Det var en nominell vekst i totale FoU-utgifter på 9 prosent. Veksten var klart høyest i næringslivet, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Justert for lønns- og prisvekst utgjorde realveksten i de totale FoU-utgiftene 2,3 prosent. Se nærmere om utviklingen i de ulike sektorene nedenfor.
Hvilke utgiftsarter er størst?
FoU-utgifter til lønn utgjør over 60 prosent av de totale FoU-utgiftene og i absolutte beløp er det høyest vekst i disse midlene. Lønnsmidlene til FoU økte med 3,6 milliarder til totalt 54 milliarder kroner, mens andre driftsutgifter økte med 2,8 milliarder kroner til 28,2 milliarder kroner i 2022. Det er kapitalutgiftene til FoU som hadde den største prosentvise veksten med 13 prosent og utgiftene til bygg utgjorde mesteparten. Det er vanlig med svingninger i disse utgiftene. Størstedelen av FoU-utgiftene til bygg er knyttet til lærestedene.
Næringslivets FoU øker
Foretak med minst 10 sysselsatte i næringslivet brukte nærmere 43 milliarder kroner på FoU i 2022, over 4 milliarder mer enn i 2021. Foreløpige tall viser dermed at næringslivet hadde den sterkeste veksten i FoU-utgiftene i 2022 blant de tre FoU-utførende sektorene, 12 prosent nominelt. FoU-utgiftene har økt i både industri, tjenestenæringer og andre næringer. I tjenestenæringene ble det utført FoU for 24,6 milliarder kroner i 2022, mens industriforetakene utførte FoU for 13,4 milliarder kroner.
I tillegg utførte foretak med 5–9 sysselsatte FoU for 3,7 milliarder kroner i 2022, nominelt om lag samme nivå som i 2021. Næringslivstallene ellers i artikkelen gjelder foretak med minst 10 sysselsatte.
Svingninger i kapitalutgifter til FoU i instituttsektoren
I instituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning og andre institusjoner som utfører FoU i offentlig sektor, inklusive helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus. viser resultatene fra FoU-undersøkelsen at FoU-utgiftene utgjorde
17 milliarder kroner. Det tilsvarer en nominell vekst på nærmere 3 prosent. Det var nedgang i kapitalutgiftene, mens det var en nominell vekst i driftsutgiftene på 8 prosent. Det er andre driftsutgifter utenom lønn som har den sterkeste veksten i sektoren. Kapitalutgiftene i 2022 er på om lag samme nivå som i 2020, etter at de lå høyere i 2021. Det er vanlig med svingninger i denne typen FoU-utgifter.
Litt vekst i universitets- og høgskolesektorens FoU
I 2022 ble det brukt 29 milliarder kroner på FoU i universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner med et visst omfang av FoU. I sektoren inngår universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, øvrige læresteder, samt universitetssykehus.. Dette er et anslag basert på tall for FoU-personalet, regnskapsdata og oppgaver fra Statsbygg, se nærmere i boksen nedenfor. Det var i denne sektoren FoU-aktiviteten var mest preget av koronapandemien. I 2022 er det igjen beregnet vekst i FoU-utgiftene til lønn og annen drift (8 prosent), men prisstigningen spiser mye av veksten.
Helseforetakenes FoU utgjør over 6 prosent av total FoU
Basert på beregninger hadde I statistikken inngår helseforetakenes FoU i universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige helseforetak og private ideelle, sykehus)., eller spesialisthelsetjenesten FoU-utgifter på 5,8 milliarder kroner i 2022. Universitetssykehusenes FoU-utgifter utgjorde ifølge anslagene 4,6 milliarder kroner, mens øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus utførte FoU for nær 1,2 milliarder kroner i 2022.
Kraftig nedgang i FoU-andel av BNP
Det er et mål for norsk forskningspolitikk at FoU-utgiftene skal utgjøre 3 prosent av BNP, se regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Meld. St. 5 (2022–2023) (regjeringen.no). Mellom 2016 og 2020 var FoU-andelen av BNP over 2 prosent, men har siden gått ned. I 2022 er FoU-utgiftene beregnet å utgjøre 1,59 prosent av BNP og vi må helt tilbake til 2008 for å finne et lavere nivå (1,55 prosent). Nedgangen i FoU-utgiftenes andel av BNP henger sammen med at BNP har økt kraftig. Stor vekst i BNP gjør det vanskelig å nærme seg treprosentmålet, selv med realvekst i FoU-utgiftene.
Næringslivet står for veksten i FoU-årsverk
De foreløpige tallene viser at de forskningsutførende miljøene utførte om lag 53 500 FoU-årsverk i 2022, 1 600 flere enn i 2021. Næringslivet sto for nesten hele økningen i FoU-årsverkene med en vekst på 1 400 FoU-årsverk. Instituttsektoren hadde en vekst på i underkant av 200, mens det var en vekst på under 30 FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren.
Forskere sto for om lag 40 000 av FoU-årsverkene, resten ble utført av teknisk/administrativt personale. Det ble utført 1 100 flere forskerårsverk og nærmere 500 flere årsverk utført av teknisk/administrativt personale.
FoU-statistikken er en årlig statistikk basert på spørreundersøkelser til de forskningsutførende enhetene. Statistikken har flere detaljer i oddetallsår. I partallsår (2022) er den basert på fulle undersøkelser for næringslivet og instituttsektoren. For universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene utarbeides hovedtall basert på personaltall fra Forskerpersonalregisteret, utviklingen i FoU-årsverk og opplysninger fra årsregnskap. Tall for instituttsektoren er endelige, mens tall for næringslivet er foreløpige. Endelige tall for næringslivet og dermed for total FoU publiseres februar 2024.
2022-tallene for næringslivet er foreløpige og dermed usikre. Det mangler fullstendige oppgaver for enkelte foretak, og disse er derfor beregnet. Endelige 2022-tall blir publisert i februar 2024.
