Hvilke næringer har fått mest i kontantstøtte?

Publisert:

Det er andre næringer som har benyttet Kompensasjonsordningen i forbindelse med koronakrisen, enn dem som vanligvis får støtte via næringspolitiske virkemidler.

For å motvirke konsekvensene for næringslivet av nedstengningen i forbindelse med koronapandemien ble det i perioden april til mai i år delt ut store summer i kontantstøtte til foretak som ble rammet av betydelig omsetningssvikt i henholdsvis mars og april. Denne fordeler seg annerledes enn de ordinære virkemidlene innen næringspolitikken, viser nye tall fra statistikken Næringspolitiske virkemidler.

Det er også bevilget ekstraordinære midler gjennom det ordinære virkemiddelapparatet, men dette er foreløpig ikke med i tallgrunnlaget for virkemiddelstatistikken.

Figur 1 viser fordelingen av støttemotakerne som fikk tilskudd til FoU og innovasjon i 2019 etter deres hovednæring mot fordelingen av kontantstøttemottakerne for periode april-mai 2020.

Figur 1

Figur 1. Fordeling av støttemottakere etter virkemiddelaktør og foretakets hovednæring. 2019 (Våren 2020 for Kompensasjonsordningen)

De fleste kontantstøtte-mottakerne er fra nedstengte bransjer

En stor andel av mottakerne av ordinær støtte fra virkemiddelapparatet befinner seg i næringsgruppene «faglig og vitenskapelig tjenesteyting» og «teknisk tjenesteyting». Det er ikke særlig overraskende, siden dette er kunnskapstunge virksomheter som i stor grad driver med forskning og utvikling. I tillegg er foretak i «teknologiindustri» godt representert blant dem som får støtte fra Forskningsrådet, EU og SkatteFUNN.

Mens SkatteFUNN-ordningen viser seg å være mest populær blant foretak i IKT-sektoren, satser Innovasjon Norge relativt mer på støtte til foretak i landbruk sammenlignet med andre virkemiddelaktørene. 

Mottakerne av kontantstøtte fra Kompensasjonsordningen fordeler seg på helt andre næringer. De fleste mottakerne befinner seg i gruppen «annen tjenesteyting», som inkluderer frisører og annen skjønnhetspleie, etterfulgt av næringsgruppene «varehandel» og «reiseliv».

Ser man på fordelingen av total bevilget støtte, er det reiselivbransjen som fikk mest støtte fra Kompensasjonsordningen, mens «faglig og vitenskapelig tjenesteyting», «IKT-næringen» og «teknologiindustri» er gjengangere blant næringer som får mest støtte fra det ordinære virkemiddelapparatet. Disse følges av «teknisk tjenesteyting» og «varehandel», slik det fremgår av figur 2.

Figur 2

Figur 2. Fordeling av total bevilget støtte etter virkemiddelaktør og foretakets hovednæring. 2019 (Våren 2020 for Kompensasjonsordningen)

De som mottok mest er ikke i korona-stengte bransjer

Når det gjelder gjennomsnittlig støttebeløp per mottaker, er det særlig noen næringer som peker seg ut, slik tabell 1 viser.

Dette gjelder først og fremst foretak i olje og gass næringen, som får de høyeste gjennomsnittlige støttebeløpene både fra Norges forskningsråd og SkatteFUNN, men også fra den ekstraordinære kontantstøtten fra Kompensasjonsordningen for næringslivet.

Foretak i helsenæringen får de høyeste gjennomsnittlige støttebeløpene fra EUs rammeprogram Horison2020 og fra SkatteFUNN. Også prosess- og foredlingsindustri og vareproduserende industri får høye støttebeløp fra EU og Forskningsrådet, mens foretak i bryting og bergverksdrift ellers er på topp hos Innovasjon Norge.

Når det gjelder kontantstøtte fra Kompensasjonsordningen, er det foretak i vannforsyning og renovasjon og fiskeri og havbruk som får de relativt høyeste støttebeløpene, i tillegg til foretak i olje og gass næringen.

Tabell 1. Gjennomsnitt beløp per mottaker etter virkemiddelaktør og foretakets hovednæring. Tusen kroner. 2019 (Våren 2020 for Kompensasjonsordningen)

Til tabellen

Dette er en ny statistikk om næringspolitiske virkemidler

Statistikken bygger på en database som gir oversikt over bevilgninger til næringslivet fra forskjellige virkemiddelaktører som opptrer på vegne av offentlige myndigheter og som forvalter næringspolitiske virkemidler. Den omfatter virkemidler som forvaltes av Innovasjon Norge, SkatteFUNN, Norges forskningsråd, EUs rammeprogrammer for forskning (per i dag FP7 og H2020), Siva, Enova, fylkeskommunene, regionale forskingsfond, såkornfond, Argentum, Investinor, GIEK, Eksportkreditt, Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) og Norsk romsenter.

Kontakt