Innovasjon i næringslivet

Oppdatert: 3. juli 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel av foretakene som introduserte nye varer eller tjenester
Andel av foretakene som introduserte nye varer eller tjenester
2020-2022
33
%
Innovasjon i næringslivet
Innovasjon i næringslivet
2020-20222020
Prosent av alle foretakProsent av foretak med innovasjons- aktivitet1000 kroner
InnovasjonsaktivitetProdukt- eller forretningsprosess- innovasjonProduktinnovasjonForretningsprosess- innovasjonForetak med samarbeid om FoU eller innovasjonTotale innovasjons- kostnader
Alle næringer575233424374 579 776
Industri595333424218 480 422
Tjenesteytende næringer595438444345 229 668
Andre næringer474116374210 869 686
Foretakenes størrelse
5-9 sysselsatte55503441446 923 791
10-19 sysselsatte59553644409 136 414
20-49 sysselsatte544928413612 819 150
50-99 sysselsatte59523342498 526 604
100-199 sysselsatte66594049537 692 353
200-499 sysselsatte74675053598 613 289
500 sysselsatte og over817259617720 868 174
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Innovasjonstype etter detaljert næring
    Innovasjonstype etter detaljert næring
    2020-2022
    Prosent av alle foretak
    Innovasjons- aktivitetProdukt- eller forretnings prosess innovasjonBåde produkt og forretnings- prosess innovasjonProdukt- innovasjonProdukt- innovasjon (varer)Produkt- innovasjon (tjenester)Prosess- innovasjon (OM3)Forretningsprosess- innovasjon
    Alle næringer5752243324223942
    Fiske, fangst og akvakultur574214181693338
    Bergverksdrift og utvinning5040162119123335
    Næringsmiddelindustri6357283936114446
    Drikkevareindustri7571366060214248
    Tekstilindustri595623434283737
    Bekledningsindustri5654173432103236
    Lær- og lærvareindustri00000000
    Trelast- og trevareindustri514713221773738
    Papir- og papirvareindustri665924353174148
    Trykking, grafisk industri5955263025234851
    Petroleums-, kullvare- og kjemisk industri7467345149164450
    Farmasøytisk industri6450435050214343
    Gummivare- og plastindustri5852213737123636
    Mineralproduktindustri6357232723104153
    Metallindustri674316272693232
    Metallvareindustri514512201783037
    Data- og elektronisk industri8075396462254350
    Elektroteknisk industri7468284945224247
    Maskinindustri7568315353264246
    Motorkjøretøyindustri5552203535103438
    Transportmiddelindustri ellers5648193232113334
    Møbelindustri696133413995153
    Annen industri5751253729143439
    Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr4241112114162831
    Kraftforsyning625220279254146
    Vann, avløp og renovasjon5647172212204142
    Bygge- og anleggsvirksomhet42399149103135
    Agentur- og engroshandel5653233431173642
    Transport og lagring423913176153335
    Overnattingsvirksomhet4539162313203032
    Serveringsvirksomhet3432121714102327
    Forlagsvirksomhet7370405841485053
    Film- og TV-prod., musikkutgivelse5450223119303741
    Radio- og fjernsynskringkasting4949263020264245
    Telekommunikasjon5756213126273946
    IT-tjenester7772496241535659
    Informasjonstjenester8981597131636769
    Finansiering og forsikring6966364819445054
    Hovedkontortjen. og adm. rådgivning5452354214393945
    Arkitekter og tekniske konsulenter5950243525243539
    Forskning og utviklingsarbeid9372466149335556
    Reklamevirksomhet og markedsundersøkelser5656253311283648
    Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet7165354534355255
    Reisebyråer og reisearrangører7169496022595557
    Forretningsm. tjenesteyt. ellers5853253219294547
    Standardtegn i tabeller
  • Innovasjon i næringslivet. Etter hovednæring og sysselsettingsgruppe
    Innovasjon i næringslivet. Etter hovednæring og sysselsettingsgruppe
    2020-2022
    Prosent av alle foretak
    Innovasjons- aktivitetProdukt eller forretnings-prosess innovasjonBåde produkt og forretnings- prosess innovasjonProdukt- innovasjonProdukt- innovasjon (varer)Produkt- innovasjon (tjenester)Prosess- innovasjon (OM3)Forretnings- prosess innovasjon
    Alle næringer5752243324223942
    Industri5953223330133842
    Tjenesteytende næringer5954283826294044
    Andre næringer4741121611123337
    Foretakenes størrelse
    5-9 sysselsatte5550253425233841
    10-19 sysselsatte5955263626243944
    20-49 sysselsatte5449202820193641
    50-99 sysselsatte5952233323223942
    100-199 sysselsatte6659304029254549
    200-499 sysselsatte7467375035345053
    500 sysselsatte og over8172485941475961
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Undersøkelsen om innovasjon i næringslivet måler norske foretaks evne til nyskaping og omstilling innenfor områdene produkter (varer og tjenester), prosesser, organisasjon og marked. Statistikken gir også informasjon om foretakenes innovasjonsprosesser og rammebetingelsene for dette arbeidet.

Sist oppdatert: 2. juli 2023

Fra og med perioden 2016-2018 er innovasjonsundersøkelsen basert på definisjoner og begreper gitt av OECD og Eurostat i 4. utgave av den såkalte Oslo-manualen. Manualen er ikke oversatt til Norsk, men noen nøkkelbegreper er definert under. Ytterligere informasjon om innholdet i undersøkelsen kan også finnes på innrapporteringsssiden for foretakene, hvor skjemakopi og informasjon til respondentene er tilgjengelig.

Hva menes med innovasjon i undersøkelsen
En innovasjon i næringslivet er et produkt eller en forretningsprosess, eller en kombinasjon av de to, som er nye eller forbedret, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere produkter eller forretningsprosesser, og som er introdusert på markedet eller tatt i bruk av foretaket.

En innovasjon må være ny for foretaket, men den trenger ikke være ny for foretakets marked eller markedet for øvrig. En innovasjon trenger heller ikke være utviklet av foretaket selv. Med unntak for rent videresalg av produkter som i sin helhet er utviklet av andre er det en likevel å anse som en innovasjon om foretaket adopterer eller modifiserer innovasjoner som allerede finnes i markedet.

Produktinnovasjon (varer eller tjenester)
En produktinnovasjon er en ny eller forbedret vare eller tjeneste som er vesentlig annerledes enn foretakets tidligere varer eller tjenester og som har blitt gjort tilgjengelig på markedet. Endringer i design som utelukkende er av en estetisk art omfattes ikke.

Det er mulig for foretaket å ha introdusert både vare- og tjenesteinnovasjoner.

Innovasjon i forretningsprosesser
En innovasjon i forretningsprosesser er en ny eller forbedret forretningsprosess, for en eller flere driftsfunksjoner, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere forretningsprosesser og som har blitt implementert/tatt i bruk i foretaket.

Begrepet omfatter både prosesser for utvikling og produksjon av varer og tjenester, tidligere omtalt som "prosessinnovasjoner", men også organisasjons- og forretningsprosesser som i tidligere undersøkelser ble definert som organisasjons- og markedsinnovasjoner.

I undersøkelsen brukes kategoriene metoder eller prosesser for:

  • Vare- eller tjenesteproduksjon, inkludert metoder for å utvikle varer/tjenester
  • Levering, distribusjon eller logistikk
  • Informasjonsbehandling eller kommunikasjon
  • Regnskapsføring eller andre administrative formål
  • Organisasjonsprosedyrer eller av eksterne relasjoner
  • Ansvarsfordeling, beslutningstaking eller behandling av menneskelige ressurser (HRM)
  • Markedsføring, presentasjon, emballasje, produktplassering eller ettersalgstjenester

Prosessinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen. I statistikkbanken finnes det for perioden 2016-2018 en variabel kalt "Prosessinnovasjon (OM3)" som er et subsett av forretningsprosessinnovasjon, slik definert over, så nært som mulig slik prosessinnovasjon var definert i 3. utgave av Oslo-manualen og brukt i tidligere undersøkelser.

PP-innovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Foretak med innovasjonsaktivitet
Innovasjonsaktivitet omfatter alle utviklings-, organisatoriske-, finansielle- eller forretningsmessige aktiviteter, inkludert FoU, som er utført med tanke på å utvikle, ta i bruk eller introdusere en innovasjon i produkter eller forretningsprosesser. Det skilles altså mellom aktivitetene og utfallet. Det er mulig å ha hatt innovasjonsaktivitet over en gitt periode som ikke har resultert i en innovasjon.

Samarbeid om FoU- eller andre innovasjonsaktiviteter
Med samarbeid menes aktiv deltagelse sammen med andre foretak eller organisasjoner. Det er ikke en forutsetning at partene oppnår en økonomisk eller kommersiell gevinst av samarbeidet. Rent kontraktarbeid hvor det ikke eksisterer et aktivt samarbeid fra begge parter omfattes ikke.

Organisasjonsinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Markedsinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Standard for næringsgruppering, SN2007, basert på EU-standarden NACE Rev. 2 og FN-standarden ISIC.

Størrelsesgruppe basert på antall sysselsatte i foretaket:
○ 5-9 sysselsatte
○ 10-19 sysselsatte
○ 20-49 sysselsatte
○ 50-99 sysselsatte
○ 100-199 sysselsatte
○ 200-499 sysselsatte
○ Over 499 sysselsatte

Navn: Innovasjon i næringslivet
Emne: Teknologi og innovasjon

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling (421)

Nasjonalt, men delvis tilrettelagt med mulighet for nedbryting etter fylke og økonomisk region.

Undersøkelsen gjennomføres annethvert år med en observasjonsperiode på tre år. Referanseåret er siste år i observasjonsperioden. De fleste tallene I undersøkelsen måler kvalitative egenskaper ved foretakene gjennom hele observasjonsperioden, men enkelte kvantitative størrelser relatert til ansatte, investeringer og omsetning kun gjelder for referanseåret.

Eurostat og OECD.

Mikrodata samt informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres permanent.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge næringslivets innovasjons- og nyskapningsaktivitet. Undersøkelsen er utformet i samsvar med internasjonale standarder utarbeidet av OECD og EU og er en viktig del av myndighetenes informasjons­grunnlag for å vurdere innrettingen av norsk nærings- og innovasjonspolitikk.

Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS) som har utviklet seg gradvis siden første innovasjonsundersøkelse (CIS1) som ble gjennomført for året 1992. CIS2 ble gjennomført for referanseåret 1997, CIS3 for 2001 og CIS4 for 2004. Deretter er undersøkelsen gjennomført hvert annet år.

Brukere er blant andre fagdepartementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, virkemiddelapparatet og næringslivsorganisasjoner. Undersøkelsen er viktig for evaluering av både innovasjonspolitikken og den generelle næringspolitikken. Den blir også brukt av OECD og Eurostat for forskningsformål, analyse og internasjonale sammenligninger.

Mellom 1997 og 2012 ble undersøkelsen sendt ut sammen med undersøkelsen om FoU i næringslivet og fra 2001 til 2012 integrert i samme skjema.

Enkelte variable som brukes i undersøkelsen og som rapporteres internasjonalt er basert på registerdata eller datainnsamling for annen statistikk. Dette omfatter blant annet foretakenes omsetning, sysselsetting og konserntilknytning samt de ansattes utdanningsnivå.

Data for omsetning publisert i undersøkelsen kan, avhengig av publiseringstidspunkt, avvike fra offisielle omsetningstall for de aktuelle enhetene. Dette kan forekomme i tilfeller hvor innovasjonsundersøkelsen publiseres før endelige omsetningstall og det vil i slike tilfeller være brukt en kombinasjon av foreløpige tall og andre kilder. I tillegg har innovasjonsundersøkelsen avvikende definisjoner av omsetning for næringer innen finans- og forsikringer. Undersøkelsens omsetningstall bør således bare brukes i kontekst av andre variable slik som andelen av foretakenes omsetning som kommer fra innovasjoner og foretakenes innovasjonsinvesteringer.

Undersøkelsen samler inn overslag over næringslivets samlede FoU-aktivitet, men brukere gjøres oppmerksom på at den autorative kilden for norsk FoU-statistikk er FoU-undersøkelsen. FoU-tall i innovasjonsundersøkelsen er avgitt betydelig tidligere på året og har ikke gjennomgått en like stor grad av kontroll og editering. Det er også sannsynlig at undersøkelsene ofte har forskjellige rapportører i foretakene.

Tidligere gjennomgang av tall rapportert i FoU- og innovasjonsundersøkelsene viser at undersøkelsene i stor grad fanger samme underliggende dimensjon, men at det kan være betydelige avvik på foretaksnivå. Det er også observert tendenser til at noen foretak rapporterer egenutførte FoU kostnader i FoU-undersøkelsen som spesifiseres som andre innovasjonskostnader i innovasjonsundersøkelsen. Innovasjonsundersøkelsens anslag for egenutførte FoU-kostnader har typisk vært noe lavere enn i FoU-undersøkelsen.

Statistikkloven. Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, § 10 om opplysningsplikt.

Fra og med 2022:
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

Implementerende kommisjonsforordning (EU) 2022/1092 av 30 Juni 2022, som definerer tekniske spesifikasjoner og innholdskrav for temaet ‘Innovasjon’, slik det følger av (EU) 2019/2152.

Til og med 2020:
Europarlaments- og Rådsbeslutning nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om produksjon og utvikling av en Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Implementerende kommisjonsforordning nr. 995/2012 av 26. oktober 2012 om produksjon og utvikling av Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Målpopulasjonen er hele næringslivet, med visse unntak.

Undersøkelsen dekker i praksis gruppene 03, 05-33, 35-39, 41-43, 46, 49-53, 55-56, 58-66, 70-74, 79 og 82 i Standard for næringsgruppering, SN2007.

Foretak med minst 5 sysselsatte i referanseåret, unntatt næringene 41-43, 49-53 og 56 hvor det av hensyn til den samlede oppgavebyrden ovenfor næringslivet kun dekkes foretak med minst 20 sysselsatte.

Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som benytter det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) som grunndata.

Undersøkelsen omfatter alle enheter i næringslivet med minst 50 sysselsatte. For enheter med 5-49 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg, stratifisert etter 2-siffer næring og størrelsesgruppe (5-9, 10-19 og 20-49 sysselsatte samt for 50-99 sysselsatte i enkelte næringer). Trekkprosenten varierer mellom 30 og 10 prosent, avhengig av størrelsesgruppe og antall enheter i stratumet. Det er fulltelling for alle enheter med minst 50 sysselsatte (100 sysselsatte i enkelte næringer) samt for foretak uavhengig av størrelse som tidligere har rapportert FoU-aktivitet over en grenseverdi.

Det samlede utvalget er på ca. 7 000 enheter.

Enheten i undersøkelsen er foretak . Et foretak er den juridiske enheten og kan bestå av en eller flere virksomheter (bedrifter).

Elektronisk innrapportering på Altinn.

Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll (om skjema er fylt ut, om det er noen åpenbare feil mv.) Etter at alle dataene er maskinelt tilgjengelig, blir mer detaljerte kontroller foretatt, også kontroller mot forrige undersøkelse og mot andre datakilder.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet vektede totaltall for hele populasjonen.

Det har vært endringer i gjennomføringen av undersøkelsen og i datainnsamlingen over tid. Disse endringene er omtalt i avsnittet "Sammenlignbarhet over tid og sted" under.

Ikke relevant

Statistikken følger føringene i Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) og SSBs regler for konfidensialitet.

Enkelte spørsmål stilles i hver undersøkelse, mens andre kun er inkluderes sporadisk eller periodisk. Enkelte spørsmål kan også være særegne for den norske undersøkelsen eller er spesielt tilpasset nasjonale formål og brukerbehov. I tillegg er undersøkelsen under løpende utvikling og kan inneholde engangsmoduler eller bearbeidede utgaver av tidligere spørsmål.

Statistikkbanken inneholder pdd. kun de delene av undersøkelsen som har vært mest stabile siden 2008. Ytterligere data har blitt publisert som en del av Indikatorrapporten, utgitt av Norges forskningsråd og utarbeidet i samarbeid med SSB og andre relevante aktører på feltet.

Brukere bør være oppmerksom på at undersøkelsen er under kontinuerlig utvikling og at at det vil kunne være forskjeller i populasjon og innhold, både over tid og målt mot andre land. Internasjonale sammenlikninger basert på en felles minimumspopulasjon publiseres av Eurostat.

For relative tall (prosenter) vil forholdsvis små utslag i antall enheter kunne variere forholdvis mye over fra undersøkelse til undersøkelse for de individuelle næringsaggregatene hvor det er få enheter i populasjonen.

Undersøkelsen for 2012-2014 representerte et brudd i dataserien i forhold til tidligere publiseringer, til og med perioden 2010-2012. Referansenivået fra og med undersøkelsen for 2012-2014 er tall for perioden 2011-2013 som kan finnes i statistikkbanken. Mer om bakgrunnen for denne endringen og om hvordan tallene avviker fra foregående undersøkelser er nærmere omtalt i en separat artikkel.

Fra og med perioden 2014-2016 har datainnsamlingen for undersøkelsen har gått over til å benytte Altinn som rapporteringsplattform og all kommunikasjon med foretakene foregår som hovedregel nå elektronisk. Selv om spørsmålsformuleringene som er brukt i så stor grad som mulig samsvarer med tidligere har dette nødvendigvis medført strukturelle endringer i skjemautformingen enkelte steder.

SSB har observert visse tendenser i datamaterialet til at disse faktorene kan ha påvirket resultatene, men det er vanskelig å avgjøre i nøyaktig i hvilken grad slike effekter utgjør en substansiell forskjell. Det bør derfor vises forsiktighet når det kommer til å trekke konklusjoner kun basert på en direkte sammenlikning av disse tallene opp mot de to foregående undersøkelsene for 2011-2013 og 2012-2014.

Fra og med undersøkelsen for 2016-2018 er skjemaet og tilhørende definisjoner basert på 4. utgave av Oslo-manualen. Endringer av de underliggende definisjonene og i utformingen av en rekke spørsmål innebærer et brudd i statistikken og nye tabeller i statistikkbanken. Selv om tallene av den grunn ikke er direkte sammenliknbare med tidligere undersøkelser tyder ikke resultatene i seg selv på at oppgavegiverne rapporterer substansielt annerledes enn i tidligere undersøkelser.

Innovasjonsbegrepet kan, for enkelte foretak, være vanskelig å forstå og avgrense fra beslektet virksomhet.

Svarandelen er forholdsvis høy, ~99 prosent, og resultatene skulle derfor ikke inneholde vesentlige skjevheter pga. frafall. Grunnet kontroller etablert i den elektroniske datainnsamlingen er partielt frafall, andelen ubesvarte spørsmål i de mottatte skjemaene, nesten ikke-eksisterende.

Utvalg og populasjon baseres på Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og stratifiseringen etter tosifret næring (SN 2007) og antall sysselsatte er avhengig av denne datakilden. Feil eller manglende oppdatering av disse kjennemerkene, samt manglende oppdatering av enheter (avgang og tilgang) vil kunne påvirke undersøkelsens resultater.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet totaltall for hele populasjonen. Dette medfører at det er en viss modellusikkerhet knyttet til resultatene.

For hele næringslivet under ett antas modellusikkerheten for undersøkelsens hovedvariable å være på om lag +/- 1,5 prosentpoeng ved et 95 prosents prediksjonsintervall. For nedbrytinger etter hovednæring og størrelse antas usikkerheten å være på under +/- 3,5 prosentpoeng. I enkeltnæringer, særlig næringer med mange små foretak, kan imidlertid modellusikkerheten være betydelig.

Omsetningstallene i undersøkelsen bruker omsetningstall for referanseåret fra VoF som foretrukket kilde, supplert av MVA-registeret i referanseåret hvis endelige omsetningstall fra VoF ikke er tilgjengelig på publiseringstidspunktet. En annen supplerende datakilde er strukturstatistikk for foregående år. I tillegg brukes rateimputering og manuell justering basert på øvrig tilgjengelig regnskapsinformasjon, årsrapporter mm. Omsetningstallene i undersøkelsen har som sitt primære formål å være kontekstuell informasjon for foretakenes innovasjonsinvesteringer og som referanseinformasjon for å beregne andelen av næringslivets omsetning som stammer fra innovasjoner. De bør ikke sees på som autorative volumtall for de publiserte nedbrytingene utenfor konteksten av innovasjonsundersøkelsen.

Registerbasert omsetning kan være problematisk i visse tilfeller, særlig for foretak i større konsern. Her kan det oppstå uklarhet i hvilken omsetning rapportørene legger til grunn for svarene de oppgir. For eksempel kan det være at foretaket legger opp til at all innovasjon skal rapporteres på et over­ordnet/administrativt foretak, som i register har en begrenset omsetning, heller enn på operative foretak som er registrert med en høyere omsetning.

Undersøkelsen samler inn egne hovedtall for foretakenes egenutførte og innkjøpte forskning og utvikling (FoU). Disse samles typisk inn tidligere på året og har som sitt primærformål å bidra til kvalitetssikringen av øvrige rapporterte innovasjonskostnader/-investeringer. FoU-undersøkelsen er den autorative kilden for nivået på næringslivets FoU-innsats.

Grunnet statistikkens omfang og varierende tilgjengelighet på nødvendige data fra andre kilder har det tidvis blitt publisert i to omganger av aktualitetshensyn.

Ved den senere publiseringen vil typisk også de tidligere publiserte tallene bli oppdatert med sist tilgjengelige data. Slike endringer vil bli merket og har erfaringsmessig ikke vært av en substansiell karakter.

Eventuelle feil eller større justeringer vil bli påpekt særskilt.

Kontakt