Norges handelsbalanse er et mål for om vi går i over- eller underskudd i vare- og tjenestehandelen med utlandet. Handelsbalansen kalles derfor også for vare- og tjenestebalansen og består av de to delene varebalansen og tjenestebalansen.
Varebalansen er forskjellen mellom vareeksporten og vareimporten, og tilsvarende er tjenestebalansen forskjellen mellom tjenesteeksporten og tjenesteimporten.
Norges handelsbalanse (vare- og tjenestebalanse) overfor utlandet ser slik ut for årene 1978 til 2024:
Norge importerer varer og tjenester, og derfor er importen positiv. Men i figuren er den negativ for å framstille poenget med balansen mellom import og eksport av varer og tjenester.
Av figuren ser vi at
- Norge har hatt et overskudd på handelsbalansen for de fleste årene
- for årene 1986–1988 var det et underskudd på handelsbalansen, og det var det også i 2020
- for 2021–2024 økte overskuddet mye. Dette gjaldt særlig fra 2021 til 2022
Det har særlig vært varebalansen og her eksporten av råolje og naturgass som har sørget for overskuddet på handelsbalansen. 2021 er et av årene der særlig høy vekst i prisene på råolje og naturgass bidro til høye eksportinntekter og et stort overskudd på handelsbalansen. Dette fortsatte til 2022 da vi så et rekordhøyt overskudd på handelsbalansen. Også i 2023 og 2024 var råoljeprisene høye og overskuddet på handelsbalansen stort.
Har du lært om Realligningen utrykker sammenhengen mellom tilgangen på og bruken av varer og tjenester i økonomien. I realligningen må tilgangen være lik bruken.? Handelsbalansen er differansen mellom eksport- og importstørrelsene i realligningen. Du kan lære om realligningen i Kort introduksjon til realligningen.
Norges varebalanse – et historisk overblikk
I dette avsnittet ser vi på den delen av handelsbalansen som vi har tall for ganske langt tilbake i tid, og det er varebalansen. Vi har tall for Norges varehandel tilbake til 1835, men bare i fysisk mengde og ikke som verditall i kroner. Verditall for Norges import og eksport av varer overfor utlandet har vi tilbake til 1866.
Som du ser av figuren nedenfor, hadde Norge lenge et underskudd på varehandelsbalansen overfor utlandet, men har nå gjennom mange tiår hatt et overskudd. I figuren er varehandelen gitt som en andel i prosent av BNP er lik verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen. Vi sier gjerne at BNP er et mål på hvordan det går med økonomien fordi BNP måler hvor stor verdiskapingen er og hvordan den utvikler seg..
Denne figuren viser utviklingen i Norges import og eksport av varer som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra 1866 til 2024. Verdiene er oppgitt som prosentandel av BNP, og gir dermed et bilde av hvor stor betydning utenrikshandelen har hatt for norsk økonomi over tid. Tre arealer vises i diagrammet: Eksport (grønt areal) viser hvor stor andel eksporterte varer utgjør av BNP. Import (grått areal) viser hvor stor andel importerte varer utgjør av BNP. Blått areal viser handelsbalansen. Noen hovedpunkter fra figuren: I perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til 1980-tallet hadde Norge handelsunderskudd i varehandelen med utlandet, altså større vareimport enn vareeksport. Fra 1980-tallet og fremover har Norge stort sett hatt varehandelsoverskudd, særlig etter at oljeeksporten skjøt fart. Rundt 2022 vises et kraftig hopp i vareeksporten som andel av BNP. Importandelen for varer har vært mer stabil over tid, men har også variert.
Vil du lese mer om historien om Norges utenrikshandelsstatistikk med varer? Da kan du lese artikkelen Utarbeiding av utenrikshandelsstatistikk med varer – et historisk overblikk. I artikkelen finner du blant annet lenker til hvordan de første statistikkene over utenrikshandelen med varer i mengde, og så i verdi, var da de kom i henholdsvis 1839 og 1877.
Gjør oppgave B.
Rolsdorph, N, Rørhus, J.O. (2025, 15. januar). Redusert eksportverdi i 2024. ssb.no: https://www.ssb.no/utenriksokonomi/utenrikshandel/statistikk/utenrikshandel-med-varer/artikler/redusert-eksportverdi-i-2024 Statistisk sentralbyrå. (2025). Fakta om norsk økonomi. ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi Statistisk sentralbyrå. (2025). Fakta om norsk næringsliv. ssb.no: næringsliv: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv Statistisk sentralbyrå. (2025). SSB skole: Realligningen, BNP og utviklingen i norsk økonomi. ssb.no: https://www.ssb.no/ssb-skole/undervisningsopplegg/realligningen-inflasjon-bnp-og-norges-handel-med-utlandet Statistisk sentralbyrå. (2025, 15. mai). Nasjonalregnskap. ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap Wass, K. Å. (2025, 26. juni). Utarbeiding av utenrikshandelsstatistikk med varer – et historisk overblikk. ssb.no: https://www.ssb.no/utenriksokonomi/utenrikshandel/statistikk/utenrikshandel-med-varer/artikler/utarbeiding-av-utenrikshandelsstatistikk-med-varer--et-historisk-overblikk
