Statistikk om

Innovasjon i næringslivet

Undersøkelsen om innovasjon i næringslivet måler norske foretaks evne til nyskaping og omstilling innenfor områdene produkter (varer og tjenester), prosesser, organisasjon og marked. Statistikken gir også informasjon om foretakenes innovasjonsprosesser og rammebetingelsene for dette arbeidet.

Oppdatert: 11. desember 2025

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Utvalgte tall fra denne statistikken

Tabell 1Innovasjon i næringslivet

Innovasjon i næringslivet
	Prosent av alle foretak				Prosent av foretak med innovasjons- aktivitet	1000 kroner
	2022-2024					2020
	Innovasjonsaktivitet	Produkt- eller forretningsprosess- innovasjon	Produktinnovasjon	Forretningsprosess- innovasjon	Foretak med samarbeid om FoU eller innovasjon	Totale innovasjons- kostnader
Alle næringer	60	57	32	49	40	74 579 776
Industri	63	59	37	48	43	18 480 422
Tjenesteytende næringer	62	59	36	51	40	45 229 668
Andre næringer	49	45	14	42	35	10 869 686

Foretakenes størrelse
5-9 sysselsatte	61	57	33	49	42	6 923 791
10-19 sysselsatte	63	60	38	53	42	9 136 414
20-49 sysselsatte	54	51	25	45	32	12 819 150
50-99 sysselsatte	62	57	30	49	37	8 526 604
100-199 sysselsatte	68	62	37	52	44	7 692 353
200-499 sysselsatte	72	66	45	58	58	8 613 289
500 sysselsatte og over	81	76	56	69	70	20 868 174

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 12802

Statistikkbanken kildetabell 12808

Statistikkbanken kildetabell 12792

Tabell 2Innovasjonstype etter detaljert næring

Innovasjonstype etter detaljert næring
	Prosent av alle foretak
	2022-2024
	Innovasjons- aktivitet	Produkt- eller forretnings prosess innovasjon	Både produkt og forretnings- prosess innovasjon	Produkt- innovasjon	Produkt- innovasjon (varer)	Produkt- innovasjon (tjenester)	Prosess- innovasjon (OM3)	Forretningsprosess- innovasjon
Alle næringer	60	57	25	32	25	22	44	49
Fiske, fangst og akvakultur	62	54	17	19	18	15	47	52
Bergverksdrift og utvinning	51	40	17	25	21	13	32	33
Næringsmiddelindustri	62	60	27	43	41	11	41	44
Drikkevareindustri	76	76	43	53	49	16	50	66
Tekstilindustri	66	64	29	49	48	15	39	44
Bekledningsindustri	50	47	21	28	25	5	39	41
Lær- og lærvareindustri	0	0	0	0	0	0	0	0
Trelast- og trevareindustri	62	58	19	24	24	5	46	53
Papir- og papirvareindustri	73	55	41	50	46	14	41	46
Trykking, grafisk industri	52	47	25	26	25	17	46	46
Petroleums-, kullvare- og kjemisk industri	85	78	34	55	54	20	49	57
Farmasøytisk industri	77	65	36	47	47	24	47	53
Gummivare- og plastindustri	79	78	41	56	52	27	55	63
Mineralproduktindustri	69	58	21	32	29	11	40	47
Metallindustri	75	59	25	27	27	7	53	57
Metallvareindustri	55	54	19	26	23	14	44	47
Data- og elektronisk industri	84	74	43	60	59	26	57	57
Elektroteknisk industri	74	67	28	42	35	17	50	53
Maskinindustri	76	73	37	61	59	32	47	49
Motorkjøretøyindustri	61	59	29	42	42	7	33	46
Transportmiddelindustri ellers	65	58	16	26	22	17	41	48
Møbelindustri	65	62	28	49	49	12	41	42
Annen industri	77	66	28	44	44	23	50	51
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr	48	44	16	19	15	9	39	41
Kraftforsyning	80	73	18	26	12	25	60	65
Vann, avløp og renovasjon	57	55	20	24	14	19	48	52
Bygge- og anleggsvirksomhet	42	40	7	9	5	6	32	38
Agentur- og engroshandel	58	56	26	34	29	17	42	47
Transport og lagring	44	43	11	13	3	13	37	40
Overnattingsvirksomhet	49	47	13	17	11	11	36	44
Serveringsvirksomhet	41	40	10	14	10	8	31	37
Forlagsvirksomhet	73	70	48	56	41	50	60	63
Film- og TV-prod., musikkutgivelse	54	43	11	17	10	9	24	38
Radio- og fjernsynskringkasting	58	52	21	28	7	24	35	45
Telekommunikasjon	66	60	24	33	24	26	40	51
IT-tjenester	84	79	51	63	46	56	61	67
Informasjonstjenester	85	83	58	74	47	63	66	67
Finansiering og forsikring	67	63	28	32	16	28	57	59
Hovedkontortjen. og adm. rådgivning	65	62	27	32	15	28	55	57
Arkitekter og tekniske konsulenter	61	54	28	34	24	27	42	48
Forskning og utviklingsarbeid	92	74	50	59	51	36	60	65
Reklamevirksomhet og markedsundersøkelser	64	61	30	38	20	34	51	53
Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet	71	67	36	44	34	38	53	59
Reisebyråer og reisearrangører	60	60	16	32	17	31	40	43
Forretningsm. tjenesteyt. ellers	69	66	28	41	28	35	43	52

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 12791

Tabell 3Innovasjon i næringslivet. Etter hovednæring og sysselsettingsgruppe

Innovasjon i næringslivet. Etter hovednæring og sysselsettingsgruppe
	Prosent av alle foretak
	2022-2024
	Innovasjons- aktivitet	Produkt eller forretnings-prosess innovasjon	Både produkt og forretnings- prosess innovasjon	Produkt- innovasjon	Produkt- innovasjon (varer)	Produkt- innovasjon (tjenester)	Prosess- innovasjon (OM3)	Forretnings- prosess innovasjon
Alle næringer	60	57	25	32	25	22	44	49
Industri	63	59	25	37	34	14	44	48
Tjenesteytende næringer	62	59	28	36	26	27	46	51
Andre næringer	49	45	11	14	9	10	37	42

Foretakenes størrelse
5-9 sysselsatte	61	57	25	33	27	22	44	49
10-19 sysselsatte	63	60	31	38	29	26	48	53
20-49 sysselsatte	54	51	19	25	18	17	39	45
50-99 sysselsatte	62	57	22	30	22	18	44	49
100-199 sysselsatte	68	62	26	37	26	23	47	52
200-499 sysselsatte	72	66	37	45	35	31	53	58
500 sysselsatte og over	81	76	49	56	38	45	65	69

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 12792

Se alle tall fra denne statistikkenVi har flere tall for denne statistikken i Statistikkbanken. Lag figurer og tabeller med tallene du trenger.

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 2. juli 2023.

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fra og med perioden 2016-2018 er innovasjonsundersøkelsen basert på definisjoner og begreper gitt av OECD og Eurostat i 4. utgave av den såkalte Oslo-manualen. Manualen er ikke oversatt til Norsk, men noen nøkkelbegreper er definert under. Ytterligere informasjon om innholdet i undersøkelsen kan også finnes på innrapporteringsssiden for foretakene, hvor skjemakopi og informasjon til respondentene er tilgjengelig.

Hva menes med innovasjon i undersøkelsen
En innovasjon i næringslivet er et produkt eller en forretningsprosess, eller en kombinasjon av de to, som er nye eller forbedret, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere produkter eller forretningsprosesser, og som er introdusert på markedet eller tatt i bruk av foretaket.

En innovasjon må være ny for foretaket, men den trenger ikke være ny for foretakets marked eller markedet for øvrig. En innovasjon trenger heller ikke være utviklet av foretaket selv. Med unntak for rent videresalg av produkter som i sin helhet er utviklet av andre er det en likevel å anse som en innovasjon om foretaket adopterer eller modifiserer innovasjoner som allerede finnes i markedet.

Produktinnovasjon (varer eller tjenester)
En produktinnovasjon er en ny eller forbedret vare eller tjeneste som er vesentlig annerledes enn foretakets tidligere varer eller tjenester og som har blitt gjort tilgjengelig på markedet. Endringer i design som utelukkende er av en estetisk art omfattes ikke.

Det er mulig for foretaket å ha introdusert både vare- og tjenesteinnovasjoner.

Innovasjon i forretningsprosesser
En innovasjon i forretningsprosesser er en ny eller forbedret forretningsprosess, for en eller flere driftsfunksjoner, som skiller seg vesentlig fra foretakets tidligere forretningsprosesser og som har blitt implementert/tatt i bruk i foretaket.

Begrepet omfatter både prosesser for utvikling og produksjon av varer og tjenester, tidligere omtalt som "prosessinnovasjoner", men også organisasjons- og forretningsprosesser som i tidligere undersøkelser ble definert som organisasjons- og markedsinnovasjoner.

I undersøkelsen brukes kategoriene metoder eller prosesser for:

Vare- eller tjenesteproduksjon, inkludert metoder for å utvikle varer/tjenester
Levering, distribusjon eller logistikk
Informasjonsbehandling eller kommunikasjon
Regnskapsføring eller andre administrative formål
Organisasjonsprosedyrer eller av eksterne relasjoner
Ansvarsfordeling, beslutningstaking eller behandling av menneskelige ressurser (HRM)
Markedsføring, presentasjon, emballasje, produktplassering eller ettersalgstjenester

Prosessinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen. I statistikkbanken finnes det for perioden 2016-2018 en variabel kalt "Prosessinnovasjon (OM3)" som er et subsett av forretningsprosessinnovasjon, slik definert over, så nært som mulig slik prosessinnovasjon var definert i 3. utgave av Oslo-manualen og brukt i tidligere undersøkelser.

PP-innovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Foretak med innovasjonsaktivitet
Innovasjonsaktivitet omfatter alle utviklings-, organisatoriske-, finansielle- eller forretningsmessige aktiviteter, inkludert FoU, som er utført med tanke på å utvikle, ta i bruk eller introdusere en innovasjon i produkter eller forretningsprosesser. Det skilles altså mellom aktivitetene og utfallet. Det er mulig å ha hatt innovasjonsaktivitet over en gitt periode som ikke har resultert i en innovasjon.

Samarbeid om FoU- eller andre innovasjonsaktiviteter
Med samarbeid menes aktiv deltagelse sammen med andre foretak eller organisasjoner. Det er ikke en forutsetning at partene oppnår en økonomisk eller kommersiell gevinst av samarbeidet. Rent kontraktarbeid hvor det ikke eksisterer et aktivt samarbeid fra begge parter omfattes ikke.

Organisasjonsinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Markedsinnovasjon
Begrepet brukes ikke lenger i innovasjonsundersøkelsen fra og med 2018 eller i 4. utgave av Oslo-manualen.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering, SN2007, basert på EU-standarden NACE Rev. 2 og FN-standarden ISIC.

Størrelsesgruppe basert på antall sysselsatte i foretaket:
○ 5-9 sysselsatte
○ 10-19 sysselsatte
○ 20-49 sysselsatte
○ 50-99 sysselsatte
○ 100-199 sysselsatte
○ 200-499 sysselsatte
○ Over 499 sysselsatte

Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge næringslivets innovasjons- og nyskapningsaktivitet. Undersøkelsen er utformet i samsvar med internasjonale standarder utarbeidet av OECD og EU og er en viktig del av myndighetenes informasjonsgrunnlag for å vurdere innrettingen av norsk nærings- og innovasjonspolitikk.

Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Innovation Survey (CIS) som har utviklet seg gradvis siden første innovasjonsundersøkelse (CIS1) som ble gjennomført for året 1992. CIS2 ble gjennomført for referanseåret 1997, CIS3 for 2001 og CIS4 for 2004. Deretter er undersøkelsen gjennomført hvert annet år.

Brukere og bruksområder

Brukere er blant andre fagdepartementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, virkemiddelapparatet og næringslivsorganisasjoner. Undersøkelsen er viktig for evaluering av både innovasjonspolitikken og den generelle næringspolitikken. Den blir også brukt av OECD og Eurostat for forskningsformål, analyse og internasjonale sammenligninger.

Likebehandling av brukere

Se SSBs prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Mellom 1997 og 2012 ble undersøkelsen sendt ut sammen med undersøkelsen om FoU i næringslivet og fra 2001 til 2012 integrert i samme skjema.

Enkelte variable som brukes i undersøkelsen og som rapporteres internasjonalt er basert på registerdata eller datainnsamling for annen statistikk. Dette omfatter blant annet foretakenes omsetning, sysselsetting og konserntilknytning samt de ansattes utdanningsnivå.

Data for omsetning publisert i undersøkelsen kan, avhengig av publiseringstidspunkt, avvike fra offisielle omsetningstall for de aktuelle enhetene. Dette kan forekomme i tilfeller hvor innovasjonsundersøkelsen publiseres før endelige omsetningstall og det vil i slike tilfeller være brukt en kombinasjon av foreløpige tall og andre kilder. I tillegg har innovasjonsundersøkelsen avvikende definisjoner av omsetning for næringer innen finans- og forsikringer. Undersøkelsens omsetningstall bør således bare brukes i kontekst av andre variable slik som andelen av foretakenes omsetning som kommer fra innovasjoner og foretakenes innovasjonsinvesteringer.

Undersøkelsen samler inn overslag over næringslivets samlede FoU-aktivitet, men brukere gjøres oppmerksom på at den autorative kilden for norsk FoU-statistikk er FoU-undersøkelsen. FoU-tall i innovasjonsundersøkelsen er avgitt betydelig tidligere på året og har ikke gjennomgått en like stor grad av kontroll og editering. Det er også sannsynlig at undersøkelsene ofte har forskjellige rapportører i foretakene.

Tidligere gjennomgang av tall rapportert i FoU- og innovasjonsundersøkelsene viser at undersøkelsene i stor grad fanger samme underliggende dimensjon, men at det kan være betydelige avvik på foretaksnivå. Det er også observert tendenser til at noen foretak rapporterer egenutførte FoU kostnader i FoU-undersøkelsen som spesifiseres som andre innovasjonskostnader i innovasjonsundersøkelsen. Innovasjonsundersøkelsens anslag for egenutførte FoU-kostnader har typisk vært noe lavere enn i FoU-undersøkelsen.

Lovhjemmel

Statistikkloven. Lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, § 10 om opplysningsplikt.

EØS-referanse

Fra og med 2022:
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

Implementerende kommisjonsforordning (EU) 2022/1092 av 30 Juni 2022, som definerer tekniske spesifikasjoner og innholdskrav for temaet ‘Innovasjon’, slik det følger av (EU) 2019/2152.

Til og med 2020:
Europarlaments- og Rådsbeslutning nr. 1608/2003/EF av 22. juli 2003 om produksjon og utvikling av en Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Implementerende kommisjonsforordning nr. 995/2012 av 26. oktober 2012 om produksjon og utvikling av Felleskapsstatistikk over vitenskap og teknologi.

Omfang

Målpopulasjonen er hele næringslivet, med visse unntak.

Undersøkelsen dekker i praksis gruppene 03, 05-33, 35-39, 41-43, 46, 49-53, 55-56, 58-66, 70-74, 79 og 82 i Standard for næringsgruppering, SN2007.

Foretak med minst 5 sysselsatte i referanseåret, unntatt næringene 41-43, 49-53 og 56 hvor det av hensyn til den samlede oppgavebyrden ovenfor næringslivet kun dekkes foretak med minst 20 sysselsatte.

Datakilder og utvalg

Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse som benytter det sentrale virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) som grunndata.

Undersøkelsen omfatter alle enheter i næringslivet med minst 50 sysselsatte. For enheter med 5-49 sysselsatte er det trukket et tilfeldig utvalg, stratifisert etter 2-siffer næring og størrelsesgruppe (5-9, 10-19 og 20-49 sysselsatte samt for 50-99 sysselsatte i enkelte næringer). Trekkprosenten varierer mellom 30 og 10 prosent, avhengig av størrelsesgruppe og antall enheter i stratumet. Det er fulltelling for alle enheter med minst 50 sysselsatte (100 sysselsatte i enkelte næringer) samt for foretak uavhengig av størrelse som tidligere har rapportert FoU-aktivitet over en grenseverdi.

Det samlede utvalget er på ca. 7 000 enheter.

Enheten i undersøkelsen er foretak . Et foretak er den juridiske enheten og kan bestå av en eller flere virksomheter (bedrifter).

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektronisk innrapportering på Altinn.

Alle skjemaer gjennomgår en mottakskontroll (om skjema er fylt ut, om det er noen åpenbare feil mv.) Etter at alle dataene er maskinelt tilgjengelig, blir mer detaljerte kontroller foretatt, også kontroller mot forrige undersøkelse og mot andre datakilder.

For enheter med mindre enn 50 sysselsatte er undersøkelsen basert på et utvalg av enheter. På grunnlag av disse enhetene blir det for hvert stratum (næring og størrelsesgruppe) beregnet vektede totaltall for hele populasjonen.

Det har vært endringer i gjennomføringen av undersøkelsen og i datainnsamlingen over tid. Disse endringene er omtalt i avsnittet "Sammenlignbarhet over tid og sted" under.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikken følger føringene i Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) og SSBs regler for konfidensialitet.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Enkelte spørsmål stilles i hver undersøkelse, mens andre kun er inkluderes sporadisk eller periodisk. Enkelte spørsmål kan også være særegne for den norske undersøkelsen eller er spesielt tilpasset nasjonale formål og brukerbehov. I tillegg er undersøkelsen under løpende utvikling og kan inneholde engangsmoduler eller bearbeidede utgaver av tidligere spørsmål.

Statistikkbanken inneholder pdd. kun de delene av undersøkelsen som har vært mest stabile siden 2008. Ytterligere data har blitt publisert som en del av Indikatorrapporten, utgitt av Norges forskningsråd og utarbeidet i samarbeid med SSB og andre relevante aktører på feltet.

Brukere bør være oppmerksom på at undersøkelsen er under kontinuerlig utvikling og at at det vil kunne være forskjeller i populasjon og innhold, både over tid og målt mot andre land. Internasjonale sammenlikninger basert på en felles minimumspopulasjon publiseres av Eurostat.

For relative tall (prosenter) vil forholdsvis små utslag i antall enheter kunne variere forholdvis mye over fra undersøkelse til undersøkelse for de individuelle næringsaggregatene hvor det er få enheter i populasjonen.

Undersøkelsen for 2012-2014 representerte et brudd i dataserien i forhold til tidligere publiseringer, til og med perioden 2010-2012. Referansenivået fra og med undersøkelsen for 2012-2014 er tall for perioden 2011-2013 som kan finnes i statistikkbanken. Mer om bakgrunnen for denne endringen og om hvordan tallene avviker fra foregående undersøkelser er nærmere omtalt i en separat artikkel.

Fra og med perioden 2014-2016 har datainnsamlingen for undersøkelsen har gått over til å benytte Altinn som rapporteringsplattform og all kommunikasjon med foretakene foregår som hovedregel nå elektronisk. Selv om spørsmålsformuleringene som er brukt i så stor grad som mulig samsvarer med tidligere har dette nødvendigvis medført strukturelle endringer i skjemautformingen enkelte steder.

SSB har observert visse tendenser i datamaterialet til at disse faktorene kan ha påvirket resultatene, men det er vanskelig å avgjøre i nøyaktig i hvilken grad slike effekter utgjør en substansiell forskjell. Det bør derfor vises forsiktighet når det kommer til å trekke konklusjoner kun basert på en direkte sammenlikning av disse tallene opp mot de to foregående undersøkelsene for 2011-2013 og 2012-2014.

Fra og med undersøkelsen for 2016-2018 er skjemaet og tilhørende definisjoner basert på 4. utgave av Oslo-manualen. Endringer av de underliggende definisjonene og i utformingen av en rekke spørsmål innebærer et brudd i statistikken og nye tabeller i statistikkbanken. Selv om tallene av den grunn ikke er direkte sammenliknbare med tidligere undersøkelser tyder ikke resultatene i seg selv på at oppgavegiverne rapporterer substansielt annerledes enn i tidligere undersøkelser.

Feilkilder og usikkerhet

Innovasjonsbegrepet kan, for enkelte foretak, være vanskelig å forstå og avgrense fra beslektet virksomhet.

Svarandelen er forholdsvis høy, ~99 prosent, og resultatene skulle derfor ikke inneholde vesentlige skjevheter pga. frafall. Grunnet kontroller etablert i den elektroniske datainnsamlingen er partielt frafall, andelen ubesvarte spørsmål i de mottatte skjemaene, nesten ikke-eksisterende.

Utvalg og populasjon baseres på Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og stratifiseringen etter tosifret næring (SN 2007) og antall sysselsatte er avhengig av denne datakilden. Feil eller manglende oppdatering av disse kjennemerkene, samt manglende oppdatering av enheter (avgang og tilgang) vil kunne påvirke undersøkelsens resultater.

For hele næringslivet under ett antas modellusikkerheten for undersøkelsens hovedvariable å være på om lag +/- 1,5 prosentpoeng ved et 95 prosents prediksjonsintervall. For nedbrytinger etter hovednæring og størrelse antas usikkerheten å være på under +/- 3,5 prosentpoeng. I enkeltnæringer, særlig næringer med mange små foretak, kan imidlertid modellusikkerheten være betydelig.

Omsetningstallene i undersøkelsen bruker omsetningstall for referanseåret fra VoF som foretrukket kilde, supplert av MVA-registeret i referanseåret hvis endelige omsetningstall fra VoF ikke er tilgjengelig på publiseringstidspunktet. En annen supplerende datakilde er strukturstatistikk for foregående år. I tillegg brukes rateimputering og manuell justering basert på øvrig tilgjengelig regnskapsinformasjon, årsrapporter mm. Omsetningstallene i undersøkelsen har som sitt primære formål å være kontekstuell informasjon for foretakenes innovasjonsinvesteringer og som referanseinformasjon for å beregne andelen av næringslivets omsetning som stammer fra innovasjoner. De bør ikke sees på som autorative volumtall for de publiserte nedbrytingene utenfor konteksten av innovasjonsundersøkelsen.

Registerbasert omsetning kan være problematisk i visse tilfeller, særlig for foretak i større konsern. Her kan det oppstå uklarhet i hvilken omsetning rapportørene legger til grunn for svarene de oppgir. For eksempel kan det være at foretaket legger opp til at all innovasjon skal rapporteres på et overordnet/administrativt foretak, som i register har en begrenset omsetning, heller enn på operative foretak som er registrert med en høyere omsetning.

Undersøkelsen samler inn egne hovedtall for foretakenes egenutførte og innkjøpte forskning og utvikling (FoU). Disse samles typisk inn tidligere på året og har som sitt primærformål å bidra til kvalitetssikringen av øvrige rapporterte innovasjonskostnader/-investeringer. FoU-undersøkelsen er den autorative kilden for nivået på næringslivets FoU-innsats.

Revisjon

Grunnet statistikkens omfang og varierende tilgjengelighet på nødvendige data fra andre kilder har det tidvis blitt publisert i to omganger av aktualitetshensyn.

Ved den senere publiseringen vil typisk også de tidligere publiserte tallene bli oppdatert med sist tilgjengelige data. Slike endringer vil bli merket og har erfaringsmessig ikke vært av en substansiell karakter.

Eventuelle feil eller større justeringer vil bli påpekt særskilt.