Innovasjon i næringslivet

Hva menes med innovasjon i undersøkelsen
En innovasjon er å introdusere et nytt eller vesentlig forbedret produkt, prosess, metode for å organisere arbeidet, eller måte for å markedsføre foretakets varer eller tjenester. En innovasjon må ha tiltenkte egenskaper eller bruksområder som er nye eller vesentlig endret eller forbedret i forhold til produkter, prosesser eller metoder som tidligere var tilbudt eller i bruk av foretaket.

Innovasjonen må være introdusert til markedet eller tatt i bruk i foretaket. Det er ikke nødvendig med et FoU-element i utviklingen for at en slik nyskaping for foretaket skal rapporteres som en innovasjon.

En innovasjon må være ny for foretaket, men den trenger ikke være ny for foretakets marked eller markedet for øvrig. En innovasjon trenger heller ikke være utviklet av foretaket selv. Med unntak for rent videresalg av produkter som i sin helhet er utviklet av andre er det en likevel å anse som en innovasjon om foretaket adopterer eller modifiserer innovasjoner som allerede finnes i markedet.

Produktinnovasjon (varer eller tjenester)
En produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som er enten ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets egenskaper, tekniske spesifikasjoner, komponenter, brukervennlighet eller delsystemer.

En vare er som oftest et fysisk objekt, slik som en smarttelefon, et møbel, eller en salgspakke med programvare, men nedlastbar programvare, film eller musikk er også varer. En tjeneste er som oftest uhåndgripelig, slik som salg, forsikring, kurs, flyreiser, konsulentvirksomhet mv.

Det er mulig for foretaket å ha introdusert både vare- og tjenesteinnovasjoner.

Prosessinnovasjon
En prosessinnovasjon innebærer å implementere en ny eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi/-metode, en ny eller vesentlig forbedret metode for levering/distribusjon av varer eller tjenester. Prosessinnovasjoner kan også omfatte nye eller vesentlig forbedrete støttesystemer eller prosesser.

PP-innovasjon
Samlebegrep produkt- og prosessinnovasjon. Oftest brukt for å angi at en enhet har innovasjon innenfor minst ett av disse områdene. Tidligere ble dette også omtalt som "teknologisk innovasjon".

Foretak med innovasjonsaktivitet (produkt/prosess)
Foretak som enten har introdusert nye eller vesentlige endrede varer eller tjenester på markedet eller tatt i bruk nye eller vesentlig endrede prosesser i løpet av de siste tre årene. Foretak med innovasjonsaktivitet inkluderer også foretak som bare har hatt aktiviteter med hensikt å introdusere produkt- eller prosessinnovasjoner, men hvor disse aktivitetene ennå ikke var ferdigstilt eller var blitt avbrutt ved utløpet av observasjonsperioden.

Samarbeid om utviklingen av produkt- og prosessinnovasjoner
Med samarbeid menes aktiv deltagelse sammen med andre organisasjoner (enten andre foretak eller andre institusjoner) i felles aktiviteter for utvikling av produkt- eller prosessinnovasjoner. Det er ikke en forutsetning at begge parter skal ha oppnådd en økonomisk eller kommersiell gevinst av samarbeidet. Rent kontraktarbeid hvor det ikke eksisterer et aktivt samarbeid fra begge parter omfattes ikke.

Organisasjonsinnovasjon
En organisasjonsinnovasjon er gjennomføring av nye organisatoriske metoder (inkl. kunnskapssystemer) i foretaket. Organisasjonsinnovasjon omfatter også ny eller vesentlig endret organisering av foretakets arbeidsrutiner/-prosesser eller bruk av nye eksterne relasjoner. Endringene må være et resultat av strategiske beslutninger i foretaket. Sammenslåing med andre eller oppkjøp av andre foretak omfattes ikke.

Markedsinnovasjon (markedsføring/marketing)
En markedsinnovasjon er gjennomføring av et nytt markedsføringskonsept eller en ny markedsstrategi som skiller seg vesentlig fra foretakets nåværende (tidligere) metoder. Metoden skal heller ikke ha vært brukt av foretaket tidligere. Dette krever vesentlige endringer i et produkts design eller innpakning, produktplassering, promotering eller prissetting. Unntatt er rutinemessige eller sesongmessige endringer i foretakets markedsføringsmetoder.

Standard for næringsgruppering, SN2007, basert på EU-standarden NACE Rev. 2 og FN-standarden ISIC.

Størrelsesgruppe basert på antall sysselsatte i foretaket:
○ 5-9 sysselsatte
○ 10-19 sysselsatte
○ 20-49 sysselsatte
○ 50-99 sysselsatte
○ 100-199 sysselsatte
○ 200-499 sysselsatte
○ Over 499 sysselsatte

Nasjonalt, men delvis tilrettelagt med mulighet for nedbryting etter fylke og økonomisk region.

Undersøkelsen gjennomføres annethvert år med en observasjonsperiode på tre år. Referanseåret er siste år i observasjonsperioden. De fleste tallene I undersøkelsen måler kvalitative egenskaper ved foretakene gjennom hele observasjonsperioden, men enkelte kvantitative størrelser relatert til ansatte, investeringer og omsetning kun gjelder for referanseåret.

Innovasjonsundersøkelsen for 2016 dekker perioden fra og med 2014 til og med 2016.

Statistikkfrigivningen  13. juni 2017 inneholder ikke tall for foretakenes innovasjonsinvesteringer eller for andelen av foretakenes omsetning som kommer fra produktinnovasjoner. Disse er planlagt publisert 30. august.

Undersøkelsen omfatter også visse spørsmål som ikke inkluderes hver gang eller som kan variere i spørsmålsformuleringene mellom undersøkelsene. Disse resultatene er ikke tilgjengelige i statistikkbanken på det nåværende tidspunktet, men kan finnes via lenke på statistikksiden eller som en oppdatering til denne artikkelen noe tid etter publisering.

Eurostat og OECD.

Mikrodata samt informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres permanent.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge næringslivets innovasjons- og nyskapningsaktivitet. Undersøkelsen er utformet i samsvar med internasjonale standarder utarbeidet av OECD og EU og er en viktig del av myndighetenes informasjons­grunnlag for å vurdere innrettingen av norsk nærings- og innovasjonspolitikk.

Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS) som har utviklet seg gradvis siden første innovasjonsundersøkelse (CIS1) som ble gjennomført for året 1992. CIS2 ble gjennomført for referanseåret 1997, CIS3 for 2001 og CIS4 for 2004. Deretter er undersøkelsen gjennomført hvert annet år.

Brukere er blant andre fagdepartementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, virkemiddelapparatet og næringslivsorganisasjoner. Undersøkelsen er viktig for evaluering av både innovasjonspolitikken og den generelle næringspolitikken. Den blir også brukt av OECD og Eurostat for forskningsformål, analyse og internasjonale sammenligninger.

Ikke relevant

Mellom 1997 og 2012 ble undersøkelsen sendt ut sammen med undersøkelsen om FoU i næringslivet og fra 2001 til 2012 integrert i samme skjema.

Enkelte variable som brukes i undersøkelsen og som rapporteres internasjonalt er basert på registere eller datainnsamling for annen statistikk. Dette omfatter foretakenes omsetning, sysselsetting og konserntilknytning samt de ansattes utdanningsnivå.

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3.

Europarlaments- og Rådsbeslutning nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om produksjon og utvikling av en Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Implementerende kommisjonsforordning nr. 995/2012 av 26. oktober 2012 om produksjon og utvikling av Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Hele næringslivet med visse unntak.

Undersøkelsen dekker gruppene 03, 05-33, 35-39, 41-43, 46, 49-53, 55-56, 58-66, 70-74, 79 og 82 i Standard for næringsgruppering, SN2007.

Foretak med minst 5 sysselsatte i referanseåret, unntatt næringene 41-43, 49-53 og 56 hvor det kun dekkes foretak med minst 20 sysselsatte.

Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som benytter det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) som grunndata.

Undersøkelsen omfatter alle enheter i næringslivet med minst 50 sysselsatte. For enheter med 5-49 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg, stratifisert etter 2-siffer næring og størrelsesgruppe (5-9, 10-19 og 20-49 sysselsatte samt for 50-99 sysselsatte i enkelte næringer). Trekkprosenten er enten 30, 15 eller 10 prosent, avhengig av størrelsesgruppe og antall enheter i stratumet. Det er fulltelling for alle enheter med minst 50 sysselsatte (100 sysselsatte i enkelte næringer) samt for foretak uavhengig av størrelse som tidligere har rapportert FoU-aktivitet over en grenseverdi.

For 2016 var det samlede utvalget på ca. 6500 enheter.

Enheten i undersøkelsen er foretak . Et foretak er den juridiske enheten og kan bestå av en eller flere virksomheter (bedrifter).

Omsetningstallene i undersøkelsen bruker MVA-registeret i referanseåret som primærkilde. Supplerende datakilde er strukturstatistikk for foregående år. I tillegg brukes rateimputering og manuell justering basert på øvrig tilgjengelig regnskapsinformasjon, årsrapporter mm.

Elektronisk innrapportering på Altinn. Skjemaet blir tilgjengelig for foretakene om lag 5 uker etter referanseårets utløp.

Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll (om skjema er fylt ut, om det er noen åpenbare feil mv.) Etter at alle dataene er maskinelt tilgjengelig, blir mer detaljerte kontroller foretatt, også kontroller mot forrige undersøkelse og mot andre datakilder.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet vektede totaltall for hele populasjonen.

Det har vært endringer i gjennomføringen av undersøkelsen og i datainnsamlingen over tid. Disse endringene er omtalt i avsnittet "Sammenlignbarhet over tid og sted" under.

Ikke relevant

Ikke relevant

Enkelte spørsmål stilles i hver undersøkelse, mens andre kun er med annen hver gang. Enkelte spørsmål kan også være særegne for den norske undersøkelsen eller er spesielt tilpasset nasjonale formål og brukerbehov. I tillegg er undersøkelsen under løpende utvikling og kan inneholde engangsmoduler eller bearbeidede utgaver av tidligere spørsmål.

Brukere bør være oppmerksom på at undersøkelsen er under kontinuerlig utvikling og at at det vil kunne være forskjeller i populasjon og innhold, både over tid og målt mot andre land. Internasjonale sammenlikninger basert på en felles minimumspopulasjon publiseres av Eurostat.

For relative tall (prosenter) vil forholdsvis små utslag i antall enheter kunne variere forholdvis mye over fra undersøkelse til undersøkelse for de individuelle næringsaggregatene hvor det er få enheter i populasjonen.

Undersøkelsen for 2012-2014 representerer et brudd i dataserien i forhold til tidligere publiseringer, til og med perioden 2010-2012. Referansenivået fra og med undersøkelsen for 2012-2014 er tall for perioden 2011-2013 som kan finnes i statistikkbanken. Mer om bakgrunnen for denne endringen og om hvordan tallene avviker fra foregående undersøkelser er nærmere omtalt i følgende artikkel: http://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/flere-innovatorer-i-norge-enn-tidligere-rapportert

Fra og med perioden 2014-2016 har datainnsamlingen for undersøkelsen har gått over til å benytte Altinn som rapporteringsplattform og all kommunikasjon med foretakene foregår som hovedregel nå elektronisk. Selv om spørsmålsformuleringene som er brukt i så stor grad som mulig samsvarer med tidligere har dette nødvendigvis medført strukturelle endringer i skjemautformingen enkelte steder.

SSB har observert visse tendenser i datamaterialet til at disse faktorene kan ha påvirket resultatene, men det er vanskelig å avgjøre i nøyaktig i hvilken grad slike effekter utgjør en substansiell forskjell.

Det bør derfor vises forsiktighet når det kommer til å trekke konklusjoner kun basert på en direkte sammenlikning av disse tallene opp mot de to foregående undersøkelsene for 2011-2013 og 2012-2014.

Innovasjonsbegrepet kan, for enkelte foretak, være vanskelig å forstå og avgrense fra beslektet virksomhet.

Svarandelen er forholdsvis høy, >95 prosent, og resultatene skulle derfor ikke inneholde vesentlige skjevheter pga. frafall. Grunnet kontroller eteblert i den elektroniske datainnsamlingen er andelen ubesvarte spørsmål i de mottatte oppgavene nesten ikke-eksisterende.

Utvalg og populasjon baseres på Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og stratifiseringen etter tosifret næring (SN 2007) og antall sysselsatte ar avhengig av denne datakilden. Feil eller manglende oppdatering av disse kjennemerkene, samt manglende oppdatering av enheter (avgang og tilgang) vil kunne påvirke undersøkelsens resultater.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet totaltall for hele populasjonen. Dette medfører at det er en viss modellusikkerhet knyttet til resultatene.

For hele næringslivet under ett antas modellusikkerheten for de fire hovedtypene av innovasjon å være på om lag +/- 1,5 prosentpoeng ved et 95 prosents prediskjonsintervall. For nedbrytinger etter hovednæring og størrelse antas usikkerheten å være på under +/- 3,5 prosentpoeng. I enkeltnæringer, særlig næringer med mange små foretak, kan modellusikkerheten være betydelig.

Omsetningsbegrepet ikke er like klart definert i alle næringene og fortolkningen av tallene vil kunne påvirkes av dette. I den vareproduserende industrien er dette forholdsvis ukomplisert og dataene bør være av forholdsvis høy kvalitet, mens i visse tjenesteytende næringer og enkelte andre næringer vil den omsetningen man legger til grunn være betydelig mer usikker. Dette gjelder særlig bank- og forsikringsvirksomhet, finansielle og administrative tjenester, vann- og avløpstjenester, samt kraftforsyning.

Statistikken frigis i to omganger, hhv. i juni og august året etter referanseåret.

Alle tall i publisert i statistikkbanken i juni-publiseringen oppdateres i forbindelse med august-publiseringen. Dette kan føre til mindre justeringer i tidligere publiserte tall, men ansees ikke å utgjøre substansielle endringer.