I undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet er norske foretak med minst ti sysselsatte spurt om de utfører Dataanalyse (Data analytics) refererer til analyse av data ved bruk av teknologier, teknikker eller programvareverktøy til å finne ut mønstre, trender og innsikt for å trekke konklusjoner, prediksjoner og ta bedre beslutning om optimalisering av ytelsen (f.eks. øke produksjonen, redusere kostnader). 10 prosent av foretakene oppgir at de har egne ansatte som utfører dataanalyse i 2023 mens 12 prosent av foretakene svarer at de bruker eksterne aktører til å utføre dataanalyse.
Næringsgruppene agentur- og engroshandel og informasjon og kommunikasjon har den største andelen som utfører analyse av data selv. I disse to næringsgruppene er det 16 prosent av foretakene som utfører dataanalyse selv.
Hva angår dataanalyse som utføres av eksterne aktører, har næringsgruppen detaljhandel med unntak av motorvogner den største andelen. Hvert fjerde foretak i denne gruppen bruker eksterne til å utføre dataanalyse for seg.
Næringsgrupper som har de laveste andelene i utføring av dataanalyse er bygg og anlegg, overnatting og servering. I begge grupper finner vi de laveste andelene, både når det gjelder egen utføring og ekstern utføring av datanalyse.
Transaksjonsdata er den mest populære kilden for dataanalyse
De foretakene (alle næringsgrupper) som sier at de utfører dataanalyse selv, blir også spurt om hvilke datakilder som de har brukt i dataanalyse. De fleste foretak oppgir at de utfører dataanalyse på transaksjonsdata (f.eks. faktura, kvittering, vareleveranse, osv.), hvert sjette foretak utfører dataanalyse på denne typen data.
Andre datakilder som ofte blir brukt i dataanalyse er data om kundeinformasjon og åpne data fra offentlige virksomheter, med en andel på henholdsvis 41 og 30 prosent. Datakilden som blir minst brukt er satellittdata, kun 16 prosent av foretakene som utfører dataanalyse oppgir at de utfører analyse på satellittdata.
Figur 2 viser at det er store variasjoner mellom næringsgrupper i bruk av datakilder for dataanalyse. Agentur- og engroshandel, overnatting og servering er de største brukere av datakilder fra transaksjon, kundeinformasjon, sosiale medier og internett, mens næringsgruppen transport og lagring er den største brukeren av lokasjonsdata, data fra smartutstyr eller sensorer, åpne data fra offentlige virksomheter og satellittdata.
Fire av ti bruker data fra offentlige virksomheter
Nye tall viser at 42 prosent av foretakene bruker Data fra offentlige virksomheter omfatter all typer av data som tilhører offentlige myndigheter eller tjenester (f.eks. regnskap, værmeldinger, topografiske forhold, transportdata, boligdata, bygningsdata, osv.) i 2023. Den største brukeren av slike data er næringsgruppen bygg- og anleggsvirksomheter, 54 prosent av foretakene i denne gruppen sier at de bruker data fra offentlige virksomheter. Den næringsgruppen som har den laveste andelen er overnattings- og serveringsvirksomheter. Kun 26 prosent av foretakene som tilhører denne gruppen oppgir at de bruker data fra offentlige virksomheter.
Seks av ti foretak fant selv fram til offentlige data
Av de foretakene som bruker data fra offentlige virksomheter, har de fleste skaffet dataene selv. 61 prosent av foretakene svarer at dataene er skaffet av egne ansatte uten hjelp fra eksterne aktører.
Disse foretakene ble også spurt om hvilken søkemetode de har brukt for å finne dataene. Hele 82 prosent av foretakene svarer at de søker i nettsidene til de relevante offentlige virksomhetene. Dette er den vanligste søkemetoden for søk av offentlige data.
Det er færre som har benyttet Felles datakatalog – data.norge.no er det offentlige nettstedet som gir oversikt over beskrivelser av datasett, begrep, api-er og informasjonsmodeller. Innholdet blir levert av ulike virksomheter, offentlige og private. Det er Digitaliseringsdirektoratet som er ansvarlig for drift og utvikling av nettstedet. (data.norge.no), eller datalager eller -delingsplattformer som forvaltes av myndighetene, for å søke etter offentlig data. Kun 12 prosent av foretakene svarer at de søker i Felles datakatalog, mens 14 prosent av foretakene oppgir at de søker i offentlige datalager eller -delingsplattformer som f.eks. Diskos, Transportpotal.no, Geovekst, o.l.
Datagrunnlaget er hentet fra Statistikkbanken, tabellnummer 14039 og 14040.
Populasjonen for undersøkelsen omfatter foretak med minst 10 sysselsette i de følgende næringsområdene (SN2007): Fra og med 2014 er ikke næring K Finansierings- og forsikringsvirksomhet inkludert i undersøkelsen. Fra og med 2021 er næring 75 veterinærtjenester inkludert i undersøkelsen.
Undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet er i regi av EU sitt statistikkontor, Eurostat. Tallene kan derfor sammenlignes med andre europeiske land på Eurostat sine nettsider. Eurostat støtter denne undersøkelsen økonomisk.
