøkelsen som spesifiseres som andre innovasjonskostnader i innovasjonsundersøkelsen. Innovasjonsundersøkelsens anslag for egenutførte FoU-kostnader er noe lavere enn i FoU-undersøkelsen.

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3.

Europarlaments- og Rådsbeslutning nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om produksjon og utvikling av en Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Implementerende kommisjonsforordning nr. 995/2012 av 26. oktober 2012 om produksjon og utvikling av Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Hele næringslivet med visse unntak.

Undersøkelsen dekker gruppene 03, 05-33, 35-39, 41-43, 46, 49-53, 55-56, 58-66, 70-74, 79 og 82 i Standard for næringsgruppering, SN2007.

Foretak med minst 5 sysselsatte i referanseåret, unntatt næringene 41-43, 49-53 og 56 hvor det av hensyn til den samlede oppgavebyrden ovenfor næringslivet kun dekkes foretak med minst 20 sysselsatte.

Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som benytter det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) som grunndata.

Undersøkelsen omfatter alle enheter i næringslivet med minst 50 sysselsatte. For enheter med 5-49 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg, stratifisert etter 2-siffer næring og størrelsesgruppe (5-9, 10-19 og 20-49 sysselsatte samt for 50-99 sysselsatte i enkelte næringer). Trekkprosenten er enten 30, 15 eller 10 prosent, avhengig av størrelsesgruppe og antall enheter i stratumet. Det er fulltelling for alle enheter med minst 50 sysselsatte (100 sysselsatte i enkelte næringer) samt for foretak uavhengig av størrelse som tidligere har rapportert FoU-aktivitet over en grenseverdi.

Det samlede utvalget er på ca. 7000 enheter.

Enheten i undersøkelsen er foretak . Et foretak er den juridiske enheten og kan bestå av en eller flere virksomheter (bedrifter).

Omsetningstallene i undersøkelsen bruker MVA-registeret i referanseåret som primærkilde. Supplerende datakilde er strukturstatistikk for foregående år. I tillegg brukes rateimputering og manuell justering basert på øvrig tilgjengelig regnskapsinformasjon, årsrapporter mm. Omsetningstallene i undersøkelsen har som sitt primære formål å være kontekstuell informasjon for foretakenes innovasjonsinvesteringer og som referanseinformasjon for å beregne andelen av næringslivets omsetning som stammer fra innovasjoner. De bør ikke sees på som autorative volumtall for de publiserte nedbrytingene utenfor konteksten av innovasjonsundersøkelsen.

Elektronisk innrapportering på Altinn. Skjemaet blir tilgjengelig for foretakene om lag 5 uker etter referanseårets utløp.

Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll (om skjema er fylt ut, om det er noen åpenbare feil mv.) Etter at alle dataene er maskinelt tilgjengelig, blir mer detaljerte kontroller foretatt, også kontroller mot forrige undersøkelse og mot andre datakilder.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet vektede totaltall for hele populasjonen.

Det har vært endringer i gjennomføringen av undersøkelsen og i datainnsamlingen over tid. Disse endringene er omtalt i avsnittet "Sammenlignbarhet over tid og sted" under.

Ikke relevant

Ikke relevant

Enkelte spørsmål stilles i hver undersøkelse, mens andre kun er med annen hver gang. Enkelte spørsmål kan også være særegne for den norske undersøkelsen eller er spesielt tilpasset nasjonale formål og brukerbehov. I tillegg er undersøkelsen under løpende utvikling og kan inneholde engangsmoduler eller bearbeidede utgaver av tidligere spørsmål.

Statistikkbanken inneholder pdd. kun de delene av undersøkelsen som har vært mest stabile siden 2008. Ytterligere data har blitt publisert som en del av Indikatorrapporten, utgitt av Norges forskningsråd i samarbeid med SSB og NIFU.

Brukere bør være oppmerksom på at undersøkelsen er under kontinuerlig utvikling og at at det vil kunne være forskjeller i populasjon og innhold, både over tid og målt mot andre land. Internasjonale sammenlikninger basert på en felles minimumspopulasjon publiseres av Eurostat.

For relative tall (prosenter) vil forholdsvis små utslag i antall enheter kunne variere forholdvis mye over fra undersøkelse til undersøkelse for de individuelle næringsaggregatene hvor det er få enheter i populasjonen.

Undersøkelsen for 2012-2014 representerte et brudd i dataserien i forhold til tidligere publiseringer, til og med perioden 2010-2012. Referansenivået fra og med undersøkelsen for 2012-2014 er tall for perioden 2011-2013 som kan finnes i statistikkbanken. Mer om bakgrunnen for denne endringen og om hvordan tallene avviker fra foregående undersøkelser er nærmere omtalt i en separat artikkel.

Fra og med perioden 2014-2016 har datainnsamlingen for undersøkelsen har gått over til å benytte Altinn som rapporteringsplattform og all kommunikasjon med foretakene foregår som hovedregel nå elektronisk. Selv om spørsmålsformuleringene som er brukt i så stor grad som mulig samsvarer med tidligere har dette nødvendigvis medført strukturelle endringer i skjemautformingen enkelte steder.

SSB har observert visse tendenser i datamaterialet til at disse faktorene kan ha påvirket resultatene, men det er vanskelig å avgjøre i nøyaktig i hvilken grad slike effekter utgjør en substansiell forskjell. Det bør derfor vises forsiktighet når det kommer til å trekke konklusjoner kun basert på en direkte sammenlikning av disse tallene opp mot de to foregående undersøkelsene for 2011-2013 og 2012-2014.

Fra og med undersøkelsen for 2016-2018 er skjemaet og tilhørende definisjoner basert på 4. utgave av Oslo-manualen. Endringer av de underliggende definisjonene og i utformingen av en rekke spørsmål innebærer et brudd i statistikken og nye tabeller i statistikkbanken. Selv om tallene av den grunn ikke er direkte sammenliknbare med tidligere undersøkelser tyder ikke resultatene i seg selv på at oppgavegiverne rapporterer substansielt annerledes enn i foregående undersøkelse.

Innovasjonsbegrepet kan, for enkelte foretak, være vanskelig å forstå og avgrense fra beslektet virksomhet.

Svarandelen er forholdsvis høy, >98 prosent, og resultatene skulle derfor ikke inneholde vesentlige skjevheter pga. frafall. Grunnet kontroller eteblert i den elektroniske datainnsamlingen er andelen ubesvarte spørsmål i de mottatte oppgavene nesten ikke-eksisterende.

Utvalg og populasjon baseres på Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og stratifiseringen etter tosifret næring (SN 2007) og antall sysselsatte er avhengig av denne datakilden. Feil eller manglende oppdatering av disse kjennemerkene, samt manglende oppdatering av enheter (avgang og tilgang) vil kunne påvirke undersøkelsens resultater.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet totaltall for hele populasjonen. Dette medfører at det er en viss modellusikkerhet knyttet til resultatene.

For hele næringslivet under ett antas modellusikkerheten for undersøkelsens hovedvariable å være på om lag +/- 1,5 prosentpoeng ved et 95 prosents prediskjonsintervall. For nedbrytinger etter hovednæring og størrelse antas usikkerheten å være på under +/- 3,5 prosentpoeng. I enkeltnæringer, særlig næringer med mange små foretak, kan imidlertid modellusikkerheten være betydelig.

Omsetning er registerbasert og ikke inkludert i skjema som sådan. Dette kan være en utfordring, særlig for foretak i større konsern. Her kan det oppstå uklarhet i hvilken omsetning rapportørene legger til grunn for svarene de oppgir. For eksempel kan det være at foretaket legger opp til at all innovasjon skal rapporteres på et over­ordnet/administrativt foretak heller enn på operative foretak som er registrert med høyere omsetning. I visse tilfeller kan konsern­organisering også medføre at flere nivåer i kjeden rapporterer for «samme omsetning», og det kan da være en utfordring å ende opp med et korrekt bilde samlet sett når konsernets omsetning konsolideres i de endelige tallene.

Ikke relevant