Til tross for en rekke år med år med kriser: Pandemi, «strømkrise», «tollkrise», krig i Ukraina og andre uforutsette økonomiske hendelser, både i Norge og i verdensøkonomien, er andelen norske foretak som introduserte Et produkt eller en forretningsprosess som er ny eller forbedret og som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere produkter eller forretningsprosesser. En innovasjon må være introdusert til markedet eller tatt i bruk, men trenger ikke være ny for markedet eller utviklet av foretaket selv. eller utførte innovasjonsaktivitet igjen oppe på om lag samme nivå som før koronapandemien.

– Det betyr imidlertid ikke at kriser av ulike slag nødvendigvis er til hinder for innovasjon, sier seksjonssjef Erik Fjærli. - Kriser kan like gjerne være utløsende for innovasjon.

Andelen foretak med noen form for innovasjonsaktivitet i løpet av 2022-2024 økte med 3 prosentpoeng, fra 57 til 60 prosent, i forhold til perioden 2020-2022. Andelen foretak med En ny eller forbedret vare eller tjeneste, som er vesentlig annerledes enn foretakets tidligere varer eller tjenester og som har blitt gjort tilgjengelig på markedet. Endringer i design som utelukkende er av en estetisk art omfattes ikke. og/eller En ny eller forbedret forretningsprosess, for en eller flere driftsfunksjoner, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere prosesser og som har blitt implementert/tatt i bruk i foretaket. Omfatter både utvikling og produksjon av varer/tjenester og andre organisasjons- og markedsprosesser., økte fra 52 til 57 prosent, noe som er ett prosentpoeng lavere enn perioden 2018-2020 og det samme som i 2016-2018.

Innovasjon i produkter, altså enten innen varer eller tjenester er redusert med ett prosentpoeng, fra 33 til 32 prosent, noe som gitt feilmarginen i undersøkelsen er substansielt uforandret. Det samme kan sies for innovasjon i varer, opp fra 24 til 25 prosent, og innovasjon i tjenester, uforandret på 22 prosent. Andelen foretak med innovasjon i forretningsprosessen øker imidlertid signifikant, fra 42 til 49 prosent av de norske foretakene som er dekket av undersøkelsen.

Figur 1. Typer av innovasjon og innovasjonsavtivitet. Prosent av alle foretak

Hindringer for innovasjon og risiko for foretakenes forretningsdrift

Rene nivåtall for andelen foretak som rapporterer innovasjonsaktivitet sier imidlertid ikke så mye om hvordan norske foretak innoverer eller om hva som begrenser dem. Faktisk svarer så mye som over 9 av 10 foretak som ikke gjennomførte noen innovasjonsaktiviteter at de ikke var hindret fra å gjennomføre innovasjon i det hele tatt. 79 prosent svarte at de ikke hadde noe behov for innovasjon og 12 prosent at de lot være av strategiske eller andre forretningsmessige årsaker. Bare 9 prosent av ikke-innovatørene oppga at de forsøkte eller ønsket å gjennomføre innovasjonsaktiviteter, men ble hindret av mangel på ressurser; det være seg finansiering, kunnskap, personale eller andre begrensninger.

Uten kontekst kan det tolkes positivt at foretak som ikke innoverer bare i liten grad opplever konkrete hindringer, men samtidig vet vi at det er de mest innovasjonsaktive foretakene som også er bevisste på de faktorene som hindrer dem fra å innovere ytterligere eller fra å lykkes med sitt innovasjonsarbeid.

På den bakgrunnen stiller undersøkelsen også en rekke andre spørsmål som forsøker å kartlegge rammebetingelsene og miljøet for foretakenes forretningsdrift og innovasjonsaktivitet. Dette inkluderer informasjon om markeder, strategier, samarbeid, kunnskapsdeling, respons på uforutsette økonomiske hendelser, med mere.

Nytt i undersøkelsen denne gangen er et spørsmål om risikofaktorer for foretakenes forretningsdrift og deres respons på disse risikoene. Konkret er det spurt om foretakenes vurdering av 7 forskjellige risikoområder ved utløpet av 2024 og om foretakene har gjennomført tiltak i løpet av perioden 2022-2024 for å håndtere eller redusere disse faktorene.

Figur 2. Risikoer for foretakenes forretningsdrift, 2022-2024. Prosent av alle foretak

Hyppigst rapportert er cybersikkerhet, IT-sikkerhet eller andre IT-risikofaktorer, hvor hele 75 prosent av foretakene i undersøkelsen svarer at dette var svært- eller nokså viktig for foretaket og 64 prosent hadde utført tiltak knyttet til slike risikoer. Lavest rapportert er markedsadgang utenfor EU/EØS-området, hvor 23 prosent oppgir dette som en risiko mens 9 prosent har gjennomført tiltak.

– På mange måter er ikke disse resultatene direkte overraskende. Den norske næringsstrukturen er slik at vi har relativt få vareproduserende industriforetak som konkurrerer globalt og en relativt stor tjenesteytende sektor. Samtidig er IT så godt som en uunngåelig faktor i nesten all forretningsdrift, og forstyrrelser her kan påvirke store deler av næringslivet direkte, sier Erik Fjærli.

Klar økning i «grønne innovasjoner»

Nesten like lavt rapportert er også «naturkatastrofer eller andre naturlige fenomener». Dette vil omfatte klimaendringer, ekstremvær og liknende. Det er dessuten sannsynlig at en del respondenter har vurdert pandemien og liknende risikoer til å falle inn under denne kategorien. Til tross for at norske foretak ikke er så bekymret for farer fra naturen i forhold til farer fra datamaskinen er det likevel 26 prosent som opplever disse som en trussel og 10 prosent som har forsøkt å redusere eller avhjelpe dem.

En måte å gjøre det på kan være gjennom å introdusere grønne innovasjoner og på den måten bidra til det grønne skiftet. Næringslivet vil per definisjon stort sett forsøke å gjøre det som lønner seg, og det å avhjelpe eller redusere miljømessige risikoer kan være en måte oppnå dette og som også kan ha positive ringvirkninger ut over de enkelte foretakene selv.

Innovasjonsundersøkelsen kartlegger hvorvidt foretakene har introdusert innovasjoner med en positiv miljøeffekt. Det vil si innovasjoner som har positive, eller mindre negative, miljøegenskaper i forhold til deres tidligere produkter og forretningsprosesser. Miljøeffektene kan realiseres enten i foretaket selv eller for brukerne av foretakets produkter. Undersøkelsen klarlegger dessuten de forretningsmessige årsakene til at foretakene valgte å introdusere disse innovasjonene.

I forhold til forrige undersøkelse økte andelen som introduserte innovasjoner med miljøfordeler fra 37 til 43 prosent. Dette inkluderer foretak som kun rapporterte en viss positiv miljøeffekt, men foretak som rapporterte betydelig positiv miljøeffekt økte også fra 13 til 17 prosent. Økningen gjelder både varer, tjenester og forretningsprosesser, og dette er andre undersøkelse på rad hvor en markert høyere andel blant foretakene oppgir å ha introdusert innovasjoner med miljøfordeler.

Figur 3. Innovasjoner med positiv miljøeffekt. Prosent av alle foretak

At det å introdusere grønne innovasjoner blir stadig viktigere for foretakenes forretningsdrift understøttes også av at flere foretak rapporterer flere faktorer som svært viktige for deres beslutning om å introdusere dem. Det gjelder både fiskale, markedsmessige og regulatoriske faktorer. Å forbedre eller bygge foretakets omdømme er hyppigst rapportert, mens det å tilfredsstille leverandørkrav for å delta i offentlige anskaffelsesprosesser øker mest.

Tabellene i statistikkbanken representerer kun kjerneindikatorene innovasjonsundersøkelsen.

Ytterligere tall og analyse om risikofaktorer, grønn innovasjon, og det øvrige innholdet i undersøkelsen vil bli publisert som en del av «Indikatorrapporten», som produseres av Norges forskningsråd i samarbeid med bl.a. SSB.

Et utvidet tabellsett vil bli tilgjengelig derfra i løpet av kort tid. Tabellsettet kan også oversendes ved henvendelse til SSB.

Tall for foretakenes omsetning fra innovasjoner og for innovasjonsinvesteringer vil først bli frigitt på senere tidspunkt.